En fraværsdom, også kalt uteblivelsesdom, betyr at du er dømt i henhold til klagers påstand selv om du ikke har vært til stede i rettsmøtet. I denne artikkelen fokuserer vi kun på fraværsdom i forliksrådet i inkassosammenheng hvor bruken av fraværsdom er mest normal.

Fraværsdom er en noe omdiskutert ordning da mange mener at det strider i mot viktige rettsprisipper om at man ved ordningen i praksis kan dømmes uten rettergang, noe som gir generelt svært dårlig rettsikkerhet ved behandling i forliksrådet. Man blir riktignok innkalt men i tilfeller hvor innklagede uteblir blir det ikke gjort forsøk på å få tak i innklagede eller få avklart hvorfor innklagede uteblir. Det er også utallige tilfeller av at innkallingen av forskjellige årsaker ikke har kommet frem til innklagede. Samlet sett er ordningen tvilsom i henhold til mange grunnleggende rettsprinsipper, uten at man kommer noen særlig vei med dette som skyldner i inkassosaker hvor man har fått en fraværsdom i forliksrådet.

I teorien har forliksrådet en viss plikt til å undersøke at et krav er tilstrekkelig opplyst ved at sakens grunnlag er tilstrekkelig også når skyldner ikke gir tilsvar eller ikke møter. I praksis viser det seg at forliksrådene konsekvens avsier fraværsdom i saker hvor innklagede ikke avgir tilsvar på et pålegg og tilsvar på en forliksklage innen 14 dager.

Konsekvens ved en fraværsdom

Når det er avsagt en fraværsdom, eller uteblivelsesdom som det tidligere ble kalt, så innebærer det i forbindelse med et pengekrav at innklagede dømmes til å betale i henhold til klagers påstand (det som denne krever i forliksklagen). Dette medfører at klager får et tvangsgrunnlag når betalingsfristen i dommen er utløpt som fører til at denne kan gå videre med kravet og begjære utlegg for å få trekk i lønn eller pant i formuesgoder. En dom i forliksrådet gir også kravet en ny foreldelsesfrist på 10 år og fører normalt til en betalingsanmerkning som blir stående til kravet er betalt eller anmerkningen foreldes.

Fraværsdommen blir rettskraftig når ankefristen utløper og tvangskraftig når (oppfyllelsesfristen) i dommen utløper. Tvangskraft betyr at klager kan sende begjæring om utlegg i saken selv om dommen ennå ikke er rettskraftig. Både oppfyllelsesfristen og ankefristen løper fra datoen som settes som forkynnelsesdato for dommen, denne dato er ofte etter at innklagede har mottatt dommen og er på normalt 14 dager. En fraværsdom kan med andre ord sendes til namsmannen for å ta utlegg selv om den ikke er rettskraftig. Dersom en sak hvor det er sendt utleggsbegjæring ankes så kan saksøkte be om at behandlingen av utleggsbegjæringen utsettes til ankesaken er avgjort. Det er viktig å legge merke til at det er saksøkte som må ta et slikt initiativet i forbindelse med en utleggssak hos namsmannen.

Det er vanskelig å få gjenopptatt en fraværsdom etter at ankefristen er utløpt, spesielt dersom det er forhold på skyldner som ellers er forklarlige. For eksempel en lengre ferietur mens prosessen har pågått eller på grunn av årsaker nevnt under.

Hvorfor er vi kritiske til ordningen med fraværsdom?

Vi ser på daglig basis at skyldnere får avsagt fraværsdom mot seg på krav som de ikke er enige i. Årsaken til at de ikke har møtt i forliksrådet er mange men de vanligste årsakene vi kommer bort i er som følger:

• Pålegg om tilsvar eller innkalling til møte i forliksrådet er ikke kommet innklagede i hende av forskjellige årsaker.
• Innklagede føler avmakt mot det de oppfatter som en mektig kreditor og et formelt og dømmende system. Har gjerne følt at de har blitt overkjørt av kreditor tidligere i prosessen og ikke har noe å komme med på bakgrunn av helt eller delvis feilaktige uttalelser fra kreditor eller inkassobyrå. De tør rett og slett ikke å møte opp.
• Innklagede føler at kravet er urettmessig men antar at kreditor, inkassobyrå og forliksrådet er så mektige at de ikke hadde gjort dette hvis de ikke hadde retten på sin side.
• Innklagede er rett og slett for syk og har manglende evne til å ta vare på egne interesser. De klarer å gjennomføre dagligdagse oppgaver men påkjenningen med å møte i forliksrådet blir rett og slett så stor at de ikke klarer å møte.
• Frykt for å møte fordommer mot egen situasjon i forliksrådet. Har gjerne negative erfaringer fra tidligere eller har hørt ”skrekkhistorier”. Fra andre.
• De klarer rett og slett ikke å ta inn over seg budskapet i en forliksklage når de mottar et pålegg om tilsvar.
• Konvoluttskrekk. Mange tør rett og slett ikke å åpne eller lese post, gjerne som en beskyttelsesmekanisme ved allerede eksisterende gjeldsproblemer. Selv om en person har gjeldsproblemer betyr det ikke at disse også kan motta urettmessige krav.

Ovenstående er bare eksempler på hva som kan være årsaken til at innklagede ikke møter opp i forliksrådet. Det er utallige eksempler på at det som ellers er lovlydige mennesker som betaler sine regninger i tide kommer hjem etter å ha vært bortreist i lang tid, kommer hjem til en rettskraftig uteblivelsesdom i posten. Slike mennesker har gjerne tatt de forutsetninger som er normale å ta på forhånd som å betale kjente kreditorer på forhånd og/ eller ordnet med avtalegiro eller e-faktura før reise slik at de kan ivareta sine forpliktelser fra der de befinner seg.

Den siste tiden har det for øvrig vært avdekket at Norske inkassobyrå som Oslo Credittservice AS og Norkreditt AS, som nå har mistet sin inkassobevilling, har over lang tid har utnyttet ordningen med forliksrådet for å få fraværsdom på tvilsomme krav. Dette gjelder tusenvis av saker og er et viktig praksis eksempel på hvor sårbar ordningen er.

Det er med mange ord mange som blir dømt til å betale relativt store urettmessige pengekrav uten en rettferdig rettergang. Forliksrådene tar i praksis alle nedlagte påstander fra kreditorene for god fisk dersom innklagede ikke gir tilsvar på en forliksklage. Ordningen er med andre ord absolutt moden for en endring. I mellomtiden er det viktig for våre lesere som er innklaget til forliksrådet at de forstår viktigheten av å gi tilsvar og møte opp i forliksrådet. Selv om du taper i forliksrådet så kan du anke saken videre til et mer kompetent organ som tingretten.

Dersom du har mottatt en forliksklage som du mener er feil bør du alltid sørge for å gi tilsvar til forliksrådet samt møte opp i forlikrådet. Du kan finn mange gode artikler som berører mange aktuelle problemstillinger i forbindelse med inkassopågang, forliksrådet og rettslig pågang forøvrig her.