For å forstå hva vi mener med overskriften må vi gå tilbake i tid, ja helt tilbake årtusenskiftet. Den gang fikk problemstillingen med inkassokrav relatert til tvilsomme fakturaer relatert til diverse pornografiske tjenester og ikke minst såkalt sex-telefoni for første gang oppmerksomhet i media. Den gang var dette i regi av Intrum Justitia AS og etter hvert tok selskapets søsterselskap Bryn Creditservice AS over mye av denne type krav. Etter flere års drift ga Bryn Creditservice AS opp etter massivt press fra Finanstilsynet. Intrum Justitia AS mistet også inkassobevillingen i en periode men fikk etter hvert bevillingen tilbake. Intrum forstod heldigvis etter dette at de ikke kunne fortsette på dette viset og kvittet seg med denne typen kunder.

Oslo Creditservice AS i kombinasjon med en utspekulert forretningsmetode så dagens lys!

Tanken om å tjene penger på tvilsomme fakturakrav relatert til diverse pornografiske tjenester via telefon og internett var imidlertid langt i fra død. Et nytt selskap ble født og Oslo Creditservice AS med herrene Thor-Ivar Mathisen, Tage Jønsson og Tommy Jønsson i styret og eiersiden så dagens lys. De finpusset forretningsstrategien og spesialiserte seg på innkrevning av tvilsomme fakturaer fra diverse sex realterte tjenester via telefon og internett samt ubetalte parkeringsgebyr fra tvilsomme mindre parkeringsselskap. Dette var selskap som var mest interessert i å spy ut mest mulig fakturaer og det var ikke så nøye om kundene var fornøyd eller om "kundene" i det hele tatt hadde inngått en avtale med selskapene i utgangspunket.

På et tidspunkt oppdaget Oslo Creditservice AS hvor forunderlig enkelt det var å få medhold i denne typen saker i forliksrådene i Norge. De visste nok allerede fra før at nordmenn i rundt 90 % av sakene i forliksrådene ikke møtte opp slik at det ble avsagt uteblivelsesdommer. Når det gjaldt krav relatert til pornotjenester var det naturligvis enda færre som møtte opp. Tidligere var det gjerne frykten for det ukjente og at folk ikke viste hvordan de skulle håndtere en sak i forliksrådet som hindret dem i å møte opp. Nå kunne man legge til fornedrelsen i å ha vært inne på denne slags tjeneste eller bare bli beskyldt for det, selv om mange aldri erkjente noen som helst befatning med disse selskapene de fikk ukjente fakturaer fra.

Spekulerte i at skyldnere forholdt seg passive

Oslo Creditservice AS fikk helt rett i sine antakelser og opplevde at særdeles få turte å ta opp kampen og møte opp i forliksrådene. På toppen av det hele ble de som møtte opp i forliksrådet sjeldent trodd og de ble møtt av tvilsomme bevis som i ettertid mye tyder på at var rene forfalskninger. Oslo Creditservice AS fikk i stor grad medhold i forliksrådene og fra det øyeblikket dommene i forliksrådene var rettskraftige så satt Oslo Creditservice AS og deres oppdragsgivere på rettskraftige dommer som er nærmest umulig å få gjenopptatt. De overtrampene mangle skyldnere opplevde og opplever den dag i dag er forøvrig noe som bekymrer oss i forhold til rettsikkerheten i norske forliksråd.

Oslo Creditservice fikk i mange år drive på relativt uforstyrret. Riktignok med noe oppmerksomhet fra media nå og da men det døde alltid ut av seg selv. Thor-Ivar Mathisen, Tage Jønsson og Tommy Jønsson satt på ei usedvanlig god og kynisk gullgruve som de gravde ut så mye gull de kunne av. Etter hvert fant de ut at de rettskraftige dommene hadde stor verdi og de igangsatte tvangsfullbyrdelse i like stor stil og dersom de fikk pant i fast eiendom var de overlykkelige. De fortsatte sin intense inkassopågang og begjærte det ene tvangssalget etter det andre.

På dette tidspunktet begynte mange å få nok og Facebookgruppen "Steng Oslo Credittservice" med Roy Michelsen og Gordon Spangelid i spissen så dagens lys i 2013. Gruppen samlet stadig flere ofre for Oslo Creditservice AS sin ekstreme aggressive innkrevning av tvilsomme krav og de begynte å jobbe aktivt mot media og Finanstilsynet samtidig som de kjempet for sine egne saker utrettelig. Alle overtramp, og dem var det ikke få av, som gruppen ble kjent med ble loggført og overført til Finanstilsynet. Samtidig begynte gruppen å grave i eierstrukturene til selskapets oppdragsgivere og det viste seg at de fleste pornoaktørene var gjemt i skatteparadis og nærmest umulig å spore opp, ikke minst finne ut av de reelle eierne. I november 2014 fikk gruppens utrettelige innsats endelig sitt første store gjennombrudd. Finanstilsynet besluttet at inkassobevillingen til Oslo Creditservice AS skulle inndras. Dette skulle dog vise seg å være starten på en lengre kamp med mange klage og ankemuligheter.

Det skulle vise seg at det som mange trodd var slutten på denne ondskapen satt i system viste seg å være langt i fra ferdig. Selskapet Norkreditt AS ble stiftet i 2013 da de første tegnene på at Oslo Creditservice AS fremtid var truet, meldte seg. Norkreditt AS ble stiftet med Tore Sætre i spissen (den gang en tidligere ansett mann i Oslo Credittservice AS med egen personlig inkassobevilling) og Norkreditt AS fikk inkassobevilling til tross for at det var klare tegn på at det ble opprettet med tanke på videreføring av virksomheten til Oslo Credittservice AS. Når Norkreditt AS fikk inkassbevilling ble alle nye krav fra de mest omstridte kreditorene i Oslo Creditservice AS sendt til dem i stedet for til Oslo Creditservice AS. Disse inkassoselskapene og bakmennene begynte nå å bli omtalt som inkassomafiaen og de satt nå med to inkassoselskap med hver sin inkassobevilling.

Disse viste imidlertid at Oslo Creditservice AS levde på "lånt tid" og kunne ikke annet en forstå at når alle ankemuligheter var uttømt så var det kroken på døren for inkassovirksomheten. Mye tydet samtidig på at Norkreditt AS ikke ville få lang levetid. Selskapet Pri Credit AS ble dermed stiftet at en annen tidligere ansatt i Oslo Creditservice AS, nemlig Carin Birgitta Linnéa Larsson som hadde personlig inkassobevilling. Dette selskapet søkte nå om foretaksbevilling til å drive inkassovirksomhet hos Pri Credit AS.

Inkassomafiaen hadde nå erfart at det verste som kunne skje med dem var å miste inkassobevillingen. Dog hadde de samtidig erfart at prosessen fra å komme i Finanstilsynets søkelys til det var endelig kroken på døren var en prosess som tok flere år. Likeså hadde de erfart at det var en utrolig enkel løsning på problemet, det var bare å få en av de ansatte i selskapet som hadde egen inkassobevilgning til å starte et nytt inkassoselskap med nytt navn og søke inkassobevilling. Når det var kroken på døra for det gamle selskapet så stod et nytt selskap klart til å ta over, i dette tilfellet Pri Credit AS. De sakene som ikke allerede lå hos Norkreditt AS ble dermed overført til Pri Credit AS. Avskiltningen av Oslo Creditservice AS hadde dermed med andre ord ingen reell betydning. Alt dette mens Finanstilsynet satt og så på og det var helt åpenbart hva som foregikk.

I 2016 gikk det samme veien med Norkreditt AS som med forgjengeren Oslo Creditservice AS. De fikk inndratt inkassobevillingen og startet igjen en langdrøy kamp med klage og anker for å beholde bevillingen, noe som i realliteten nok bare var en uthalingsstrategi for å legge mest mulig til rette for de nye selskapene og holde Finanstilsynets fokus borte fra dem. Gjengen satt nå med inkassoselskapet Pri Credit AS som også hadde inkassobevilgning, denne gangen med Carin Birgitta Linnéa Larsson i det formelle førersetet (selv om alle viste hvem som egentlig bestemte). Finanstilsynet var denne gangen tidlig ute og hadde møter med Pri Credit AS for å advare dem mot å fortsette i samme gaten. Dette hjalp minimalt og historien gjentok seg. Gamle krav fra Oslo Creditservice AS og Norkreditt AS ble overtatt av Pri Credit AS og råkjøret mot "skyldnere" fortsatte. Siden Finanstilsynet var oppmerksom på hva som skjedde fra første dag så fikk heldigvis ikke Pri Credit AS leve lenge de heller og i november 2017 var det endelig slutt for dem også.

Alle som hadde kjempet mot Oslo Creditservice AS og selskapene i systemet håpet nå at det hele skulle være over. Man turte imidlertid å slappe helt av, det lå tross alt tusenvis av rettskraftige dommer igjen i systemet som har en betydelig verdi. Eierne av disse vil nok ikke gi disse opp selv om det vet at de i stor grad er et resultat av organisert svindel ved hjelp av det norske rettsapparatet med forliksrådene i spissen. Likeså hadde man sett to ganger tidligere at nye inkassoselskap dukket opp i kjølvannet og man viste at en tidligere ansatt i Oslo Creditservice AS satt med et mer eller mindre sovende selskap nemlig Capsa AS stiftet i 2015 og som hadde inkassobevilling. Eldan Leo Karabeg heter mannen bak dette selskapet og var en beryktet saksbehandler i Oslo Creditservice AS.

Capsa AS tar over porteføljen til Pri Credit AS!

Nylig skjedde det mange fryktet men ingen trodde at inkassomafiaen turte å prøve på enda en gang. På Facebooksiden "steng Oslo Creditservice" begynte noen medlemmer å varsle om at de hadde mottatt inkassokrav fra Capsa AS fra oppdragsgivere som tidligere var kunde i Oslo Creditservice systemet. Kort tid senere fikk man bekreftet det man fryktet.

Noen av Facebooksidens medlemmer hadde lykkes med å få innsyn i et brev fra Advokatfullmektig Mona Mjøen McKiernan i advokatfirmaet Storeng, Beck og Due Lund DA til Finanstilsyet. Her varslet advokatfullmektig Mona Mjøen McKiernan at hele porteføljen til Pri Credit AS inkludert selskapets klientkontoer er overført til Capsa AS. Alt tyder med andre ord at virksomheten til Oslo Creditservice AS, Norkeditt AS og Pri Credit AS nå er i full gang igjen i selskapet Capsa AS. Dette er jo en farse av dimensjoner og et rent hån mot Finanstilsynet og alle andre som har kjempet for å få stoppet all den uretten denne gjengen har utsatt titusener av nordmenn for.

Finanstilsynet demonstrer sin tafatthet igjen!

Vi har ved flere tidligere anledninger kritisert Finanstilsynet for sin manglende handlekraft mot useriøse inkassobyrå, deriblant gjengen vi omtaler i denne artikkelen. Mange skryter av at Finanstilsynet har avskiltet disse tre selskapene og unnskylder dem med at det er lite tilsynet kan gjøre når politianmeldelsen mot Oslo Creditservice AS ble henlagt. Dette mener vi er tull fra ende til annen.

Finanstilsynet brukte nesten 10 år på å stoppe Oslo Creditservice AS, dette til tross for mange "røde flagg" på et tidlig tidspunkt. De har fra dag en vist at både Norkreditt AS og Pri Credit AS vare rene videreføringer av Oslo Creditservice AS uten at de grep inn. Nå lar de jammen med dette skje på nytt med Capsa AS.

Hvorfor ser de ikke på alle personlige bevillinger som er utdelt på bakgrunn av gyldig praksis hos disse tre selskapene? Inkassoselskap som ikke har drevet i henhold til inkassoloven? Dette er jo hele hensikten med bevillingsordningen, nemlig at de skal gå i lære i annen inkassovirksomhet som driver i henhold til inkassoloven. Forutsetningen for å få en personlig inkassobevilling er utover hederlig vandel det å kunne vise til 3 års relevant erfaring fra et inkassobyrå. Når denne erfaringen stammer fra et selskap som har mistet inkassobevillingen på grunn av grove overtramp av inkassolovgivningen så må det jo være mulig å stille spørsmål på nytt om de personlige bevillingene til bl.a. Carin Birgitta Linnéa Larsson og Eldan Leo Karabegble tildelt på uriktig grunnlag. Carin Birgitta Linnéa Larsson har forøvrig mistet sin inkassobevilling nå i forbindelse med avskiltingen av Pri Credit AS men dette var noe Finanstilsynet burde vurdert allerede når de inndro bevillingen til Oslo Creditservice AS.

Hvorfor har vi ikke hørt Finanstilsynet klage i media på henleggelsen av deres anmeldelse av Oslo Creditservce AS? Hvor er Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen i denne sammenheng? Vi kan ikke se å ha sett noe til han hverken i media eller i annen offentlig dialog i forhold til henleggelsen. Når et stort tilsynsorgan som Finanstilsynet velger å anmelde det som tyder på en slik omfattende og systematisk svindel over flere år, ikke blir hørt så forventer jeg at de ikke gir seg men varsler media og politikere i stor stil frem til de blir hørt. De har en jobb å gjøre og den har de ikke gjort godt nok!

Hvor er Virke Inkasso?

Virke Inkasso (tidligere Norske inkassobyråers forening) har vært særdeles passive i forhold til de omtalte selskapene. Ingen av disse har riktignok vært medlemmer av bransjeorganisasjonen men de har utvilsomt bidratt til å ødelegge renommeet til inkassobransjen. Hva er den egentlige agendaen oppe i dette til Virke Inkasso? Vi tør påstå at de har sett på at så lenge Oslo Creditservice AS og de andre påfølgende selskapene har fått holde på så har medlemsbedriftene til Virke inkasso i større grad fått holde på med sine mindre men fortsatt tvilsomme overtramp. Virke har således nok håpet på å fremstå som den seriøse delen av bransjen mens alle useriøse har drevet utenfor bransjeorganisasjonen. Dette glansbildet de har forsøkt å opprettholde har imdilertid fått mange sprekker de siste årene, ikke minst etter at Virke inkassos eget styremedlem, Vibecke Beyer, fikk inndratt sin personlige inkassobbevilling etter tilsyn i Pacta AS.

Noe har tross alt Finanstilsynet fått gjort i løpet av alle disse årene, de har nemlig sendt et brev til departementet og oppfordret til en revisjon av inkassoloven. Skal Virke Inkasso med dette møte seg selv i døren og oppleve et nytt og strengere lovverk med mye mindre inntjeningsmuligheter? Inkasso Norge har alt for lenge hatt alt for gode rammebetingelser både økonomisk og juridisk og en kraftig korrigering er på sin plass. Da er det jo litt komisk at Virke inkasso på vegne av sine medlemmer forholdt seg passive og levde i skyggen av de verste kjeltringene og nye strengere rammebetingelser for hele bransjen kan bli resultatet.