Svart vårt er tydelig JA, du kan og bør kreve utleggstrekket nedsatt hvis du har unormal høy strømregning.

Vinteren 2021/ 2022 har vært preget av særdeles høye strømpriser, noe som ikke er tatt hensyn til når livsoppholdssatsene ved utleggstrekk som gjelder fra 1.7.2021. ble fastsatt. Disse satsene justeres årlig etter konsumprisindeksen. Spørsmålet mange av våre lesere dermed stiller seg er hvorvidt de kan kreve å få nedtatt løpende utleggstrekk i lønn eller trygd på grunn av høye strømpriser.

Når det skal fastsettes et utleggstrekk skal det tas hensyn til boutgifter samt nødvendige midler til livsopphold. Utgifter til strøm regnes ikke som boutgifter, men noe som skal dekkes av midler avsatt til livsopphold. Gjeldende livsoppholdssatser er veiledende, men skal som en hovedregel følges. Dersom de avvikes, må dette begrunnes av namsmyndighetene som fastsetter/ endrer trekket.

Siden de uventede høye strømprisene må anses som en del av nødvendige utgifter til livsopphold, samt at forbruket kun i begrenset grad kan reduseres, er vår klare oppfatning at namsmyndighetene kan ta hensyn til de unormalt høye strømprisene når det fastsettes ellers foretas endringer i utleggstrekk. Skyldner bør i slike tilfeller få beholde et forholdsmessig høyere beløp til nødvendig livsopphold.

Skyldner må være forberedt på å redegjøre for historiske og nåværende strømutgifter/ forbruk ovenfor namsmyndighetene for at dette skal hensyntas, men det bør samtidig være åpenbart for namsmyndighetene at dette er en vesentlig økt kostnad for de aller fleste i vinter, og de bør ikke være for pirkete på dokumentasjonen.

Det er fra kreditors ståsted rimelig å forvente at en slik økning i avsetninger til livsopphold, på grunn av økte strømpriser, er i et begrenset tidsrom, typisk frem til våren, da det ikke er åpenbart at de unormalt høye prisene vil fortsette utover sommeren.

Husk at dersom du har ektefelle eller samboer så vil også de ekstraordinære høye strømutgiftene deles på to, vel og merke hvis den andre parten har nødvendige midler til å forsørge seg selv.

Hva sier loven?

Dekningsloven gir kreditor via begjæring til namsmannen etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven rett til å utlegg i lønn, trygd eller lignende. Før trekk tas skal det tas hensyn til hva skyldner trenger til underhold av skyldner og skyldners husstand. Dette går frem av dekningsloven § 2-7.

Ovenstående er ytterligere presisert i egen forskrift som er «forskrift om livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk». Her spesifiseres det at skyldner har krav til å beholde nødvendige midler til bolig og livsopphold før det kan tas utlegg i resterende i form av utleggstrekk. Det er fastsatt faste satser, men disse kan avvikes i.h.t. forskriftens § 2, noe vi tydelig mener kan gjøres gjeldene ved de unormalt høye strømutgiftene.

Hvordan argumentere ovenfor namsmannen dersom de nekter å justere utleggstrekket?

Av erfaring vet vi at ikke alle namsmenn er like medgjørlige på spørsmål om å avvike fra de fastsatte livsoppholdssatsene. Spørsmålet er hvordan man argumenterer i slike tilfeller?

Dette er ikke lett, spesielt ikke når man har erfaring fra tilsvarende. Det er allment kjent at vi har unormalt høye strømpriser vinteren 2021/ 2022 og namsmennene kan umulig unngått å ha fått dette med seg.

Det som da er viktig er å poengtere at namsmannen har mulighet til å fravike de fastsatte satsene når det er rimelig behov for det, jamfør forskriftens § 2. Videre er det å få namsmannen til å forstå at gjeldende livsoppholdssatser ble fastsatt på bakgrunn av konsumprisindeksen før strømprisene føk i taket. Dermed er dette et rimelig unntak som har hjemmel i gjeldende forskrift.

Hvis namsmannen fortsatt ikke gir seg, så er det mest riktige alternativet å begjære endring til tingretten med den samme argumentasjonen. Begjæringen fremmes til namsmannen som er pliktig til å bringe den videre til tingretten.

Problemet med en slik begjæring til tingretten er at skyldner må betale ett rettsgebyr, noe som i 2022 utgjør kr 1223,-. For et gjeldsoffer som allerede er trukket for mye i sin inntekt kan dette bli til et uoverkommelig hinder.

Alternativer man sitter igjen med da er å klage på namsmannen til politisjefen i distriktet eller Sivilombudsmannen.

Bruk av media dersom du er villig til å eksponere deg selv er også veldig ofte nyttig og hjelper ikke bare deg selv, men andre i samme situasjon til å få belyst problemstillingen.