Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Krav til gjensidig informasjonsflyt mellom kreditor og inkassobyrået.

I inkassoloven § 13 går det frem at en innsigelse som er fremsatt ovenfor inkassobyrå har samme virkning som om innsigelsen var fremsatt ovenfor fordringshaveren. En betaling til inkassobyrået har samme frigjørende effekt som en betaling til fordringshaver og fordringshaver er bundet av de nedbetalingsavtaler som inngås med inkassobyrået.

I tillegg kommer det flere andre forhold inn i bildet blant annet kravet til god inkassoskikk og kravet til god forretningsskikk som begge tilsier at det er en gjensidig informasjonsflyt mellom inkassobyrået og fordringshaver underveis i innfordringsarbeidet. Dette betyr i praksis at dersom det fremmes en innsigelse til en av partene eller foretas en betaling (hel eller delvis) så er dette informasjon som skal meddeles den andre parten omgående.

Hva innebærer et krav til gjensidig informasjonsflyt mellom kreditor og fordringshaver?

Gjensidig informasjonsflyt innebærer at all relevant informasjon om saken som en av partene blir kjent med og som har relevans for den andre parten blir gjort kjent for denne omgående. Med omgående anser vi 2-3 dager som tilfredsstillende i dagens samfunn. Praktiske eksempler på dette kan være følgende men begrenses ikke av disse eksemplene:

  • Dersom kreditor mottar delbetaling av fakturabeløpet eller purring/ inkassovarsel så skal dette meddeles omgående til inkassobyrået med spesifisering av mottatt beløp og dato.
  • Dersom en av partene mottar en innsigelse som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert så skal denne normalt gjøres kjent for den andre parten.
  • Dersom kreditor mottar melding om adresseendring fra skyldner så skal dette omgående meddeles inkassobyrået.

Dersom ovenstående ikke følges opp av en av partene vil dette normalt kunne medføre at kreditor mister sin rett til å kreve utenrettslige omkostninger dekket, noe som i praksis betyr at inkassosalæret skal slettes eventuelt tilbakebetales dersom det allerede er betalt av skyldner. Dette inkluderer også purregebyr fra kreditor.

Nylig presisering i Finansklagenemnda inkasso som underbygger vår påstand

Finansklagenemnda inkasso har nylig behandlet en sak (uttalelse 2018-371) hvor problemstillingen er aktuell. I den aktuelle saken hadde skyldner betalt inkassovarslet til fordringshaver inkludert et purregebyr dog etter inkassovarselets forfall. Saken hadde derfor blitt overført til inkasso hos Svea Finans AS og skyldner ble i tillegg avkrevd fullt inkassosalær i henhold til gjeldende maksimalsatser. Inkassobyrået Svea Finans AS fikk deretter beskjed fra fordringshaver at hovedstol var betalt og sendte dermed restkrav på fullt inkassosalær etter gjeldende maksimalsatser.

Problemet var at skyldner imidlertid allerede hadde betalt et purregebyr og dermed skulle inkassosalæret reduseres tilsvarende noe som ikke skjedde (saksfremstillingen er forøvrig noe forenklet fra inkassoguidens side). Purregebyr er å anse som utenrettslige inndrivingskostnader og er således en del av de tillatte maksimalsatsene. Når Fordringshaver beholdt purregebyret og skyldner samtidig ble avkrevd fullt inkassosalær i henhold til maksimalsatsene så var skyldner avkrevd for mye i utenrettslige inndrivingskostnader og hadde krav på å få dette tilbakebetalt.

I den aktuelle uttalelsen presiserte Finansklagenemnda inkasso følgende:

"Foranlediget av klagen bemerker nemnda at fordringshaver og inkassator identifiseres i inkassosammenheng. Det innebærer blant annet at informasjon som tilflyter den ene, pliktes gitt videre til den andre. Typisk er at innbetalinger som skjer til den ene, umiddelbart må gjøres kjent for den andre. Den praksis som innklagede har beskrevet i forholdet til fordringshaver, er etter nemndas syn helt uakseptabel og innebærer at det betales for høyt og derved ulovlig salær i alle lignende saker."

Hva Gjør Svea Finans AS og Finanstilsynet videre?

Et annet interessant forhold i saken er at nemnda presiserer at praksisen er "helt uakseptabel og innebærer at det betales for høyt og derved ulovlig salær i alle lignende saker". Det går ikke umiddelbart frem av saken hvem kreditor er men ved å lese litt mellom linjene er det naturlig å anta at kravet gjelder kostnader ved omadressering av post via Posten, med andre ord ikke en kreditor av ubetydelig størrelse.

Der er således nærliggende å anta at tilsvarende overtramp har skjedd i et betydelig antall saker hos Svea Finans AS med samme kreditor. Det er således interessant i hvilken grad Svea Finans AS har gått gjennom alle tilsvarende saker og slettet urettmessig inkassosalær og tilbakebetalt urettmessig innkrevd inkassosalær i de sakene som allerede er oppgjort. Det er ikke urimelig å anta at dette gjelder flere tusen saker hvor Svea Finans AS har tilegnet seg urettmessige inntekter av et samlet betydelig beløp.

Finansklagenemnda Inkasso har rapporteringsplikt til Finanstilsynet når de kommer over overtramp fra inkassobransjens side. Likeså ligger alle relevante nemndsavgjørelser tilgjengelig på Finansklagenemndas hjemmeside. Det er dermed å forvente at Finanstilsynet er kjent med avgjørelsen og den konkrete uttalelsen om at praksisen er "helt uakseptabel og innebærer at det betales for høyt og derved ulovlig salær i alle lignende saker". Det burde såles være åpenbart at Finanstilsynet følger dette opp for å påse at alt urettmessig salær de siste 3 årene i alle lignende saker blir korrigert og tilbakebetalt.

Erfaringsmessig så går det ikke automatikk i dette hos Finanstilsynet og de trenger derfor hjelp av deg som leser dette innlegget til å bli påminnet sitt ansvar om å følge opp at bransjen driver lovlig. Vi oppfordrer derfor alle våre lesere til å sende en e-post til finanstilsynet på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med krav om at saken følges opp i forhold til Svea Finans AS.

Søk i artikler: