Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Kan et omtvistet krav sendes til inkasso?

Inkasso er ikke ment å fungere som et pressmiddel for å drive inn ubetalte krav som er omtvistet. Det skjer imidlertid relativt ofte at omtvistede krav sendes til inkasso av ulike årsaker, vanligvis er det kreditor som helt eller delvis ignorerer innsigelsene og sender saken videre til inkasso uten å informere om innsigelsen til inkassoselskapet. I andre tilfeller vurderes innsigelsene som usaklige eller løst ved oppdragsgivers tilbakemelding til skyldner.

På den andre siden er det et faktum at enkelte skyldnere produserer mer eller mindre grunnløse innsigelser, enten for å slippe unna kravet eller for å dra ut tiden i påvente av bedre økonomi. Det er således behov for å kunne bruke et visst skjønn i forhold til å vurdere en innsigelses begrunnelse og saklighet.

Hva sier inkassoloven om inndriving av omtvistede krav?

Inkassoloven sier ikke noe direkte om at det ikke er tillatt å sende et omtvistet krav til inkasso, dog vil dette i de aller fleste tilfeller være i strid med god inkassoskikk jf inkassoloven § 8. I inkassoloven § 17 går det frem at kostnader (inkassosalær) ikke kan kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt frem. Det samme gjelder dersom kostnadene har påløpt dersom skyldner ikke burde fremsatt innsigelsene tidligere. Konklusjonen må således være at et omtvistet krav som en hovedregel ikke skal sendes til inkasso før tvisten er løst og må eventuelt bringes inn for domstolene (normalt forliksrådet) eller klagenemnd.

For øvrig nevner vi at ifølge inkassoloven § 11 så har inkassoselskapet et ekstra ansvar for å vurdere kravets rettmessighet før de igangsetter rettslig inndrivning, normalt i form av oversendelse til forliksrådet og/eller begjæring om utlegg. Kravet til inkassoselskap her vurderes nok som noe begrenset og det er nok tilstrekkelig at inkassoselskapet forsikrer seg om at kravet har en viss substans før rettslig inndrivning igangsettes.

For øvrig må inkassoselskapets tidligere erfaringer med krav fra kreditor til en viss grad kunne legges til grunn i forhold til hvilke undersøkelser de gjør ved mottak av nye krav og før rettslige tiltak. Dersom det har vært mye problemer med tidligere krav fra en oppdragsgiver tidligere er det rimelig å forvente at inkassoselskapet gjør mer omfattende undersøkelser på krav fra slike oppdragsgivere enn krav fra oppdragsgivere hvor det tidligere har vært lite problemer. Det må også kunne forventes at det gjøres mer omfattende undersøkelser ved mottak av krav fra en kreditor hvor kreditors omdømme og/ eller kravets type i seg selv tilsier at det er større muligheter for tvister.

Finansklagenemnda inkasso (Inkassoklagenemnda) behandler ikke tvister i forhold til hovedkravet.

Inkassoselskapet er pliktig til å opplyse om muligheten til å benytte Finansklagenemnda i betalingsoppfordringen. Dessverre er det mange som ikke forstår at dette kun gjelder tvister i forhold til om inkassoloven er fulgt og at inkassoklagenemnda dermed kun kan vurdere inkassosalærets rettmessighet. Faktisk så har inkassoselskapet mulighet til å sende hovedkravet til rettslig behandling mens saken ligger til behandling i nemnda selv om denne muligheten nok sjeldent benyttes. Finansklagenemnda inkasso kan med andre ord ikke ta stilling til hovedkravets rettmessighet.

Krav til innsigelsen

I inkassoloven § 17 brukes ordlyden ”dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert” som grensesetting i forhold til om et krav skal anses som omtvistet eller ikke. Her vil innsigelsen saklighet spille inn og om den er av en slik karakter at den må ansees som åpenbart grunnløs. Det har også betydning i hvilken grad skyldner har fått tilbakemelding på innsigelsen og i hvor stor grad denne tilbakemelding må ansees som oppklarende. Det må også vurderes om skyldner har akseptert ”oppklaringen” ved å forholde seg videre passiv eller ikke i forhold til eventuell oversendelse til inkasso. Dersom en relativt saklig innsigelse fremmes i tide uten at det gis noen tilbakemelding fra fordringshaver på innsigelsen vil det i de aller fleste tilfeller være i strid med god inkassoskikk å igangsette utenrettslig inkassopågang og det dermed ikke er hjemmel for å kreve inkassosalær.

Det er med andre ord ingen tydelig grensesetting i forhold til om en fordring skal ansees som omtvistet eller ikke. Dette er nok litt feilaktig forenklet i media og via forbrukermyndigheter slik at mange har den oppfatningen at så lenge man har tvistet fordringen så kan fordringshaver ikke blande inn ett inkassoselskap i saken. Dermed er det mange som slenger inn en tvilsom innsigelse for deretter å oppleve at det igangsettes inkasso uten at de har tilstrekkelig med kunnskap og ressurser til å håndtere dette deretter med de alvorlige økonomiske konsekvensene det kan medføre.

Krev at saken avsluttes eller sendes til forliksrådet!

Som nevnt kan det være at fordringshaver og/ eller inkassoselskap mener at innsigelsen er grunnløs og/ eller må ansees som løst med et ”oppklarende” svar som du ikke er enig i. Det er således et skjønnsspørsmål hvorvidt det er hjemmel for å igangsette videre utenrettslig inkassopågang hvor det pålegges inkassosalær samt pågang pr. brev og telefon. Dette kan selvsagt være belastende for en ”skyldner” som fortsatt mener at kravet er urettmessig og kan føre til at skyldner til slutt gir etter og likevel betaler kravet.

For å unngå å havne i en situasjon som ovenfor, når du ikke får gehør for din innsigelse og blir varslet om videre utenrettslig pågang, kan det være fornuftig å kreve at saken oversendes til forliksrådet eller avsluttes. I de aller fleste tilfeller vil det være i strid med god inkassoskikk å fortsette den utenrettslige pågangen når skyldner åpenbart mener at kravet er urettmessig og ønsker rettslig behandling. Brudd på god inkassoskikk vil ikke bare føre til at kreditor mister retten til å få dekket inkassosalær men kan i ytterste konsekvens få betydning for bevilgningen til å drive inkassovirksomhet. En bevilgning som tildeles og følges opp av Finanstilsynet.

Bruk Finansklagenemnda inkasso ved urettmessig inkassosalær!

Som nevn har ikke Finansklagenemnda inkasso (inkassoklagenemnda) hjemmel til å ta stilling til hovedkravets rettmessighet. De har imidlertid hjemmel til å ta stilling til inkassosalærets rettmessighet og om det var fremmet en innsigelse som det var rimelig grunn til å få vurdert før inkasso. Inkassoklagenemnda har således mulighet til å beslutte om inkassosalæret er rettmessig eller urettmessig. Inkassoklagenemnda har også plikt til å informere Finanstilsynet om overtredelser av inkassoloven.

Søk i artikler: