Det siste året har det vært en rekke saker i media hvor personer som ellers har en plettfri betalingshistorikk plutselig får uventede inkassokrav. Forklaringen er at faktura plutselig er sendt via Vipps. Nå har Finansklagenemnda inkasso behandlet et eksempel på slike saker, noe som kan hjelpe en del av disse «Vipps ofrene» til å slippe inkassoomkostninger.

Finansklagenemnda Inkasso formulerer seg på en slik måte i sin avgjørelse 2019-633 at dersom kreditor plutselig endrer en etablert praksis i sine faktureringsrutiner, så bør dette varsles om på forhånd, for at faktura skal anses som betryggende avsendt.

I den aktuelle saken ble det med andre ord ikke ansett at faktura var betryggende avsendt og dermed ikke brakt lovlig til forfall. Begrunnelsen om at skyldner har godtatt at faktura kan sendes via Vipps, fordi skyldner ikke har valgt bort dette alternativet i Vipps, var dermed ikke tilstrekkelig i denne saken.

Vi må påpeke at dette var en samlet vurdering av en mer kompleks problemstilling, i forbindelse av endring av bomabonnement, hvor Finansklagenemnda Inkasso kom frem til denne konklusjonen.

I den aktuelle saken var det forøvrig åpenbart at skyldner hadde gjort det som var rimelig å forvente fra skyldners side for å informere og holde seg informert via kreditors nettside, en nettside som hadde fungert som kommunikasjonskanal og sted for tidligere utsendelse av fakturaer.

Siden dette er en velkjent problemstilling som har vært fremme i media en rekke ganger det siste året, så synes vi at Finansklagenemnda Inkasso kunne ha uttalt seg enda klarer i forhold til denne problemstillingen.

Likevel finner vi uttalelsen fra Finansklagenemnda Inkasso som et tydelig signal på at argumentet som inkassobransjen har brukt, nemlig at skyldner angivelig har akseptert å få regninger i Vipps, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig i alle saker.

Dette er problemet med at regninger kommer i Vipps.

Vipps har de siste årene blitt en veldig populær tjeneste for såkalt vennebetalinger. Samtidig har Vipps implementert en rekke andre tjenester som e-faktura, samt en unik løsning for Vipps ved at kreditorer kan sende regninger via Vipps, selv om det ikke foreligger en generell e-faktura avtale om dette. Det er denne funksjonen som er kilden til et omfattende problem, et problem som inkassobransjen har tjent grovt på.

De aller fleste som har opprettet en bruker hos Vipps, har gjort dette for å benytte dette til såkalt vennebetaling. En populær og praktisk tjeneste for betaling mellom familie og venner, gaver og ved private kjøp via tjenester som finn.no og lignende.

Når det så ble opprettet en bruker, så ble det angivelig samtidig gitt automatisk samtykke til at regninger kunne sendes via Vipps. Det er en del uenighet i hvordan dette samtykket er blitt automatisk valgt og i hvilken grad Vipps sine kunder burde forstått dette. Uansett så er det uomtvistelig at mye har gått litt for fort hos Vipps.

Det er også uomtvistelig at det fra Vipps sin side har blitt underkommunisert hva dette samtykket faktisk betyr, samtidig som det for mange tok lang tid fra Vipps ble installert og dette angivelige samtykket ble gitt, til tjenesten med regninger i Vipps faktisk ble tatt i bruk.

Dermed så opplevede mange personer som på et tidspunkt hadde lastet ned Vipps, uten å ha benyttet dette nevneverdig videre, eller ikke benyttet Vipps i det hele tatt etter dette, plutselig at de mottok inkassovarsel og inkassokrav på noe de aldri hadde sett faktura på.

Når disse således tok kontakt med inkassobyrået ble de avfeid med at faktura var sendt via Vipps, og at de hadde samtykket til å motta dette via den kanalen. Dette selv om disse aldri kunne erindre at de hadde fått noe som helst spørsmål om dette, når de registrerte seg hos Vipps.

Løsningen med Vipps regningsbetaling er helt klart tvilsom.

 Vi i inkassoguiden mener denne måten å lure personer til å samtykke til å motta regninger via Vipps, er en svært tvilsom metode.

Ja, etter en lovendring i 2017 så er det ikke lenger påkrevd at betalingskrav skal sendes på papir. Det er tilstrekkelig å sende dette elektronisk, så lenge dette er gjort på en betryggende måte. Det mener vi at ikke har skjedd her.

Måten forbrukere er villedet til å ha godtatt dette via Vipps på tyder på en svært tvilsom forretningsmoral. Det er heller ikke et direkte samtykke til kreditor, men et indirekte samtykke til en tredjepart, selv om det ikke er et godt nok argument alene.

En kreditor, og ikke minst inkassobyrået som tar over slike saker, har imidlertid er undersøkelsesplikt i forhold til å faktisk forsikre seg om at slike tredjepartstjenester som tas i bruk fungerer tilfredsstillende, samt at kravet til god forretningsskikk og inkassoskikk blir fulgt.

Når det i tillegg kommer en rekke saker både i media og ved direkte henvendelser til inkassobyråene, som tyder på at fakturaer ikke har kommet frem i henhold til formålet, så medfører dette uansett undersøkelsesplikt og handleplikt.

Det er viktig å påpeke at regningsbetaling i Vipps ikke kan forveksles med e-faktura avtale, noe som også er mulig i Vipps og andre nettbanker. Ved e-faktura kreves det nemlig et aktivt samtykke fra bankens kunde i hvert enkelt tilfelle, for å opprette en e-faktura avtale.

Hva gjør du hvis du har mottatt inkassokrav og ikke har oppdaget regning i Vipps?

Dersom du er en av de mange som har opplevd dette problemet, så anbefaler vi deg følgende fremgangsmåte.

1. Ta kontakt med inkassobyrået og protester på kravet siden du ikke har mottatt faktura.
2. Når inkassobyrået opprettholder kravet med det grunnlaget at faktura er sendt i Vipps, så avviser du kravet på inkassoomkostninger med at du ikke har gitt et slikt samtykke, eller at du er villedet til å gi et slikt samtykke. Du velger det som passer din sak.
3. Dersom det gjelder et etablert kundeforhold med en etablert faktureringspraksis, og du ikke er varslet om at faktura fremover blir sendt i Vipps, så avviser du krav på inkassoomkostninger med henvisning til avgjørelse 2019-633 i Finansklagenemnda Inkasso. Påpek at det er stort samsvar i din sak og den aktuelle saken i Finansklagenemnda.
4. Betal den opprinnelige fakturaen dersom denne er rettmessig. Denne kommer du i så fall uansett ikke unna med på dette grunnlaget. Denne kan du gjerne betale direkte til kreditor. Det blir da vanskeligere for inkassobyrået å forsvare å bruke kreditors penger på videre inndrivningsforsøk.
5. Dersom inkassobyrået fastholder kravet på inkassoomkostninger, så bør klage saken inn til Finansklagenemnda inkasso. Dette koster ikke noe og dersom du har betalt fakturaen slik at det kun er inkassoomkostninger som gjenstår, så kan kravet ikke sendes til forliksrådet.
6. Dersom du ikke får medhold i Finansklagenemnda Inkasso, eller ikke ønsker å bruke denne klagenemnda, så kan du kreve behandlinger i de alminnelige domstolene, hvor forliksrådet normalt er første instans. Dersom du da imidlertid taper så risikerer du å måtte betale inkassosalæret, gebyret til forliksrådet og et rettsgebyr for skriving av forliksklagen. Dersom kreditor ikke er villig til å bringe saken inn for forliksrådet så bør du kreve at saken avsluttes.

Du må selvsagt se an din individuelle sak i forhold til hvor stor mulighet du har for å få medhold. Dersom du tidligere har fått en faktura fra samme kreditor i Vipps, og har betalt denne, så er en innsigelse på det grunnlaget som nevnt i denne artikkelen, noe som neppe vil føre frem.

Det samme gjelder dersom du aktivt har gått inn og samtykket til å motta regninger i Vipps i full forståelse for hva dette medfører. Dersom dette er tilfellet og du innrømmer dette, så faller en innsigelse på sin egen urimelighet.

Du kan kreve innbetalte inkassoomkostninger tilbakebetalt.

Det er absolutt å anbefale å unnlate å betale inkassoomkostninger før du klager en sak inntil Finansklagenemda Inkasso eller domstolene. Det betyr ikke at du ikke kan ha krav på å få tilbakebetalt dette, selv om du ikke har tatt forbehold (noe som likevel anbefales) ved innbetalingen.

Inkassovirksomhet fremstår som legitimerende for et pengekrav. Videre så er varsler om mulige betalingsanmerkninger og rettslig pågang, i tillegg til det å få inkassokrav i seg selv, et sterkt pressmiddel som fører til at mange lar seg presse til å betale.

Dersom det er utøvd dårlig inkassoskikk eller at kravet ikke er bragt rettmessig til forfall, slik som tilfellet vil være i disse sakene, så har det heller aldri vært grunnlag for å kreve inkassoomkostninger. En innbetaling av slik legitimering og press fra et inkassobyrå kan således ikke ses som en aksept av slike inkassoomkostninger.

Du kan således fortsatt kreve dette tilbakebetalt og sende saken inn til Finansklagenemnda Inkasso. For å kreve dette tilbake via rettsapparatet, så er imidlertid saken snudd, slik at det blir du som må ta initiativ til rettslige skritt. Siden dette medfører en betydelig kostnadsrisiko og arbeid, så vil vi anbefale i de fleste tilfeller at man nøyer seg med en klage fil Finansklagenemnda.

Husk  at det uansett er en fordel at du før eller samtidig med betalingen, opplyser om at inkassoomkostningene bestrides og at betalingen ikke må anses som en aksept av disse.