Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Hvordan drive inn gjeld?

Inkassoguiden er et nettsted som har til formål å heve den generelle kunnskapen blant folk flest vedrørende inkasso og gjeldsrelateret temaer. Vi har som formål å hjelpe begge parter både dem som skylder penger og dem som har penger til gode. Mange av artiklene våre er rettet mot skyldnere som trenger hjelp til å håndtere sitt gjeldsproblem eller håndtere urettmessig inkassopågang. Vi mener imidlertid ikke at kreditorer som et utgangspunkt ikke har rett til å kreve inn sine fordringer men er generelt kritiske til mange aktører i inkassobransjen og de gunstige rammevilkårene disse har fått fra myndighetene og hvordan disse vilkårene utnyttes. Denne artikkelen er derfor rettet mot kreditorer i form av privatpersoner og små firmaer som ønsker å drive inn gjeld ved såkalt egeninkasso, det vil si uten bistand fra inkassoselskap. Det er enklere enn du tror.

Egeninkasso, steg for steg:

Kravet må bringes til forfall.

Et absolutt vilkår for at gjeld kan drives inn rettslig er at kravet er brakt til forfalt. Dette kan skje ved at det er avtalt en forfallsdato eller at det er satt en forfallsdato på en faktura. Dersom det foreligger et gjeldsforhold uten en konkret avtale om forfallsdato eller det er naturlig å sende faktura må kravet bringes til forfall på annet vis. Dette er det normalt å gjøre ved å sende et påkrav, for et eksempel ved mislighold av avdrag på et lån. Et påkrav kan sammenlignes litt med en faktura. Et påkrav sendes normalt som brev med overskriften "påkrav" og du redegjør for hva kravet gjelder, eventuelt hvorfor du mener aktuell person er riktig skyldner hvis det ikke er åpenbart. Dersom kravet har flere poster stiller du disse opp som et regnestykke på en normal faktura og kommer frem til det totale kravet du krever dekket. På dette setter du en rimelig forfallsdato. Dersom du har problemer med en leietaker som ikke betaler husleie anbefaler vi at du leser denne artikkelen om tvangsfravikelse hos namsmannen.com før du igangsetter inndrivingen.

Vurderinger før eventuell rettslig pågang.

Før du sender saken til forliksrådet eller sender en begjæring om utlegg bør du gjøre en del betraktninger i forhold til kravet. Har skyldner eiendeler eller inntekt som det er mulighet for å få pant/ trekk i ved avholdelse av utleggsbegjæring. Hvor stor denne muligheten er, må sees i sammenheng med kostnadene ved et slikt forsøk på rettslig innkrevning. Som kreditor risikerer du alltid at en utleggsforretning avholdes med resultatet "intet til utlegg". Jo større kravet er jo mer ukritisk kan du tillate deg å være da kostnaden ved rettslig pågang blir forholdsmessig mindre jo større kravet er. Er det et veldig lite krav (under kr 2500,-) bør du vurdere om det er hensiktsmessig dersom du ikke er veldig sikker på at du vil få et positivt resultat ved en avholdelse av utleggsforretning. Dersom du ser at det er muligheter for intet til utlegg bør du vurdere å bare purre utenrettslig og eventuelt sikre kravet med en forliksklage som er billigere enn en utleggsforretning. Før du varsler om rettslig pågang må du også forsikre deg om at kravet ikke er foreldet.

Det må sendes varsel om rettslig pågang og/ eller varsel om utleggsbegjæring.

Ved egeninkasso er det ikke krav til at det skal sendes purring, inkassovarsel eller betalingsoppfordring. Dersom det benyttes inkassoselskap er det imidlertid lovpålagt å sende inkassovarsel og betalingsoppfordring jf inkassoloven § 9 og 10. Dersom du skal sende saken til forliksrådet må det sendes et varsel om rettslig pågang jf tvisteloven § 5.2. Det er ikke lovbestemt hvor lang frist et slikt brev skal ha men vi anbefaler at det sendes minst 14 dager før forliksklage sendes. Dersom det er signert gjeldsbrev i saken må det sendes et varsel om utleggsforretning detter kravets forfall (tidligst på forfalsdato) i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 med en frist på 14 dager før utleggsbegjæring kan sendes. Dersom det gjelder et uomtvistet krav kan det sendes utleggsbegjæring uten forutgående behandling i forliksrådet eller signert gjeldsbrev. Du må da sendes et kombinert varsel om rettslig pågang og varsel om utleggsbegjæring, dette fordi saken kan bringes inn til forliksrådet dersom skyldner tvister kravet ovenfor namsmannen. Ved manglende varsel om rettslig pågang vil saken ikke bli avvist men du risikerer å ikke bli tilkjent saksomkostninger. Ved manglende varsel om utleggsbegjæring vil saken bli avvist av namsmannen ved begjæring om utlegg.

Send forliksklage og/ eller utleggsbegjæring.

Når kravet er lovlig varslet og fristene er oversittet kan du igangsette de varslede tiltak. Dersom du skal sendes saken til forliksrådet så sender du en forliksklage. Dersom det foreligger signert gjeldsbrev så sender du en begjæring om utlegg. Dersom du ønsker å sende begjæring om utlegg på et uomtvistet krav så sender du en kombinert begjæring om utlegg/ forliksklage. Dette fordi saken vil bli oversendt til behandling i forliksrådet dersom skyldner tvister kravet ovenfor namsmannen. Dersom en sik utleggsbegjæring da ikke også inneholder en forliksklage må namsmannen avvise saken. Dersom saken i et slik tilfelle vinnes i forliksrådet kan du kreve at utleggsbegjæringen gjenopptas når en oppfyllelsesfrist i en dom eler forlik er oversittet. Her er det viktig å være klar over at du selv må ta initiativ ovenfor namsmannen innen 1 måned etter oppfyllelesesfristen fra dommen/ forliket om at behandlingen av utleggsbegjæringen ønskes gjenopptatt.

Skjema og vedlegg til forliksklage og utleggsbegjæring.

Det er ikke skjemaplikt når du skal sende forliksklage og/eller begjæring om utlegg. Det er imidlertid en del formelle krav til hvilke opplysninger som skal fremgå så det er uansett fornuftig å bruke et standardisert skjema for å få med alle nødvendige opplysninger og vedlegg. Varsel om rettslig pågang og/ eller varsel om utleggsbegjæring skal alltid legges ved. Det samme gjelder dokumenter som dokumenterer kravet og dokument som viser at kravet er bragt til forfall (kan i mange tilfeller være samme dokumentet). Ved en begjæring om utlegg hvor det er et gjeldsbrev som tvangsgrunnlag legger du ved kopi av gjeldsbrevet.  Du finner linker til aktuelle skjemaer på skjema.org. Namsmannen eller forliksrådets sekretariat (normalt samme kontor) er normalt behjelpelig til å bistå i forbindelse med innsending av forliksklage eller begjæring om utlegg. Bruk denne muligheten så slipper du at saken avvises på grunn av kjedelige formaliteter.

Hvor skal forliksklage eller begjæring om utlegg sendes?

Forliksklage og begjæring om utlegg skal sendes til forliksrådet eller namsmannen i skyldner sin hjemstedskommune dersom annet ikke er nedfelt i forutgående avtale mellom partene (avtalt verneting). Dersom skyldner har flyttet langt unna din adresse så har alle forliksråd en liste over møtefullmektige som kan benyttes mot et honorar (normalt ett rettsgebyr(for tiden kr 860,-)) slik at du kan unngå en lang og dyr reise. Du har personlig møteplikt dersom skyldner holder til i samme kommune eller nabokommune med deg. Du kan alltid benytte advokat men dette må varsles om minst 1 uke før møte i forliksrådet.

Denne artikkelen er en forenkling av temaet vedrørende rettslig inndriving av gjeld. Det kan være forhold med din sak som ikke er omtalt i denne artikkelen. Vi anbefaler derfor alltid at du ber om råd fra namsmannen eller forliksrådets sekretariat underveis slik at du ikke ødelegger din sak på grunn av formaliteter. Dersom det gjelder et betydelig stort krav bør du vurdere å be om hjelp av en advokat for å sikre at du benytter deg av riktig strategi og formaliteter blir helt korrekte og ikke ødelegger for en eventuell ankesak eller lignende. Vi henviser forøvrig til vår generelle ansvarsfraskrivelse.

Søk i artikler: