Når det kommer post fra namsmannen forstår de aller fleste at nå er det alvor og tar seg endelig mot til å se på hva de kan gjøre for å unngå ytterlige ubehageligheter. Mange som får brev fra namsmannen for første gang opplever ekstra frykt rett og slett fordi de ikke vet eller forstår hva brevets innehold faktisk innebærer for dem. Mange er redde for at namsmannen kommer hjem og tar TV, møbler og annet innbo mens andre er redd for at bil og bolig skal bli tvangssolgt.

Det kan være flere årsaker til at du får brev fra namsmannen. Det kan være begjæring om tilbakelevering av bil i forbindelse med misligholdt billån, begjæring om tvangssalg av bil, båt eller lignende (tvangssalg av bolig foregår via Tingretten men dokumenter forkynnes likevel av namsmannen). Begjæring om utkastelse ved misligholdte innbetalinger av husleie er en annen mulig årsak. For de aller fleste er det nok imidlertid foreleggelse av begjæring om utlegg som er årsaken første gang de mottar post fra namsmannen. Dette betyr at en kreditor har et såkalt tvangsgrunnlag for sitt krav og du har unngått å reagere på de lovpålagte varsler som skal være sendt.

En utleggsforretning innebærer rett og slett at kreditor ønsker å sikre sitt krav mot deg og eventuelt tvangsinndrive dette senere. Normalt ønsker de trekk i din lønn/ trygd og/ eller pant i din bolig, bil eller andre formuesgoder. Det er med andre ord ikke snakk om å tvangsselge eiendeler i denne omgang, kun å sikre seg pant i dine formuesgoder. Avholdelse av utleggsforretning kan medføre at det ilegges trekk i din lønn og arbeidsgiver blir således klar over dine gjeldsproblemer. En avholdt utleggsforretning medfører normalt også en registrering i utleggsregisteret hos Løsøreregisteret som i praksis er en betalingsanmerkning. Disse konsekvensene ønsker de fleste å unngå og lurer dermed på om det er muligheter for å få en avdragsordning hos namsmannen. I de fleste tilfeller er dette for sent mens det finnes unntak.

Betalingsutsettelse på uomtvistet krav som ikke er rettskraftig

Dersom kravets rettmessighet ikke er endelig avgjort i domstolene eller i form av signering av gjeldsbrev så kan kreditor likevel begjære utlegg uten at saken har vært til behandling i rettsapparatet (normalt forliksrådet) dersom saken ikke er omtvistet. Et slikt krav er tvangskraftig men ikke rettskraftig. Det betyr at du kan kreve saken behandlet i forliksrådet både før og etter at det er avholdt utleggsforretning dersom du har en saklig innsigelse. Dersom din sak gjelder en slik begjæring så har du rett til å kreve at namsmannen anmoder saksøker (kreditor, normalt via inkassoselskapet) om å sette seg i kontakt med saksøkte for å komme til en minnelig løsning eller avtale nedbetalingsavtale. De aller fleste saksøkere vil nok avvise en slik anmoding men vi nevner muligheten likevel da det kan være verdt forsøket. Denne muligheten gjelder imidlertid ikke når tvangsgrunnlaget er rettskraftig.

Husk at dersom utleggsbegjæringen gjelder en uomtvistet sak som ikke er rettskraftig så kan du sette utleggsforretningen i bero ved å kreve behandling i forliksrådet. Du kjenner igjen en slik sak ved at det henvises i begjæringen til tvangsfullbyrdelsesloven 7-2(f). Du må i så fall fremme en relativt saklig innsigelse for å stoppe utleggsforretningen i påvente av behandlingen i forliksrådet. Dersom du frifinnes i forliksrådet så vil utleggsforretningen naturligvis falle bort. Selv om du taper i forliksrådet så har du ”kjøpt” deg en utsettelse mens saken har vært til behandling i forliksrådet mot gebyret til forliksrådet på kr 860,- pluss eventuelle gebyr til kreditors møtefullmektig. En slik behandling i forliksrådet tar typisk 2-3 måneder men kan gå både raskere og senere.

Du kan kreve betalingsutsettelse ved forbigående betalingsvansker

Det er naturlig at det er betalingsproblemer som er årsaken til at en utleggsbegjæring sendes av kreditor eller inkassoselskapet. Betalingsproblemer er således ikke årsak alene nok til å kreve utsettelse eller avdragsordning ved saker hos namsmannen. Det finnes imidlertid et unntak i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-12 der betalingsproblemene er forbigående på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller andre særlige forhold. I slike tilfeller kan du kreve utsettelse i form av nedbetalingsavtale ved å betale en femtedel av kravet og deretter betale ned resterende i avdrag etter namsmannens bestemmelse.

Det er langt i fra automatikk i at du får innvilget et slikt krav. Du må selv ta initiativ ved å begjære en slik utsettelse med henvisning til denne hjemmel og må fremlegge dokumentasjon på at problemene er forbigående. Det antas at namsmannen vil kreve at situasjonen har oppstått relativt nylig og at det sannsynliggjøres at det er ”lys i tunellen” ved at situasjonene vil bli normal igjen i overskuelig fremtid.

Plutselig alvorlig sykdom hos deg selv eller den nærmeste familie er et eksempel hvor dette kan kreves, men husk at det må sannsynliggjøres at problemene er forbigående, ikke bare oppstått relativt nylig men også vil løse seg i nærmeste fremtid. Uventet arbeidsledighet er et annet typisk eksempel, spesielt dersom du kan vise til at du allerede er i ny jobb eller skal begynne i ny jobb og har mistet hele eller deler av inntekten i en kortere periode på noen måneder som er årsaken til betalingsproblemene. Dersom slike forbigående problemer har varighet under ett halvt år så bør det være gode muligheter for at ditt krav innfris, jo lenger tid problemene har vart/ vil vare jo mindre mulighet til å få gjennomslag for ditt krav ved henvisning til denne hjemmelen.

Saksøker har i tilegg rett til å uttale før namsmannen tar en beslutning men det er namsmannen som tar den endelige beslutningen. Det vil nok tale til din fordel at du har holdt kreditor informert til en hvis grad før begjæringen men det er langt i fra noe absolutt krav. Husk at du uansett må betale en femtedel av kravet omgående ved innvilgelse av et slikt krav og resterende i avdrag. Denne muligheten gjelder ved alle former for begjæring om tvangsdekning.

Lovteksten i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-12:

”Dersom saksøkte i en sak om tvangsdekning er kommet i forbigående betalingsvansker på grunn av sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold, kan namsmannen etter begjæring fra saksøkte beslutte utsettelse av saken når saksøkte betaler en femtedel av saksøkerens samlede krav og forplikter seg til å betale det resterende i månedlige avdrag etter namsmannens bestemmelse. Før namsmannen beslutter utsettelse, skal saksøkeren gis anledning til å uttale seg. Dersom et avdrag ikke betales i rett tid, bortfaller utsettelsen. Ny utsettelse kan bare gis dersom det foreligger særlige grunner.
Blir fullbyrdelsen utsatt, skal partene og andre som er varslet om fullbyrdelsen underrettes.”

Må ikke forveksles med gjeldsordning

Innholdet i denne artikkelen må på ingen måte forveksles med en gjeldsordning etter gjeldsordingsloven, en prosess som ellers foregår ved hjelp av namsmannen. Gjeldsordning har ikke en direkte sammenheng med tvangsfullbyrdelse og er en mulighet for skyldnere i helt motsatt tilfeller, nemlig for personer med langvarige gjeldsproblemer uten mulighet for løsning i overskuelig fremtid.