Hva gjør jeg når kreditor nekter å ta i mot kontant oppgjør og sender faktura med fakturagebyr og deretter følger opp med inkassopågang med purregebyr og inkassosalær?

Det å håndtere kontanter for en betalingsmottaker medfører ekstra arbeid i forhold til å motta elektronisk betaling med kort, mobiltelefon eller lignende. Spesielt for dem som har godt etablerte elektroniske løsninger, så medfører det å vedlikeholde en kontantbeholdning en del merarbeid og omkostninger i forhold til sikkerhet, administrasjon samt gebyrer ved veksling og innskudd. Stadig flere virksomheter har derfor besluttet å slutte med kontanter og kun motta elektronisk betaling. Dette er en utvikling stadig er et økende problem for dem som vil betale kontant på grunn av den teknologiske utviklingen i samfunnet. Vi ser en økning i personer som ender opp i å motta inkassokrav fordi kreditor har nektet å ta i mot betaling med kontanter og heller velger å sende faktura.

Kontanter er tvungent betalingsmiddel!

Kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Dette fremgår av sentralbankloven § 14. Det betyr i praksis at en virksomhet ikke har anledning til å nekte å motta kontant oppgjør når betaler ønsker å benytte seg av dette. Den eneste begrensningen er at oppgjør med mer enn 25 enheter av samme myntenhet (ikke sedler) kan nektes. Du kan derfor med andre ord ikke kreve å betale med en trillebåre med kronestykker.

Problemet med loven er at det er lite muligheter for straff for dem som ikke følger loven og nekter å motta kontanter. Dette betyr ikke at du som kunde kan føle deg rettsløs dersom virksomheten nekter å motta kontanter. I de fleste tilfeller foretas imidlertid oppgjør etter at en vare eller tjeneste er benyttet, for eksempel etter at du har inntatt et måltid på restaurant eller etter en legetime. I slike tilfeller er det virksomhetens problem dersom du ikke kan eller vil tilby oppgjør på annen måte en kontant. Du kan i slike tilfeller med god samvittighet tilby å legge igjen navn og adresse og deretter gå. De har ingen hjemmel for å holde deg tilbake eller sjenere deg på annen måte.

Det kan diskuteres om du i det hele tatt er pliktig til å legge igjen navn og adresse slik at de kan sende deg en faktura så lenge du tilbyr kontant betaling. Vi vil imidlertid ikke anbefale denne strategien dersom du ikke er spesielt interessert i å lage en sak for å danne rettsspraksis på området. De aller fleste virksomheter vil nok uansett på et slik stadige i diskusjonen, motvillig gå med på å ta i mot kontanter.

Er jeg pliktig til å betale fakturagebyr?

Veldig ofte blir saker løst når virksomheten ikke vil ta i mot kontanter med at partene blir enige om at det sendes faktura. Dette betyr imidlertid ikke at forbruker automatisk kan pålegges noe gebyr for utstedelse av fakturaen, gjerne kalt fakturagebyr eller administrasjonsgebyr.

I forbrukerkjøpsloven § 37 går det klart frem at fakturagebyr ikke kan kreves for sending av regning dersom dette ikke er avtalt. Du skal med andre ord klart opplyses om fakturagebyret og akseptere dette på forhånd. Selv om et fakturagebyr aksepteres kan det bestrides i ettertid dersom du mener at du er utsatt for urimelig press for å godta dette fakturagebyret jf avtalelovens tredje kapittel. Det taler også til forbrukers fordel at det må anses å være i strid med god forretningsskikk å nekte å godta tvungent betalingsmiddel. Brudd på god forretningsskikk kan være grunnlag for å sette en slik avtale til side jf avtaleloven § 36.

Hva gjør jeg dersom jeg blir ilagt fakturagebyr?

Dersom du får en faktura med fakturagebyr og du mener du ikke er pliktig til å betale dette i henhold til ovenstående så betaler du kun det opprinnelige kravet uten fakturagebyret. Du bør samtidig gi kreditor beskjed om at fakturagebyret bestrides med en begrunnelse for dette. Dette bør fortrinnsvis være skriftlig for å kunne dokumenteres i ettertid. Så lenge du betaler det opprinnelige kravet så er det i utgangspunktet ingen tidsfrist for når du kan tviste fakturagebyret. Dog vil en innsigelse av flere årsaker alltid stå sterkere i ettertid jo tidligere denne er fremmet.

Hva om jeg får purregebyr eller andre omkostninger?

Dersom partene har blitt enig om å betale med faktura og betalingsfristen oversittes så kan en vanlig inkassoprosess igangsettes med de muligheter og begrensninger som ligger i lovverket for dette. Dersom du imidlertid har betalt det opprinnelige kravet og har fremmet en innsigelse som du har rimelig grunn til å få vurdert i forhold til fakturagebyret så er det ikke anledning til å igangsette inkassopågang med utenrettslig inkassosalær. Les mer om omtvistede krav som sendes til inkasso i denne artikkelen.

Det er heller ikke anledning til å ilegge purregebyr før tidligst 14 dager etter kravets forfall. Når kreditor ikke kan eller vil motta kontanter og det oppnås enighet om faktura er det forfallsdatoen på denne som gjelder.

Kan jeg nekte å betale et krav med faktura?

Siden kontanter er tvungent betalingsmiddel så kan kreditor i utgangspunket ikke kreve betaling på annen måte så lenge du tilbyr kontant oppgjør på forretningsstedet. Betaling av en faktura vil jo for øvrig nesten alltid medføre noen kroner i bankgebyr selv om det ikke er lagt til noen gebyrer på fakturaen og vil dermed uansett medføre ekstra omkostninger for deg.

Så lenge du oppsøker en kreditor på forretningsstedet så har du rett til å betale kontant jf. sentralbankloven § 14. Dersom du mottar en faktura/ påkrav uten at dette er avtalt, men på bakgrunn av at du har oppgitt navn og adresse etter at du er nektet å betale kontant, så kan du gjenta ditt tilbud om kontant oppgjør. Dette kan enten være på virksomhetens forretningsadresse eller du kan opplyse at betalingen kan mottas på din adresse. Vi kan vanskelig se at kreditor har hjemmel for å igangsette en rettslig eller utenrettslig inkassoprosess så lenge du ved mottak av faktura/ påkrav gjentar ditt tilbud om kontant oppgjør. Problemet er, som man er inne på i denne artikkelen om forliksrådet og rettssikkerhet, at dersom slike krav sendes til forliksrådet vil et kreditorvennlig og forliksråd med lite juridisk kompetanse ofte dømme i kreditors favør. Selv om slike avgjørelser kan ankes er dette for spesielt interesserte som ønsker å danne rettsspraksis og er villig å bruke mye tid og resurser på saken.