Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Din strømleverandør kan ikke kutte strømmen din!

Det viktigste pressmiddelet strømleverandøren og inkassobyrået har ved betalingsmislighold av strømregningen, er frykten for at strømmen skal kuttes. Men hva skal egentlig til for at en strømleverandør kan kutte strømmen din?

Ved betalingsmislighold på strømleveranse er det viktig å skille mellom varsel om oppsigelse og varsel om stenging (stengevarsel) av strømleveransen. Det er kun ved betalingsmislighold til netteier, at strømkunden risikerer å få stoppet strømleveransen.

En strømleverandør som ikke også er kundens lokale netteier, kan ikke kutte strømmen. Disse kan kun si opp avtalen og overføre ditt kundeforhold til netteier. Netteier har på sin side leveringsplikt og kan ikke kutte strømmen din før du eventuelt har misligholdt dine betalingsforpliktelser ovenfor dem. Det er kun misligholdt betaling av leveringspliktig strøm, samt misligholdt betaling av nettleie til netteier, som er grunnlag for stenging av strømleveransen.

En strømleverandør som Norges Energi, som ikke direkte eier sitt eget nett, kan således aldri kutte strømmen til sine kunder. De kan kun si opp kundeforholdet og overføre kunden til netteier, dersom kunden i mellomtiden ikke selv har funnet seg en ny strømleverandør.

I dette eksempelet nevner vi NorgesEnergi som et eksempel. Prinsippet er likt for alle strømleverandører som ikke eier sitt eget nett. Selv for leverandører som eier sitt eget nett, gjelder det samme prinsippet, dersom kunden tilhører en adresse som en annen netteier er ansvarlig for.

Hva er forskjellen på et nettselskap og et strømselskap?

Det er to grupper aktører i det norske strømmarkedet. Det er netteier og strømleverandør. Netteier har monopol i et område og kan ikke velges eller velges bort. Netteier kan fakturere en fast pris for tilknytning, samt en fast pris basert på forbruk. Dette kalles nettleie.

En strømleverandør kan ikke samtidig være netteier, bortsett fra når det leveres leveringspliktig strøm. Dersom et nettselskap også ønsker å være strømleverandør, så må dette drives som et eget adskilt selskap i konsernet.

Flere av de store strømselskapene i Norge er organisert på denne måten. Los AS er et heleid datterselskap av Agder Energi AS. Los AS er et strømselskap mens Agder Energi AS er et nettselskap.

Hafslund er et selskap som har organisert sin virksomhet på samme måte. Nettselskapet heter Hafslund nett AS mens strømleverandøren heter Hafslund Strøm AS. Faktisk så er ikke disse to selskapene i samme konsern engang. Hafslund Strøm AS eies av Fortum Consumer Solutions AS, et selskap som forøvrig eier flere strømselskap som NorgesEnergi, Fortum og Hallingkraft for å nevne noen.

På toppen av de hele har de sitt eget inkassoselskap Solvencia AS som har inkassobevilling til å drive fremmedinkasso. Sagt på en annen måte så drives det egeninkasso som fremmedinkasso, åpenbart med Finanstilsynets velsignelse, uten at vi kan forstå hvorfor. Uansett er det en helt annen sak som vi ikke går videre inn på i denne artikkelen.

Hva er leveringspliktig strøm?

Dersom en strømkunde flytter og ikke har inngått en avtale med strømselskap, så er netteier pliktig til å levere strøm til denne kunden frem til denne knytter seg til et strømselskap. Dette kalles leveringsplikt. Det samme gjelder dersom et strømselskap sier opp en kunde, typisk på grunn av betalingsmislighold. Da har netteier plikt til å fortsette å levere strøm til denne kunden, på grunn av leveringsplikten.

Leveringsplikt er normalt et vesentlig dyrere alternativ enn en vanlig strømavtale, nettopp for at det skal være en midlertidig nødløsning. Dessverre følger mange med gjeldsproblemer at de er fanget i en slik avtale, nettopp fordi de har betalingsanmerkninger og har problemer med å finne en strømleverandør som vil ta imot dem. Les mer om dette lenger ned i artikkelen da alt håp ikke er ute i slike tilfeller.

De 6 første ukene så er det et fast påslag på leveringspliktig strøm på 6,25 øre pr. Kwh. Etter 6 uker kan selskapene øke denne prisen, og vi ser at flere selskaper har et påslag på kr 18,75 øre etter 6 uker. Dette er betydelig dyrere enn det som er normalt betale en vanlig strømleverandør.

Alle bør således forsøke å finne en strømleverandør dersom de har leveringspliktig strøm, både fordi dette er billigere, og fordi det er et ekstra ledd imellom som kan hindre frakopling av strømmen ved midlertidige betalingsproblemer. Dette fordi strømleverandøren ikke kan kutte strømmen, men kun si opp kundeforholdet og overføre kunden til netteier for leveringsplikt.

Hva skal til for at netteier kan kutte strømmen?

Det er kun to forhold som gir grunnlag for å stenge strømmen etter forutgående varsel. Det er ubetalt nettleie og ubetalt leveringspliktig strøm.

En ubetalt regning fra en strømleverandør vil aldri være grunnlag for å kutte strømmen, selv om denne regningen inneholder nettleie. Det er kun ubetalt nettleie, som er fakturert direkte fra netteier, som er grunnlag for stenging.

Dersom strømselskapet har påtatt seg å viderefakturere nettleien for netteier, så er dette ikke sluttkundens problem, når det kommer til spørsmålet om stenging. Så lenge strømselskapet har betalt netteier for din nettleie, så har hverken strømleverandøren eller netteier noe stengerett ovenfor deg.

Dette er således et usikret krav som strømleverandøren ikke kan true med å stenge strømmen med. De kan kun si opp avtalen og overføre deg til leveringsplikt. En slik strømavtale kan sies opp med 14 dagers varsel.

Når du er overført til leveringspliktig strøm, så vil du få fakturert all strøm fra netteier fremover, frem til du eventuelt får inngått en avtale med en ny strømleverandør. Dersom denne strømregningen derimot misligholdes, så kan strømmen din stenges, dog ikke uten et 4 ukers varsel om dette.

Siden det medfører en ekstra tapsrisiko for strømleverandør å viderefakturere nettleien, så er det mange som får to regninger, en regning fra strømleverandøren og en regning på nettleien fra netteier.

Dersom du misligholder regningen fra netteier, så kan det medføre stenging av strømleveransen. Strømleverandøren på sin side kan ikke gjøre annet ved mislighold enn å si opp avtalen og overføre kunden til leveringspliktig strøm.

Det skal sendes stengevarsel før strømmen stenges!

Bestemmelsene rundt stenging av strøm reguleres av standard nettleieavtale og setter krav til at det skal foreligge et vesentlig mislighold av kontrakten, typisk et vesentlig betalingsmislighold av nettleie og eventuelt leveringspliktig strøm til nettselskapet.

Før strømmen kan stenges så skal nettselskapet ha forsøkt å komme i personlig kontakt med kunden (typisk en telefonoppringning), samt at det skal være sendt et stengevarsel med 4 ukers frist.

Følgende skal fremgå av et stengevarsel:

  • At kunden kan unngå stenging ved å betale kravet innen 4 uker.
  • En oppfordring til kunden om å ta kontakt dersom stenging kan medføre fare for liv og helse eller skade på ting (I så fall må nettselskapet gjøre en grundigere vurdering før strømmen kan stenges dersom dette anses som forsvarlig).
  • En oppfordring til kunden om å ta kontakt dersom det foreligger innsigelser, betalingsproblemer eller lignende.
  • Det skal opplyses at nettkunden vil bli ansvarlig for omkostninger med stenging og eventuell gjenåpning av strømmen.
  • Det skal også opplyses om muligheten til å ta kontakt med sosialtjenesten for å avklare om det er mulighet til å få stønad derfra til å dekke kravet.

Dersom sosialtjenesten innen denne 4 ukers fristen tar på seg ansvaret for kundens forpliktelser, så kan strømmen ikke kuttes. Stengevarselet kan sendes som en del av ett purre eller inkassokrav, så lenge det oppfyller ovenstående krav.

Det er en klar føring i standard nettleieavtale at stenging av strøm ikke skal være noe nettselskapet skal ta lett på. Det legges opp til at det skal vises forståelse for betalingsproblemer og kundens situasjon, spesielt i vinterhalvåret hvor stenging av strøm kan få svært alvorlige konsekvenser.

Det skal foreligge et vesentlig mislighold før strømmen kan stenges!

En forutsetning for at nettselskapet skal kunne stenge strømmen er at det foreligger et vesentlig mislighold, samt at det er sent et stengevarsel som oppfyller kravene til dette.

Formuleringen «vesentlig mislighold» medfører at det skal være en ikke bagatellmessig sum som utgjør grunnlaget for stengingen. Det er ikke et bestemt minstebeløp for dette og det må brukes skjønn i hvert enkelt tilfelle for hva som er et vesentlig mislighold.

Dersom nettleie og eventuell leveringspliktig strøm ikke er betalt over flere måneder, så må dette regnes som et vesentlig mislighold. Dersom det er et restbeløp på noen hundrelapper, typisk fordi kunden for eksempel har betalt feil beløp på en faktura, og kunden har betalt sine regninger i tide før og etter dette, så er dette ikke et vesentlig mislighold. Imellom disse to eksemplene vil det være mange saker som ligger i grenselandet og som må vurderes individuelt.

I sak 11-284 i elklagenemnda ble et mislighold på ca. kr 3500,- vurdert til å ikke være et vesentlig mislighold. Det ble i den saken lagt vekt på at strømkunden hadde betalt andre regninger underveis. Dette beløpet kan således ikke alene brukes som en rettesnor for hvor grensen går.

Kan netteier kutte strømmen på grunn av ubetalte inkassoomkostninger?

Ja, det foreligger praksis i elklagenemnda at inkassoomkostninger kan være grunnlag for stenging. Igjen er det imidlertid et krav til at misligholdet skal være vesentlig. Et enkelt uoppgjort inkassosalær på noen hundrelapper i ett kundeforhold hvor alt annet er oppgjort, er ikke et vesentlig mislighold og således ikke grunnlag for stenging.

I den aktuelle saken i elklagenemnda (sak 15-071) var det imidlertid snakk om en kunde som over lang tid systematisk var for sen med strømregningene og det var 20 regninger hvor strømkravet til slutt var betalt, men det gjenstod samlede inkassosalær på over kr 12000,-. Dette ble dermed regnet som et vesentlig mislighold og det var grunnlag for stenging av strømmen.

Hvilke inkassotiltak kan en strømleverandør som ikke er kundens netteier benytte?

En strømleverandørs kan kun si opp avtalen om strømavtale og overføre kunden til nettselskapet for leveringsplikt. Videre kan ubetalte krav inndrives på vanlig måte via inkasso, som alle andre uomtvistede faktura krav.

Dersom strømleverandøren eller inkassoselskapet, på et hvilket som helst tidspunkt etter fakturaens forfall, antyder at strømkunden risikerer å få stengt strømmen dersom kravet ikke blir betalt, så vil dette være i strid med god inkassoskikk.

Brudd på god inkassoskikk medfører at skyldner ikke plikter å betale inkassoomkostninger og forholdet bør innrapporteres til Finanstilsynet.

Ubetalte strømkrav fra tidligere adresse er ikke stengegrunnlag.

Det er samlet gjeld til nettselskapet som er grunnlag for stenging og senere vurdering av åpning. Dog har elklagenemnda konkludert med at dette begrenses til kun å gjelde leveranse på et bestemt anlegg.

Dersom kunden har et nytt kundeforhold på en annen anleggsadresse, tilhørende samme nettselskap, så kan tidligere ubetalt gjeld til nettselskapet på annen anleggsadresse ikke legges til grunn, i vurderingen i forhold til om det nye anlegget kan stenges på grunn av et betalingsmislighold.

Det er således kun misligholdt gjeld fra kunden på den aktuelle adresse som avgjør om det foreligger et vesentlig mislighold. Dersom strømmen er stengt så er det tilstrekkelig at uoppgjorte krav og omkostninger relatert til den nye adressen gjøres opp for at strømmen kan kreves gjenåpnet.

Du kan flytte strømmen med betalingsanmerkninger.

Mange personer med gjeldsproblemer lever i dag på nettselskapets nåde og har leveringspliktig strøm. Dette er dyrt og man har heller ikke det ekstra sikkerhetsnettet dersom man kommer på etterskudd med strømregningen, da nettselskapet faktisk kan kutte strømmen ved mislighold.

Vi har tidligere skrevet en artikkel om at det er gode muligheter for å få flyttet strømmen uten at det foretas kredittsjekk. Det er imidlertid langt fra alle som godtar flytting av strømavtale uten kredittsjekk, og du bør således ta godt vare på en strømleverandør som tar imot deg uten kredittsjekk, eller som utfører kredittsjekk og likevel aksepterer deg som kunde til tross for betalingsanmerkninger.

Hvorfor videreformidler vi denne informasjonen?

Enkelte kan forstå denne artikkelen som en oppfordring til å spekulere i å ikke betale strømregningen sin. Det er så langt fra sannheten som man kan komme. Vi oppfordrer selvsagt alle våre lesere til å betale sin strømregning så pliktoppfyllende som mulig, i likhet med alle andre regninger.

Dersom man imidlertid havner i alvorlige betalingsproblemer så er det viktig å være klar over hvilke regninger som er nærmest livsviktig å betale og hvilke regninger som i større grad kan tåle et mislighold.

Det er således vesentlig å forstå at en regning fra nettselskapet bør ha høyere prioritet, enn en regning fra strømleverandøren.

Dersom en leser sitter med to regninger, en som gjelder nettleie fra netteier og en regning som gjelder strøm fra strømleverandøren (kraftleverandør), og kun har mulighet til å betale en av disse, så er det vesentlig at denne velger å betale fakturaen fra netteier fremfor fakturaen fra strømleverandøren.

Når det står mellom å ha tak over hodet og strøm til oppvarming så mener vi det er lov å være litt kynisk.

Strømselskapene er kyniske på sin side. Vi har allerede nevnt det uheldige forholdet mellom inkassoselskapet Solvencia AS og en rekke av landets største strømleverandører i samme konsern. Dette er gjort ene og alene for å tjene mest mulig penger på kunder med betalingsproblemer. Det er ikke bare snakk om å få inn uoppgjort gjeld, men også tjene gode penger på inkassovirksomhet.

Solvencia AS, som er heleid av samme eier som eierne til strømselskapene, går med gigantoverskudd. Dette på strømkunder med betalingsproblemer sin bekostning. Så hvorfor skal ikke strømkundene kunne vise samme kynisme tilbake når disse opplever alvorlige økonomiske problemer?

Søk i artikler: