En ubetalt regning kan føre til inkasso, men hvor lang tid tar det egentlig før en sak havner der? For forbrukere i Norge er dette regulert av strenge lover, spesielt inkassoloven. Denne artikkelen forklarer stegene fra en regning forfaller til den går til inkasso, og hva begrepene inkassovarsel, betalingsoppfordring og rettslig pågang betyr. Vi tar utgangspunkt i at en sak går til inkasso når inkassovarselets betalingsfrist har løpt ut og arbeidet med å overføre saken til inkasso starter, noe som formaliseres med en betalingsoppfordring.

Hva skjer når en regning ikke betales?

Når du får en regning, har den en betalingsfrist. Betaler du ikke innen fristen, anses kravet som forfalt. Fra dette tidspunktet kan kreditor, altså den du skylder penger, ta grep for å få pengene sine. Inkassoloven setter klare regler for hva som må skje før en sak går til inkasso. Dette er for å gi deg som forbruker tid til å betale eller protestere mot kravet.

Det første steget er ofte en purring eller et inkassovarsel. Disse varslene er til for å minne deg på at regningen er ubetalt og gi deg en ny sjanse til å betale før saken eskalerer. Men hva er forskjellen på disse begrepene, og når går saken egentlig til inkasso?

Hva er et inkassovarsel?

Et inkassovarsel er en skriftlig melding fra kreditor eller et inkassobyrå som varsler at saken kan gå til inkasso dersom du ikke betaler. Ifølge inkassoloven § 9 må dette varselet sendes etter at kravet har forfalt, og det må gi deg minst 14 dagers betalingsfrist. Varselet skal være tydelig merket som "inkassovarsel" eller "varsel om inkasso" og opplyse om hva kravet gjelder og hvor stort det er.

Et inkassovarsel betyr ikke at saken har gått til inkasso ennå. Det er kun et varsel om at inkasso kan bli neste steg hvis du ikke betaler innen fristen. Varselet kan sendes allerede dagen etter forfall, men dersom kreditor ønsker å kreve purregebyr, må det ha gått minst 14 dager fra forfall. Purregebyret er i 2025 begrenset til 35 kroner per varsel, og det kan kun kreves for to purringer eller én purring og ett inkassovarsel.

Hva er en betalingsoppfordring?

Når betalingsfristen i inkassovarselet har løpt ut uten at du har betalt, kan saken gå til inkasso. Dette markeres ved at arbeidet med inkasso starter, og en betalingsoppfordring sendes. Betalingsoppfordringen er et lovpålagt brev som inkassobyrået eller advokaten må sende, jf. inkassoloven § 10. Dette brevet oppfordrer deg til å betale eller komme med innsigelser mot kravet innen minst 14 dager.

Betalingsoppfordringen må inneholde:

  • Navnet på kreditor.
  • Hva kravet gjelder, for eksempel fakturanummer.
  • Kravets størrelse, inkludert hovedkrav, renter og eventuelle gebyrer.
  • Hvilken rentesats som er brukt og fra hvilken dato rentene beregnes.
  • At manglende betaling kan føre til ytterligere kostnader og rettslig inndrivelse.
  • Informasjon om retten til å kreve nemndsbehandling hvis kravet håndteres av et inkassobyrå.

Hvis betalingsoppfordringen oppfyller lovens krav, kan kreditor kreve et gebyr på 105 kroner for å sende den ved egeninkasso. Et inkassobyrå kan benytte faste salær satser avhengig av hovedkravets størrelse.

Dette brevet formaliserer at saken har gått til inkasso, og det er her inkassosalær kan begynne å påløpe.

Hva er rettslig pågang?

Dersom du ikke betaler etter betalingsoppfordringen, kan kreditor eller inkassobyrået gå til rettslig inndrivelse. Dette innebærer at saken sendes til forliksrådet eller namsmannen for å få en dom eller et utlegg. Ifølge inkassoloven § 11 må inkassatoren vurdere om kravet er rettmessig før rettslige skritt tas, og du må ha fått varsel om at dette kan skje dersom slikt varsel ikke er medtatt i betalingsoppfordringen.

Rettslig pågang via et inkassobyrå starter tidligst etter at betalingsfristen i betalingsoppfordringen har løpt ut, altså minst 14 dager etter at den ble sendt. Hvis det har gått mer enn seks måneder siden forrige betalingsoppfordring, må en ny oppfordring sendes før rettslige skritt kan iverksettes. Rettslig inndrivelse kan føre til ytterligere kostnader.

Hvor raskt går en sak til inkasso?

Tidslinjen for når en ubetalt regning går til inkasso avhenger av flere faktorer. La oss bryte det ned:

Dagen etter forfall: Et inkassovarsel kan i teorien sendes allerede dagen etter at regningen har forfalt, med en betalingsfrist på minst 14 dager. Dette betyr at en sak teknisk sett kan gå til inkasso (altså at arbeidet med inkasso starter og en betalingsoppfordring sendes) så tidlig som 15 dager etter forfall.

Etter 14 dager: Hvis kreditor ønsker å kreve purregebyr, må de vente minst 14 dager fra forfall før de sender en purring eller et inkassovarsel. Betalingsfristen i varselet er også minst 14 dager. Dermed blir det i praksis tidligst 29 dager etter forfall at en sak går til inkasso, fordi kreditorer ofte ønsker å kreve gebyret.

Med purring: Hvis kreditor sender en purring før inkassovarselet, må det gå ytterligere 14 dager etter purringen før inkassovarselet sendes, forutsatt at de vil kreve purregebyr. Dette forlenger prosessen, og saken går tidligst til inkasso etter 43 dager (14 dager for purring + 14 dager for inkassovarsel + 14 dager for betalingsoppfordring).

I praksis tar det ofte lenger tid. Mange kreditorer, spesielt mindre bedrifter, har ikke alltid strømlinjeformede rutiner for å følge opp forfalte krav. De kan vente noen ekstra dager eller uker for å gi deg tid til å betale, eller for å fange opp betalinger gjort på forfallsdato. Det er derfor vanlig at en sak går til inkasso først etter 5–6 uker, eller til og med senere.

Hvorfor tar det ofte lenger tid?

Selv om loven tillater rask eskalerering, er det flere grunner til at prosessen ofte tar lengre tid enn minimumsfristene. For det første legger mange kreditorer til noen "løpedager" mellom stegene for å sikre at betalinger registreres. En betaling gjort på forfallsdato kan ta noen dager å bli behandlet, og kreditorer ønsker å unngå å sende varsler unødvendig.

For det andre varierer rutinene hos kreditorer. Større selskaper med automatiserte systemer sender ofte varsler raskt, mens mindre bedrifter kan bruke lenger tid på å følge opp ubetalte regninger. Noen kreditorer velger også å sende flere purringer uten gebyr for å være imøtekommende, noe som forlenger prosessen.

Hva kan du gjøre som forbruker?

Hvis du mottar en purring eller et inkassovarsel, er det viktig å handle raskt. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, unngår du at saken går til inkasso og at inkassosalær påløper. Hvis du mener kravet er feil, bør du kontakte kreditor eller inkassobyrået umiddelbart og fremme innsigelser. Inkassoloven pålegger inkassatoren å vurdere innsigelser, og omtvistede krav kan ikke drives inn utenrettslig før tvisten er løst.

Du kan også be om en betalingsutsettelse eller en nedbetalingsplan. Mange inkassobyråer er villige til å inngå avtaler, spesielt hvis du tar kontakt tidlig. Husk å dokumentere all kommunikasjon, for eksempel ved å ta kopi av brev eller notere hvem du har snakket med. E-post er en fin måte å kommunisere rask på i skriftlig form og samtidig sikre deg kopi av all kommunikasjon.

Hva skjer hvis saken går videre?

Hvis du ikke betaler etter betalingsoppfordringen, kan saken gå til rettslig inndrivelse. Igjen er det forhold som gjør at dette sjeldent skjer. Dersom kreditor venter til det har gått mer enn 28 dager etter forfallsdato i betalingsoppfordringen. kan de doble inkassosalæret sitt ved å legge på et tungt inkassosalær. I de aller fleste tilfeller gjøres dette.

Rettslig inndrivelse innebærer økte kostnader og risiko for betalingsanmerkninger, som kan påvirke muligheten til å få lån, forsikring eller abonnementer. En betalingsanmerkning registreres tidligst en måned etter at saken er sendt til forliksrådet eller namsmannen, og den slettes når kravet er betalt.

For å unngå dette, er det lurt å ta grep så snart du mottar et varsel. Inkassoloven er designet for å gi deg som forbruker rettigheter, som tid til å betale og mulighet til å protestere. Ved å være proaktiv kan du ofte unngå at saken eskalerer.

Egeninkasso – et alternativ til inkassobyrå

Det er ikke lovpålagt å bruke et inkassobyrå for å drive inn et krav. Kreditor kan velge å bruke såkalt egeninkasso, der de selv håndterer inndrivelsen uten å involvere et inkassobyrå. I slike tilfeller må kreditor sende et tvistevarsel eller varsel om tvangsfullbyrdelse med minst 14 dagers betalingsfrist etter at kravet har forfalt, før de kan sende saken til forliksrådet eller be om utleggsforretning hos namsmannen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.

Fordelen for deg som forbruker er at egeninkasso ofte er billigere, siden inkassobyråets salær ikke påløper. For eksempel kan kreditor unngå å kreve gebyr for betalingsoppfordring, og prosessen kan gå rett til rettslig inndrivelse uten de ekstra kostnadene et inkassobyrå medfører. Likevel er det, som med inkasso, en forskjell mellom teori og praksis. Mange kreditorer foretrekker å bruke inkassobyråer fordi de har spesialisert kompetanse og systemer for å håndtere ubetalte krav, noe som kan føre til raskere eskalerering. Mindre kreditorer som bruker egeninkasso, kan derimot bruke lenger tid på grunn av mindre rutinerte prosesser.

Å forstå tidslinjen og reglene for både inkasso og egeninkasso kan hjelpe deg å ta kontroll over situasjonen. Ved å handle raskt og kjenne til rettighetene dine, kan du begrense kostnadene og unngå unødvendige problemer.