Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Har kreditor sendt saken til riktig forliksråd?

Hva betyr verneting?

Verneting er betegnelsen på den rettskrets hvor en sak skal reises, typisk en sak som skal behandles i forliksrådet eller tingretten. Det alminnelige verneting er der den saksøkte har sitt bosted, er saksøkte et foretak er det foretakets hovedkontor som er rett verneting. I inkassosammenheng er temaet veldig aktuelt i forhold til hvilket forliksråd en sak skal sendes til. Artikkelen er derfor hovedsaklig retten mot valg av verneting i saker som gjelder pengekrav basert på vanlige avtalerettslige prinsipper som skal bringes inn til forliksrådet.

Hva er rett verneting i din sak?

Dersom en kreditor ønsker å bringe inn et pengekrav den mener å ha mot deg til forliksrådet så er hovedregelen at det alminnelige vernetinget skal benyttes, det vil si innklagedes hjemstedskommune. Det er imidlertid en mulighet for å avtale annet verneting skriftlig på forhånd. En slik avtale kan være et tillegg til det alminnelige vernetinget eller være avskjærende. Med dette menes det at ordlyden i avtalen om alternativt verneting avgjør om det alternative vernetinget er å anse som et tilleggs alternativ eller en erstatning for det alminnelige vernetinget.

Det er ikke uvanlig at spesielt større foretak benytter muligheten til å avtale et verneting som passer dem bra i sine avtaler med forbrukere. Det vanligste i slike sammenhenger er å benytte Oslo som avtalt verneting. Dette gjøres av flere årsaker, det kan være fordi foretaket har nærliggende tilhørighet til vernetinget. Andre årsaker kan være at det antas at kompetansen til forliksrådene i større byer er bedre enn på små steder og/ eller at det er lettere å skaffe kompetente advokater eller møtefullmektige til å representere kreditor.

Alternativt verneting kan være både en fordel og ulempe for forbruker

I enkelte tilfeller kan det være en fordel for forbruker å få behandlet sin sak av et større forliksråd fremfor forliksrådet i innklagedes aktuelle kommune. Dette kan være fordi et større forliksråd ofte har bedre kompetanse og erfaring enn et lite lokalt forliksråd. Dersom man frykter at det lokale forliksrådet har forutinntatte holdninger til innklagede av ulike årsaker, kan det også være fordelaktig å få saken sin opp i et alternativt forliksråd.

I de aller fleste tilfeller er det imidlertid ønskelig for innklagede å få saken sin opp i sitt lokale forliksråd av praktiske og økonomiske årsaker. I saker for det lokale forliksråd så kan ofte den innklagede oppfattes som mer troverdig spesielt hvis forliksrådet ikke har noen negative erfaringer/ inntrykk av innklagede fra før av.

Du kan slippe personlig møteplikt ved alternativt forliksråd

Når man er innklaget til forliksrådet har man møteplikt så lenge møtet er i egen kommune eller en kommune som grenser til egen kommune. Dersom møte i forliksrådet foregår i annen kommune enn dette gjelder fortsatt møteplikten men denne er ikke lenger personlig. Du kan med andre ord få en annen person til å møte for deg uten at du selv trenger å vise deg i forliksrådet. Du kan dermed sende advokat eller benytte deg av en av forliksrådets faste møtefullmektige. En advokat er selvfølgelig alltid å foretrekke men er et vesentlig dyrere alternativ enn forliksrådets egne møtefullmektige som gjerne kun tar et rettsgebyr for jobben.

Mange forbrukere synes det er svært ubehagelig å måtte møte opp i forliksrådet, ikke nødvendigvis bare ubehaget med selve møtet men også det å måtte ta seg fri fra jobb og informere arbeidsgiver om at man er innklaget til forliksrådet opplever noen som ubehagelig. Husk at selv om du har personlig møteplikt så har du fortsatt rett til å ha med deg advokat i forliksrådet (motparten skal varsles minst en uke i forveien). Du kan eventuelt ta med deg ektefelle, samboer, søsken eller et familiemedlem i rett oppad eller nedadgående linje som medhjelper i møtet i forliksrådet.

Når saken er sendt til feil vernetinget

Forliksrådets sekretariat skal undersøke at formelle krav er oppfylt når de mottar en forliksklage, deriblant at riktig verneting er benyttet. Dette er vanligvis ikke noe problem når innklagede ikke har benyttet et alternativ til det alminnelige vernetinget da forliksrådet nok vil reagere på dette og be klager dokumentere at det er avtalt alternativt eller avskjærende verneting dersom dokumentasjon ikke er vedlagt forliksklagen. Dersom en forliksklage er sendt til det alminnelige vernetinget vil nok ikke forliksrådet reagere selv om det i forutgående avtale er avtalt avskjærende verneting. Forliksrådet har da normalt ikke forutsetninger til å vite at annet er avtalt og forliksrådet vil sansynligvis la saken gå dersom du ikke protesterer fordi du har interesse av å få saken opp i annet verneting.

Ta vare på dine egne interesser

Ikke sjeldent har foretak i sine standard avtaler avtalt et fast verneting, typisk Oslo. Ofte gjør dette uten at noen tenker noe mer på dette og det inngås avtale med inkassobyrå som skal drive inn selskapets fordringer på bakgrunn av avtaler hvor det er avtalt avskjærende verneting. Vær oppmerksom på at små forskjeller i formulering kan skille alternativt verneting fra avskjærende verneting. Ved alternativt verneting er det opp til klager å avgjøre om det benyttes alternativt verneting eller det alminnelige vernetinget.

Dersom du som innklaget finner ut at en sak er sent til feil verneting så kan du bruke dette til å ivareta egen interesse ved å kreve overføring av saken til riktig verneting dersom du finner dette hensiktsmessig som diskutert tidligere i artikkelen. Det å få saken overført til annet verneting kan også bidra til å trenere saken noe dersom det eneste du trenger er litt tid på deg for å gjøre opp et rettmessig krav som er sendt til forliksrådet.

Vi gjør oppmerksom på at artikkelen ikke er fullstendig i forhold til temaet verneting og er først og fremst skrevet med tanke på inndriving av pengekrav basert på vanlig avtalerettslige prinsipper. Temaet er mer omfattende og vi anbefaler at du setter deg inn i tvistelovens kapittel 4 og relevante lov forarbeider og rettskilder. Vær spesielt oppmerksom på reglene i tvistelovens § 4-5 selv om dette sjeldent kommer til anvendelse i pengekrav basert på vanlig avtalerettslige prinsipper.  Ellers tar vi forbehold om feil i artikkelen og gjør forøvrig oppmerksom på vår generelle ansvarsfraskrivelse.

Søk i artikler: