Etter å ha fått innblikk i tusenvis av gjeldssaker i årenes løp, både som representanter i inkassobransjen, kemnerkontor og de siste årene via dette nettstedet, så er vi ikke lenger i tvil.

Nesten uten unntak så er misligholdte forbrukslån og kredittkort en viktig del av gjeldsproblemet til norske gjeldsofre. Av disse tilfellene, så begynner problemet ene og alene på grunn av et scenario som beskrevet lenger nede i denne artikkelen.

Dette er nemlig sannheten om "billige" forbrukslån: Markedsført rente på mellom 5 og 10 % årlig rentesats er en misvisende rentesats, som nærmest ingen er i nærheten å få innvilget på sitt lån. I realiteten ender normale lønnsmottakere opp med å få en rentesats på rundt 20 % årlig rente på forbrukslån. På kredittkort er rentesatsen enda høyere.

Når det gjelder sammenligningssider for forbrukslån og kredittkort så kan vi nesten garantere at samtlige av disse er rene reklamekampanjer. Den eneste inntektskilden til slike sider er provisjoner fra lesere som følger linken og søker om forbrukslånene som disse anbefaler. Tro ikke at det er de beste og billigste lånene som anbefales. Det er de lånene som genererer høyest provisjon til nettstedets eier. Derfor kan du ikke stol på slike sammenligningssider.

Slik begynner gjeldsproblemer med en søknad om forbrukslån.

Du er i pengenød og tenker at det å låne penger i form av et forbrukslån kan hjelpe deg gjennom krisen. Internett og media flommer bokstavelig talt over av reklame om billige forbrukslån, og de reklamerer med rente helt ned i 5 % årlige rente på usikrede forbrukslån.

Dette kan jo ikke være så galt tenker du og slenger inn et par tre søknader. Du tenker at du er heldig dersom en av søknadene går gjennom. Første virkedag kommer svarene, alle har godtatt din søknad!

Plutselig har du tilgang på mye mer penger enn du trodde, og du begynner å leke med tanken om å ta den ferien du ikke tok deg råd til i fjord og huset trenger jo absolutt en ansiktsløfting. Siden renten jo er så lav så slår du på stortrommen og benytter deg av alle tre tilbudene. Noen få dager etter sitter du med noen hundretusener på konto og alt er bare velstand.

Siden du har bestemt deg for å ta en ferie i samme slengen, så leser du på internett at du bør ha minst ett kredittkort med deg på ferie i utlandet. Du tenker at du bare var heldig når du søkte om forbrukslån og slenger likegodt inn flere søknader om kredittkort også.

Til din store overraskelse blir igjen alle søknadene godkjent, og siden det ikke koster noe å ha kredittkortene dersom du ikke bruker dem så ser du ingen problemer med å benytte deg av alle tilbudene om kredittkort. Eller rettere sagt, du trenger ikke å benytte deg av tilbudet. Når du søkte om kredittkortene så satt du i gang en automatisk prosess som medfører at kredittkortene allerede er underveis i posten til deg. Du trenger ikke å foreta deg noe som helst.

Nordmenn blir lurt av misvisende markedsføring av forbrukslån

Med en slik godfølelse begynner det som for svært mange noen år senere ender opp i et gjeldshelvete, hvor man sitter i en gjeldsspiral med skyhøye renter og omkostninger.

Forbrukslånene som du trodde hadde en rente på ned imot 5 % årlig rente, viste seg etter hvert å ha en faktisk rente på rundt 20 % årlig rente. Du sjekket dette aldri videre, fordi du stolte på markedsføringen som sa at du ville få en rente ned imot 5 % posent rente. Du leste ikke det med liten skrift i markedsføringen, hvor det stod at årlig rente var fra denne rentesatsen.

Når du så fikk lånepapirene til signering, som du så enkelt kunne signere online i løpet av 2 minutter, fikk du aldri med deg at rentesatsen på ditt tilbud var på rundt 20 % årlig rente. Det falt deg ikke inn å sjekke dette i lånepapirene, da du stolte på at rentesatsen som fremgikk av markedsføringen var den som gjaldt. I Norge passer jo myndighetene på slikt tenkte du, og du har jo lært at bankene i Norge kan man i hvert fall stole på.

Du oppdager gjerne ikke fellen du har gått i, før det er for sent. Når mesteparten av forbrukslånene er brukt opp, så begynner fakturaene på de månedlige avdragene å ramle ned i postkassen din. Selvfølgelig med et solid månedsgebyr og gjerne et fakturagebyr i tillegg. Dette var også noe av det som stod med liten skrift.

Siden utgangspunktet ditt for å søke om et forbrukslån i første omgang var en anstrengt økonomi så, har du jo ikke råd til disse ekstra utgiftene på mange tusen hver måned. Men noe må du jo gjøre, for du vil jo ikke ende opp med inkasso.

Løsningen blir gjerne den samme som den blir for mange andre. Kredittkortene som du bare skulle ha liggende, begynnes nå jevnlig å tappes for å holde hodet over vann og unngå inkasso. Praktisk nok så kan du betale regninger på kredittkorttilbyderens hjemmeside, ved å belaste kredittbeløpet på kredittkortet.

Vi skal heller ikke glemme ferien som du faktisk skaffet kredittkortet til. Denne er jo bestilt og betalt, men du har ikke reist enda. Selv om du nå forstår at dette egentlig er noe du ikke har råd til å benytte deg av, så blir det jo for dumt å droppe reisen når du først har betalt mye penger for ferien. Penger har du jo heller ikke til overs, men du har fortsatt en del kreditt igjen på kredittkortene.

Noen måneder senere har du vært på ferie og der gikk det selvfølgelig mye mer penger enn du hadde regnet med. Du har også i flere måneder tapet kredittkortene for penger, for å betjene forbrukslånene, og nå har fakturaene på kredittkortene også begynt å komme på toppen av det hele.

Du ser at det begynner å bli tomt for penger og tenker at den eneste løsningen er å ta opp mer gjeld før det er for sent. Før eller senere så finner du en varig løsning på dette tenker du, noe som for øvrig er helt normalt.

Du setter i gang igjen på samme runden og legger inn flere søknader både på forbrukslån og kredittkort. Du blir bedt om å oppgi all gjeld, inkludert forbrukslån og kredittkortgjeld, og dette gjør du. Du «glemmer» imidlertid noe av den nyeste gjelden, slik at det ikke ser alt for galt ut.

Atter en gang blir du overrasket over at de fleste søknadene går gjennom og du har igjen et solid beløp på konto. Denne gangen skal du bruke pengene mye mer forsiktig, men du skal bare koste på deg noen småting først, for nå vet du at det vil bli stramt fremover.

Slik fortsetter det, du bruker de nye låneopptakene til å betjene gjeld, og du tar deretter over med å bruke de nye kredittkortene frem til disse også er tomme. Overraskende fort er det tomt igjen, og nå innser du at du har et stort problem. Du har også begynt å miste oversikten over all gjelden og regningene kommer til ulike tider med ulike forfallsdatoer.

Du tenker at du må prøve igjen å søke om nye lån og jammen med får du innvilget noen lån igjen, selv om de fleste avviser deg denne gangen.

De lånene du får innvilget i denne runden har imidlertid skyhøy rente og du lar deg ikke lure denne gangen. Selv om du ikke lar deg lure lenger så er du nå inne i en ny fase, nemlig at du ikke bryr deg om dette lenger. Det hele handler kun om å holde hodet over vannet de nærmeste månedene, slik at du i mellomtiden kan klekke ut en lur plan som kan løse problemene dine for godt.

Så kommer smellen!

En lur plan finnes normalt ikke, når man er så nedsyltet i gjeldsproblemer, som man er etter å ha gått gjennom et løp som skissert over. Du har nå få muligheter til å løse ditt gjeldsproblem. Du kan motta arv eller forskudd på arv.

Du kan forsøke å få refinansiering, dersom du er så heldig å ha betydelig friverdi i egen bolig eller noen er villige til å stille sin bolig som sikkerhet for deg. Ellers må du basere deg på å vinne i Lotto eller lignende, men hvor stor sjanse er det egentlig for å vinne i Lotto?

Svært mange lar humla suse og øker sin ukentlige innsats i Lotto betraktelig, selv om det er latterlig sett fra sidelinja. Problemet er at situasjonen har ført til at du for lengst har lagt rasjonelle tanker til sides, og nå handler alt om å holde hodet over vannet i et økonomisk perspektiv og håpe på et under.

For svært mange så dukker det ikke opp en snill onkel, som garanterer for et nytt lån med levelig rente. Arv er det heller ikke så lett å bestille og Lottoguden smiler heller ikke til deg. Du prøver derfor for en siste gang å legge inn nye søknader om lån og kredittkort i håp om at noe av dette skal gå gjennom. Men nå er det stopp. Selv de mest utlånsvillige kreditorene, med årlig rente på opp mot 50 %, synes det er for risikabelt å låne deg mer penger.

Du har nå kun en sjanse, nemlig å betale ned på gjelden med den inntekten du har. Problemet er at dersom du skal betjene denne forbruksgjelden med inntekten din så har du ikke penger igjen til hverken bolig, strøm, bil eller mat.

Det ender nesten alltid i et inkassohelvete.

I løpet av få måneder går det derfor som det måtte gå. Du havner i klørne til den norske inkassobransjen. Dersom du trodde forbrukslånsbankene var kyniske, så møter du nå disse sine overmenn.

Førsteinntrykket er ofte positivt og at de er veldig så samarbeidsvillige. De tilbyr deg gode tilbud om avdragsordninger og naturligvis er det stadig nye omkostninger som påløper, som om problemet ikke var stort nok allerede.

Lenge etterpå så forstår du at de ikke tilbød deg dette fordi de trodde du skulle betjene avdragsordningen. De ville bare ha en grunn til å legge på enda mer omkostninger, før de sikret kravet sitt i form av rettslige skritt.

Få måneder senere så er den første utleggsforretningen avhold mot deg fra minst en av disse kreditorene. Det er førstemann til mølla som gjelder og denne kreditoren har fått utleggstrekk i alt du tjener, bortsett fra deg som går til skatt, nødvendige boutgifter og livsopphold.

Nå har du absolutt ingenting å betjene all den andre gjelden med og det er bare å kaste inn håndkleet. For veldig mange ender dette opp i fullstendig kapitulasjon og uføretrygd. All motivasjon til å jobbe for å tjene penger er borte, og det handler nå bare om å beholde tak over hodet og mat på bordet.

Dersom du har barn på toppen av det hele er helvetet du er opp i enda verre da du i mye større grad for å kjenne på utenforskap og at du ikke kan tilby barna det som er normalt å tilby og som «alle andre» barn har.

Kan gjeldsregisteret utgjøre en forskjell?

Det nye gjeldsregisteret er ment å skulle beskytte forbruker mot å havne i en slik negativ gjeldspiral. Problemet er at gjeldsregisteret kun ville hatt effekt på de siste rundene i ovenstående scenario. Alle lånene som ble innvilget i første runde og kanskje noen i andre runde, vil fortsatt bli innvilget til tross for at gjeldsregisteret nå er på plass.

Gjeldsregisteret vil således ha den positive effekten at en skyldner nå ikke kan pådra seg gjeld fra mer enn 7-8 forbrukslånbanker og kredittkorttilbydere, i motsetning til 20- 30 tidligere. Problemet er at korthuset for de fleste husholdninger begynner å rakne allerede etter 3-4 slike gjeldsposter, spesielt når de ikke kan fylle på med nye låneopptak.

Når man først havner i inkassohelvetet, så er det ikke bare gjeldsposter med 20-30 % årlig renter som får kravet til å løpe løpsk. Nå kommer det inkassosalær, rettslige omkostninger, offentlige gebyr ved rettslige skritt og forsinkelsesrente på alt dette.

Selv om man tvinges til å betale det man kan, i form at et lønnstrekk, så vil mange oppleve at inkassogjelden fortsetter å vokse selv om man betaler det som er mulig. Du trenger ikke 20- 30 kreditorer for å havne i en slik situasjon. For de fleste er det tilstrekkelig med 3-4 større poster med forbruksgjeld for å havne i en slik negativ gjeldsspiral som blir uhåndterlig.

Derfor bør du aldri søke om et eneste "billig" forbrukslån.

På grunn av denne situasjonsbeskrivelsen bør du aldri søke om et eneste forbrukslån, uansett hvor billig det fremstår som. Du bør heller ikke skaffe deg et eneste kredittkort, dersom du ikke er 100 % sikker på at du vil ha stålkontroll på bruken av dette og innfri hele gjelden ved hver månedsfaktura. Kun da, kan du vurdere å skaffe ett slikt kredittkort.

Hvor bør du henvende deg hvis du faktisk trenger et forbrukslån?

Det enkle svaret på spørsmålet er at du aldri trenger et forbrukslån. Joda, du trenger penger men ikke alt det negative som følger med et forbrukslån. Da er det bedre å stå over forbrukslånet i første omgang og heller lete etter gode alternativer til et forbrukslån, som nevnt i denne artikkelen.

Nå vet vi av erfaring at selv om du faktisk har lest hele denne artikkelen og mange andre råd som fraråder et forbrukslån, så er muligheten fortsatt stor for at du tror at du er annerledes og vil klare å håndtere dette. Fakta er jo at tross alt mange betjener forbrukslånene sine, men de aller fleste gremmes likevel hver gang de betaler ett avdrag, på grunn av de høye ekstraomkostningene. Tro oss, det er uansett alltid surt å betale for gammal moro!

Så tilbake til spørsmålet. Hvor skal man henvende seg dersom man likevel skal søke om et forbrukslån? Det enkleste svaret på dette er hvor man ikke skal henvende seg, nemlig på typiske sammenligningssider som skal "hjelpe" deg til å finne det beste og billigste forbrukslånet.

Det beste er ofte det gode gamle rådet, gå i banken din og legg frem utfordringene dine. Få deretter et forbrukslån som hjelper deg til akkurat det du trenger og ingenting mer.

Dersom du likevel foretrekker den enkle løsningen, som det faktisk er. Nemlig å søke online via internett, så er det noen enkle råd du bør følge. Igjen begynn i nettbanken din, der du har lønnskontoen og kanskje et huslån. Dersom du skal forsøke deg hos typiske forbrukslånbanker så googler du deg frem til diss og går helt utenom sammenligningssidene.

Ikke bry deg om renten forbrukslånbankene opererer med. Det er ren misvisende markedsføring. Forhold deg til renten du blir tilbudt, det er denne som gjelder for deg.

Ulempen er at du må søke om et lån for å få opplyst faktiske rentebetingelser for deg. Dette betyr ikke at du må benytte deg av tilbudet og selv om du har signert lånepapirer så har du angrerett. Du kan for øvrig angre senere også, rett og slett ved å betale tilbake hele lånet før du har brukt pengene. Da taper du kun etableringsomkostningene pluss renter for denne korte perioden.

Og du, ikke vær så dum at du benytter deg av flere tilbud, bare fordi du har muligheten. Du vil angre noe forferdelig på dette, kanskje resten av livet.

Hva med crowdfounding av forbruksslån?

Det nyeste er såkalt crowdfounding av forbrukslån, en variant av delingsøkonomi, som myndighetene forsøker å få inn i regulerte former. Dette kan jo være et billigere alternativ til tradisjonelle forbrukslån tenker du?

Da er vårt spørsmål. Hvorfor skal mannen i gata tilby personer som deg å låne disse pengene uten sikkerhet fremfor å sette dem i banken eller satse på andre sikrere investeringer? Jo, for å tjene penger, og hvordan tjener de disse pengene? Jo, på høye renter selvfølgelig.

Vi skal ikke si at dette kan være et billigere alternativ men om et forbrukslån har 18 % i stedet for 20 % årlig rente gjør dette det ikke til et fornuftig valg for deg.  Det beste er uansett å styre helt unna denne produkttypen.