Mye av personvernet forsvinner ved rettslig inkasso!

Vi har tidligere skrevet om personvernet ved utenrettslig inkasso og hvordan dine personopplysninger skal ivaretas hos inkassoselskapet. Du kan lese denne artikkelen her. Den rettslige delen derimot er imidlertid et helt annet kapittel, spesielt i forbindelse med avholdelse av utleggsforretning. Vi tar derfor for oss en del av de forskjellige rettslige skritt i denne artikkelen og hvilke problemstillinger som møtes i forhold til personvernet.

Forliksrådet:

Møte i forliksrådet holdes i utgangspunktet for åpne dører og avgjørelsene er offentlige. I praksis derimot er det sjeldent at det er tilskuere til møtene og dommene er ikke å finne i lett tilgjengelige offentlige registre på internett og det er dermed i praksis kun spesielt interesserte som får innsyn i avgjørelser fra forliksrådet. Med andre ord er det i teorien grunn til å sette spørsmålstegn med åpenheten rundt personlige forhold som kommer frem i forliksrådet men i praksis er det sjeldent at dette er et problem.

Utleggsforretning:

Når det kommer til personvern i forbindelse med utleggsforetning er det mange grunner til å være kritiske til hvordan det offentlige ivaretar hensynet til privatlivet, spesielt når det tas utlegg i form av trekk i lønn. Når det skal tas trekk i lønn må arbeidsgiver på en eller annen måte informeres om sin trekkplikt, noe som er et stort inngrep i forhold til arbeidstaker som på denne måten ufrivillig opplever at arbeidsgiver blir klar over at det foreligger økonomiske problemer. Det største problemet i forhold til personvernet i denne sammenhengen og som forøvrig burde vært fullstendig unødvendig, er at namsmannen sender kopi av hele namsboken til arbeidsgiver. I namsboken kommer det ikke bare frem hvem som er kreditor og gjeldens størrelse, det fremgår også normalt en skriftlig gjennomgang av skyldners livssituasjon og personlige økonomi. Dette burde være helt unødvendig og det er ingen saklig grunn for at arbeidsgiver skal få denne informasjonen.

Dersom det tas utleggspant i kjøretøy så kan alle som søker etter heftelser på aktuelt bilnummer få opp opplysninger om personlige forhold. Forståelig nok er det for en potensiell kjøper av kjøretøyet vesentlig å vite at det foreligger heftelser i kjøretøyet. Det kan imidlertid stilles spørsmål om ytterligere detaljer om heftelsen trenger å være så lett tilgjengelig for alle som har interesse av å foreta et søk på bilnummeret? Ved et gratis søk på Brønnøysundregistrene får man ikke bare opp om det er heftelser og størrelsen på denne, man år opp navn på kreditor og prosessfullmektig (normalt inkassoselskapet) samt navn på skyldner og det faktum at pantet er et resultat av utleggsforretning. Med andre ord en offentlig blottlegging av personlig økonomiske problemer.

Utleggspant i bolig er også et problem, ikke på samme måte som ved pant i kjøretøy da det koster relativt mye å foreta søk i eiendomsregistret og således ikke medfører samme risiko for snoking fra "uvedkommende". Et stort problem med utleggspant i bolig er at registreringen ikke blir slettet etter at kravet er oppgjort men blir stående som en del av boligens historikk i eiendomsregisteret. Selv om alle spor av utleggsforretningen slettes hos kredittopplysningsselskapene og således ikke kommer frem ved en tradisjonell kredittsjekk så er vi kjent med at lånesøknader i banker har blitt avslått på bakgrunn av at banken har kommet over gammelt oppgjort grums i historikken i eiendomsregisteret. Dette er selvsagt uheldig og i strid med all intensjon hos lovgiver.

Tvangssalg av bolig:

Personvernet i forbindelse med tvangssalg av bolig har blitt bedre enn det har vært historisk sett. Det annonseres ikke lenger med tvangsauksjon og det går heller ikke frem av boligannonsen at det er tvangssalg. I selve prospektet derimot må det gå frem at salget er et tvangssalg. Dette skyldes at det gjelder egne bud regler ved tvangssalg samt at mulighetene for reklamasjon er dårligere ved tvangssalg enn ved tradisjonelt salg. I motsetning til eksempler som er trukket frem i forbindelse med utleggsforretning så er det et mer saklig behov for å opplyse potensielle kjøpere om at det dreier seg om et tvangssalg. For skyldner derimot er det selvsagt en stor belastning uansett om behovet er til stede eller ikke.

Det offentlige bør rydde opp!

Som det fremgår av ovenstående er det mye det offentlige kan ta tak i for å verne skyldner i så stor grad som mulig for å havne i en offentlig gapestokk vedrørende sine gjeldsproblemer. Det hjelper lite at inkassoselskapet har taushetsplikt ovenfor arbeidsgiver når arbeidsgiver mottar full kopi av namsboken etter utleggsforretning er avholdt. De fleste seriøse bedrifter prøver nok å ivareta den enkelte arbeidstakers privatliv i så stor grad som mulig men arbeidsgiver har ikke taushetsplikt og trenger ikke å legge noe innsats i å skjule forholdene for andre medarbeidere. Det finnes mange skrekkeksempler på hvordan arbeidsgiver på forskjellige måter misbruker denne informasjonen som kommer arbeidsgiver i hende.