Dersom du er på etterskudd med dine økonomiske forpliktelser så har du gjerne opplevd at kravet baller på seg med purregebyr, inkassosalær og renter. Men hvor mye er det egentlig lov å kreve i forsinkelsesrenter? Er det fritt frem eller er dette lovregulert?

Det er fastsatt i egen lov, lov om renter ved forsinket betaling, hvor mye det er anledning til å kreve i forsinkelsesrenter og når dette kan kreves. Det fastsettes hvert halvår hvor mye forsinkelsesrentesatsen for neste halvår skal være, og forsinkelsesrenten som settes skal være gjeldende styringsrente på fastsettelsestidspunktet, med et tillegg på 8 prosentpoeng i tillegg til styringsrenten.

I første halvår 2019 ble forsinkelsesrenten fastsatt til 9,50%. Dette som et resultat at styringsrenten pr. 1.1.2020. var på 1,50 % og med et tillegg på 8 prosentpoeng, så ble forsinkelsesrenten dermed 9,50 %.

Dersom det er avtalt en høyere rente enn forsinkelsesrentesatsen før kravets forfall, så kan denne rentesatsen benyttes. Dette er i dag typisk ved mislighold av kredittkortgjeld og forbrukslån som gjerne har langt høyere rente.

For at det skal kunne beregnes forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven så må en avtalt forfallsdato være oversittet før det kan beregnes forsinkelsesrenter.

Dersom det ikke er avtalt en forfallsdato, så må kreditor selv ta initiativ til å bringe kravet til forfall ved påkrav eller faktura. I slike tilfeller kan forsinkelsesrenter ikke beregnes før denne forfallsdatoen er oversittet med 30 dager. Det kan da beregnes forsinkelsesrenter fra dag 30 etter forfall.

Denne begrensningen som gjør at det ikke kan beregnes forsinkelsesrente før det er gått 30 dager, påvirker ikke skyldners plikt til å dekke eventuelt purregebyr og inkassosalær.

Utvikling i forsinkelsesrenten de siste årene:

Periode start:	Periode slutt:	Forsinkelsesrentesats:
01. januar 2020	- 30. juni 2020	9,50 %
01.juli.2019	- 31. desember 2019	9,25 %
1. januar 2019	- 30. juni 2019	8,75 %
01.juli.2018	- 31. desember 2018	8,50 %
1. januar 2018	- 30. juni 2018	8,50 %
01.juli.2017	- 31. desember 2017	8,50 %
1. januar 2017	- 30. juni 2017	8,50 %
01.juli.2016	- 31. desember 2016	8,50 %
1. januar 2016	- 30. juni 2016	8,75 %
01.juli.2015	- 31. desember 2015	9,00 %
1. januar 2015	- 30. juni 2015	9,25 %

 

I næringsforhold kan det kreves standardkompensasjon i tillegg til forsinkelsesrenter.  

På grunn av EU regler så har Norge også måtte ta inn i forsinkelsesrenteloven en bestemmelse om standardkompensasjon for inndrivingskostnader i tillegg til forsinkelsesrenter. Denne kompensasjonen skal tilsvare 40 Euro og omregnes til en fast sats i norske kroner i forbindelse med den halvårlige justeringen av forsinkelsesrenten.

I første halvår 2020 er standardkompensjonssatsen på kr 400,-.

Standardkompensasjon kan kun kreves i næringsforhold. Det betyr at skyldner i egenskap av å være forbruker ikke kan kreves for dette ekstra gebyret.

Det som er spesielt med standardkompensasjon er at dette kan legges på kravet samme dag som det er anledning til å kreve forsinkelsesrente. Det vil si dagen etter forfall eller 30 dager etter forfall, avhengig av om det er avtalt forfallsdato eller kreditor har måtte bringe kravet til forfall.

Dette ble innført fordi EU hadde sett seg lei på at næringsdrivende spekulerte i å oversitte fastsatte betalingsfrister. Dette er dermed et sterkt virkemiddel som norske næringsdrivende kan benytte mot sine.

Det kan ikke kreves både standardkompensasjon og utenrettslige inkassoomkostninger som purregebyr og inkassosalær. Det kan til enhver tid ikke beregnes mer enn det som det kan kreves enten i maksimalt inkassosalær eller standardkompensasjon. Det betyr at det alltid kan kreves kr 390,- etter forfall, men kravet kan ikke øke mer før maksimalt inkassosalær på kravet overstiger dette beløpet.

Kan det kreves forsinkelsesrente av inkassoomkostninger?

Det kan kreves forsinkelsesrenter av purregebyr eller inkassosalær. Siden dette ikke er omkostninger som det ikke regnes etter forsinkelsesrenteloven at det er avtalt forfall på forhånd, så kan det ikke begynne å løpe forsinkelsesrenter av slike omkostninger før betalingsfristen på krav på inkassoomkostninger er oversittet med 30 dager.

Ved hver økning av inkassoomkostninger, for eksempel ved økning fra lett til tungt salær så må det gå nye 30 dager etter at betalingsfristen som ble gitt ved økningen er forfalt, før det kan beregnes forsinkelsesrenter av det ekstra påløpte salæret.

Når det gjelder renter av rettslige omkostninger, slik som gebyr til forliksråd eller namsmannen ved utleggsforretning, så kan det beregnes forsinkelsesrenter av dette.

Forsinkelsesrente er ikke rentebærende.

Det kan ikke beregnes rentes- rente av forsinkelsesrenter. Det er således kun det opprinnelige kravet og påløpte utenrettslige og rettslige omkostninger, som det kan beregnes videre forsinkelsesrente av.

Foreldelse av renter.

På et krav med 10 år foreldelsesfrist, slik som et gjeldsbrev, dom eller avholdt utlegg, og som er påløpt etter at et oppfyllelsesfristen i et slikt tvangsgrunnlag løp ut, foreldes løpende etter 3 år.

Eksempel:

Det begjæres utlegg på et fakturakrav hvor utleggsforretningen avholdes 2 år etter kravets forfall. Dette fører til at påløpte renter frem til denne dato stadfestes og sikres mot foreldelse i 10 år. Renter som påløper etter denne utleggsforretningen derimot foreldes løpende etter 3 år selv om hovedkravet foreldes først etter 10 år.

Det betyr at dersom kreditor ikke har igangsatt nye rettslige skritt 5 år etter avholdt utleggsforretningen, samt at skyldner ikke har brutt foreldelsen av renter ved erkjennelse i denne perioden, så er krav på forsinkelsesrenter for de 2 første årene etter avholdelse av utleggsforretningen foreldet.

Det kan i slike saker kun kreves forsinkelsesrenter for de siste 3 årene og renter som dermed er påløpt etter utleggsforretningen, men er mer enn 3 år gamle foreldes fortløpende.

Det samme gjelder ved et gjeldsbrev. Selv om foreldelsesfristen er 10 år på et gjeldsbrev, så foreldes renter løpende etter 3 år. På et 5 år gammelt gjeldsbrev, hvor det ikke er igangsatt fristavbrytende tiltak eller skyldner slev har brutt foreldelse ved erkjennelse, så kan det dermed kun beregnes renter for de siste 3 årene.

Temaet foreldelse av renter er ytdypet ytterligere i denne artikkelen.