En vanlig problemstilling som fører til mye innsigelser på inkassosaker er at skyldner på et gitt punkt i inkassopågangen blir kjent med inkassosaken uten at ett eller flere lovpålagte kravbrev er mottatt. Når skyldner går inn i saken og tar kontakt med inkassoselskapet angående dette blir de gjerne konfrontert med dokumentasjon på at dette faktisk er sendt dog til feil adresse. Hvem har så ansvaret i slike tilfeller?

 Som en hovedregel vil vi si at det er skyldner sitt ansvar å melde i fra om ny adresse til fordringshaver og/ eller inkassoselskapet. Det er imidlertid mange forskjellige problemstillinger rundt temaet som vi går nærmere inn på nedenfor.

Hva sier inkassoloven?

Inkassoloven setter krav til at det skal sendes inkassovarsel og betalingsoppfordring skriftlig på papir (epost, sms og lignende er ikke på papir og dermed ikke tilstrekkelig). Loven setter kun krav at dette er sendt og ikke krav til at det skal mottas. Dette er ufravikelige krav i saker hvor skyldner har pådratt seg gjelden i egenskap av å være forbruker (forbrukerforhold).

Problemstillingen vedrørende inkassovarsel hvor inkassovarselet er påstått sendt men ikke mottatt har vært oppe til behandling i inkassoklagenemnda ved flere anledninger. I sak 209 2014 hos inkassoklagenemnda ble det henvist til lovforarbeidende til inkassoloven i Ot prp nr 2 (1987-88) side 57. Her har inkassoklagenmenda referert til følgende i lovforarbeidet:

 ” Departementets forslag innebærer at skyldneren får risikoen for forsinkelser i postgangen og for at varslene i det helekommer frem. (...) dette vil kun gjelde dersom varsel er avsendt på en betryggende måte, til en adresse hvor det er god grunn til å regne med å nå skyldneren. Hvis ikke fordringshaveren eller inkassatoren har holdepunkter for at skyldneren kan nås på annen adresse, må det normalt anses tilstrekkelig å sende varselet til den adressen som skyldneren har oppgitt til fordringshaveren. Er ingen adresse oppgitt, må det normalt anses tilstrekkelig å sende varselet til den adressen som er registrert av Folkeregisteret.”

Ovenstående tolkning av gjeldende lovgivning må anses som gjeldende rett på området da vi ikke er kjent med annen eller nyere rettspraksis fra domstolene. Det samme må anses å gjelde ved sending av betalingsoppfordring og andre lovpålagte brev hvor det ikke kreves forkynning via hovedstevnevitnet (for eksempel ved tvangssalg av bolig).

Hvilke krav er det til dokumentasjon på at brev er sendt?

Det er ingen krav i inkassoloven til å dokumentere at krav er sendt ved å kreve at sendinger gjøres rekommandert. Det ansees som tilstrekkelig å sannsynliggjøre at lovpålagte brev er sendt ved å fremskaffe kopi, gjerne i kombinasjon med loggutskrifter eller lignende. Det har også vært tilfeller hvor loggutskrifter i seg selv har blitt vurdert som tilstrekkelig sannsynliggjøring.

Du har et ansvar for å varsle om adresseendringer!

Som en hovedregel er det med andre ord skyldners ansvar å varsle fordringshaver og/ eller inkassoselskapet om endring av adresse. Det er uansett tilstrekkelig dersom du kun har meldt adresseendring til fordringshaver som er den rette eier av kravet da god inkassoskikk medfører at denne har korresponderende plikt med inkassoselskapet. Vi oppfordrer alle til å sende flest mulig meldinger i forbindelse med inkassoselskap med e-post slik at du kan sannsynliggjøre i ettertid at dette faktisk er sendt.

Meld alltid flytting til folkeregisteret!

Du har uanhengig av inkassolovgivningen plikt til å melde adresseendringer til folkeregisteret. Dersom kreditor eller inkassoselskapet blir kjent med at du ikke kan nås på den adressen de benytter er dette den naturlige kilden å søke opp ny adresse i og vil normalt være omfattet at kravet til å utøve inkassovirksomhet i henhold til god inkassoskikk.

Videresending av posten etter flytting.

De fleste som flytter benytter i en periode etter flyttingen postens tjenester om videresending av post som er sendt til den gamle adressen. Forsinkelser og den lille ekstra risikoen for bortkommet post ved slik videresending er det skyldner som må bære risikoen for.

Inkassoselskapet er alltid forpliktet til å følge god inkassoskikk!

Mange fordringshavere og inkassoselskap benytter en påskrift på sine brev hvor påskriften typisk er ”ettersendes ikke ved varig adresseendring men tilbakesendes til avsender med melding om ny adresse” eller lignende. I slike tilfeller tar selvsagt fordringshaver og inkassoselskap på seg ansvaret for å faktisk sørge for at adressen endres hos dem ved mottak av slik post i retur samt at brevet sendes på nytt til korrekt adresse. Dersom fordringshaver eller inkassoselskapet ikke retter seg etter slike opplysninger om ny adresse er det i strid med god inkassoskikk og gjør at de mister sin rett til å få dekket inkassosalær. Et praktisk problem i slike tilfeller er imidlertid at det er lite sannsynlig at skyldner vil få en innrømmelse fra fordringshaver eller kreditor på at slik mottak av returpost har forekommet.

 Dersom videresendingsperioden er utløpt og/ eller posten av andre grunner ikke kjenner din nye adresse vil brevet bli returnert til avsender. I slike tilfeller vil kravet til god inkassoskikk medføre at det er rimelig å forvente at inkassoselskapet foretar søk mot folkeregisteret for å finne din nye adresse.

Mange problemstillinger må avgjøres ved skjønn. Bruk inkassoklagenemnda!

Ved adresseproblematikk er få saker like og mange forskjellige tvister kan oppstå i forhold til hvem som har opptrådt klandreverdig. I mange saker står inkassoselskapet på at de har rett, dels fordi de faktisk mener at de har rett. I tilegg tør vi påstå at en del inkassoselskap til dels gjør dette fordi de av erfaring vet at de fleste skyldnere gir seg etter hvert i saker som er litt mer tvilsomme.

I slike tilfeller hvor du mener at inkassosleskapet har opptrådt klandreverdig og ikke har krav på å få dekket inkassosalær oppfordrer vi alle våre lesere til å benytte seg av inkassoklagenemnda. Klag inn saken så fort som mulig etter at inkassoselskapet har avvist din klage dersom du fortsatt mener at innsigelsen på inkassosalæret er rettmessig. Det koster ingenting å klage til inkassoklagenemnda og inkasso saken skal som en hovedregel settes i bero. Dersom hovedstol ikke er omtvistet og fortsatt står ubetalt så kan det igangsettes rettslig inndriving av denne delen av kravet selv om det sjelden er en praksis som benyttes.