Skrekkhistorier fra inkassobransjen

Artikkelforfatter har nær 10 års erfaring fra inkassobransjen og har lært bransjen å kjenne på godt og vondt. Erfaringer fra disse 10 årene er at flertallet som jobber i denne bransjen er oppegående empatiske mennesker som bruker fornuft og medmenneskelighet i sitt daglige arbeid. Dessverre tiltrekker bransjen seg en del mennesker uten skrupler og normal empati som kun er ute etter egen vinning og/ eller har et svært snevert nedlatende syn på mennesker som av ulike årsaker har havnet i gjeldsproblemer.

De fleste som jobber i inkassobransjen i noen år direkte opp mot skyldnere og kreditorer begynner etter noen år i bransjen å lete etter noe annet å gjøre. De erfarer rett og slett at det må finnes mer trivelige måter å skaffe seg «sitt daglige brød» på. Dessverre viser det seg at mennesker som ikke burde vært i bransjen ofte er dem som trives best der og dermed blir værende, etterhvert blir disse personene gjerne som på som erfarne autoriteter internt i inkassoselskapene og utad ovenfor kreditorer og offentlige myndigheter og gis ufortjent tillit og troverdighet.

For å få frem hvor kyniske enkelte mennesker i bransjen er så har jeg derfor valgt å trekke frem en del egen opplevde historier jeg har vært vitne til i inkassobransjen enten at jeg har sett handlingene bokstavelig talt med egne øyne eller i form av skrytehistorier fra tidligere kolegaer i bransjen. Eksemplene viser også et av problemene den seriøse delen av bransjen sliter med, nemlig useriøse kreditorer som er villig til å gå over lik for å få inn gjelden.

Noen episoder fra hverdagen i inkassobransjen:

• En saksbehandler fant stor glede i å beregne utsendelse av de «strengeste inkassobrevene» eller igangsetting av rettslige tiltak slik at skyldner fikk dette i posten på julaften. Den største tilfredsstillelsen ble oppnådd dersom saksbehandleren fikk hovedstevnevitnet til å forkynne begjæring av tvangssalg personlig for skyldner på julaften. Heldigvis var det vanskelig å få offentlige tjenestepersoner til å utføre denne oppgaven på denne dagen. 

• En oppsøkskonsulent fortalte hvordan han hver gang han kjørte forbi en bestemt adresse stakk han innom for å se om aktuell skyldner hadde penger i lommeboken. Det resulterte normalt i noen hundrelapper som gikk til nedbetaling av et krav som skyldner aldri ville klare å innfri. God inkassoskikk burde tilsi å informere vedkommende om muligheten til å søke gjeldsordning. Oppsøkskonsulenten var meget stolt av dette og omtalte det hele for «melking».

• En kreditor ringte sin saksbehandler i inkassoselskapet for å informere om at skyldner syklet forbi en bestemt adresse til et fast klokkeslett hver dag. Saksbehandleren, som heldigvis var av de mer seriøse i inkassobransjen, takket for informasjonen men stilte spørsmål med hva kreditor ønsket å oppnå med dette. Jo, kreditoren mente at saksbehandleren skulle stille seg opp langs ruten og vente på skyldneren for å ta sykkelen fra han. Den var jo tross alt verdt noen hundrelapper.

• En kreditor hadde engasjert en kjent torpedo for å drive inn gjeld. Av ukjent grunn hadde ikke torpedoen lykkes i å drive inn gjelden og sendt kravet tilbake til kreditor. Kreditor ville imidlertid ikke la skyldner slippe unna og sendte deretter saken over til vanlig inkasso. Skyldner tok kontakt med inkassoselskapet og informerte om episoden med torpedoen. Saksbehandleren informerte videre om dette til ledelsen i inkassoselskapet som ga beskjed til kreditor om at slike hendelser var uønsket. Kundeforholdet ble ikke sagt opp og det ble aldri vurdert å slette inkassosalær på saken til tross for at det til de grader var utvist brudd på god inkassoskikk.

• I et inkassoselskap vakte det stor oppsikt at den lokale namsmannen hadde blitt observert på den lokale puben sammen med en kjent skyldner. Det var stor enighet i inkassoselskapet at dette var helt uforenelig med jobben som namsmann til tross for at det åpenbart var på fritiden. 

• I et inkassoselskap ble det debatt når en namsmann selv hadde søkt om gjeldsordning, de fleste mente dette var helt uforenelig med jobben som namsmann. Saken ble naturligvis av habilitetsgrunner behandlet i et annet distrikt enn namsmannens eget. Etter min mening et bra eksempel på at også offentlige tjenestemenn er mennesker som kan havne i gjeldsproblemer. Et synspunkt som få i inkassobransjen den gang delte. 

• I et inkassoselskap ble det igangsatt et eksperiment som innebar å sende ut flere ti tusener med krav på gamle foreldete krav som var avsluttet som foreldet. Budskapet til saksbehandlerne i selskapet var enkel, innbetalinger skule beholdes og dersom skyldner ringte og påberopte seg foreldelse skulle man legge seg langflat og beklage feilen. Forsøket viste seg å være meget lønnsomt og for inkassoselskapet og medførte relativt lite støy all den tid man beklaget feilen omgående ved de minste protester. Siden eksperimentet var så vellykket ble det gjentatt flere ganger. Les forøvrig mer om lovligheten ved å sende brev på foreldet gjeld i denne artikkelen om problemstillingen. 

• Hos seriøse aktører i inkassobransjen er det en gjengs oppfatning av at på små ubetydelige krav ikke påføres uforholdsmessige store omkostninger eller igangsettes tvangssalg av bolig. Man kan strekke seg til en forliksklage eller utleggsforretning i enkelte tilfeller for å unngå spekulasjon. Man kaster imidlertid ikke folk på gata for noen hundrelapper er en normal menneskelig oppfatning oppe i dette, noe de fleste tross alt nok vil være enig i. En saksbehandler var ekstrem og kjørte løpet ut selv om det gjaldt et krav med hovedstol på en femtilapp. Det var viktig å sette et eksempel måte man forstå og det var jo bare for disse å ringe på dørene i nabolaget så fikk de alltids lånt litt penger en plass til å betale kravet.

Eksemplene over er bare noen få av svært mange skremmende holdninger jeg selv har opplevd i inkassobransjen. Eksemplene går langt tilbake i tid men dessverre så jobber de aller fleste personene som er omtalt den dag i dag i sentrale stillinger i bransjen eller i nær relasjon til inkassobransjen. Som nevnt i innledningen er de fleste personene som jobber i inkassobransjen seriøse oppegående mennesker med normal empati. Dessverre så viser det seg at disse ofte trekker seg vekk fra bransjen etter noen år og verstingene blir værende igjen.

Hva kan man så gjøre for å få fjernet slike personer fra inkassobransjen?

Problemet med personer som nevnt i artikkelen er at de ofte er høyt verdsatt internt i inkassoselskapene. Det sier seg selv at de skaffer gode inntekter til inkassoselskapet og ofte har de opparbeidet seg en relativt liten men lojal portefølje av likesinnede kreditorer som ønsker å mest mulig skruppelløs inndrivning strategi.

Jeg ser for meg flere tiltak som kan hjelpe på problemstillingen. Det første er holdnings skapende tiltak via offentlige myndigheter og i samarbeid med bransjen og bransjeorganisasjonen Norske inkassobyråers forening. Andre tiltak er mer tilsyn og lovendring som gir mulighet til å reagere strengere og tidligere ved overtramp av god inkassoskikk. Det bør også vurderer å straffe enkeltpersoner som utfører slike overtramp enten alene eller sammen med inkassoselskapet avhengig av overtrampets karakter. De fleste av disse saksbehandlerne har som nevnt lang fartstid i bransjen og har ofte egne personlige inkassobevillinger. Disse inkassobevillingene bør det i større grad legges til rett for at kan fratas dem selv om det ikke er deres bevilling som ligger til grunn for foretakets inkassobevilling.

Hva kan ansatte i inkassoselskap foreta seg når de blir vitne til overtramp?

Det er heldigvis mange seriøse personer som også jobber i inkassobransjen som ikke verdsetter overtramp som nevnt i artikkelen. Det er lett å føle seg alene i en bedrift hvor ukulturen har fått fotfeste men veldig ofte finnes det flere personer som føler seg ukomfortabel med denne kulturen i bedriften. Ved å forsøke å lette litt på sløret og ta opp problemstillingen med dem du mener det er mest sannsynlig at deler dine holdninger kan du fort oppleve at det er flere stilltiende i bedriften som er ukomfortabel med ukulturen som råder i bedriften. Ved å tørre å ta opp problemstillingen kan du sette i gang en positiv spiral som kan ta tak i ukulturen.

Ansatte i inkassobransjen har de samme rettigheter som andre arbeidstakere i Norge i andre bedrifter. Det innebærer at du er godt beskyttet dersom du velger å benytte deg retten til å varsle om kritikkverdige forhold i bedriften. Det er fornuftig å forsøke å varsle ledelsen først og dersom det ikke hjelper er Finanstilsynet et naturlig steg å gå videre.

Ikke la useriøse kollegaer og en ukultur i bedriften ødelegge din karriere. Dersom du velger å ignorere overtredelser kan du selv ende opp i søkelyset når dette en dag kommer. Et dagsaktuelt skrekk eksempel er Oslo Creditservice AS hvor Finanstilsynet har inndratt inkassobevillingen på grunn av omfattende overtramp av inkassolovgivningen. For personer som har vært ansatt i et slikt selskap og som ikke kan vise til at de har forsøkt å varsle om forholdene eller har forlatt skuta i tide vil nok oppleve problemer med å få ny jobb hos seriøse aktører i inkassobransjen og finansbransjen forøvrig i fremtiden.