Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Nytt hull i lovverket utnyttes av inkassobransjen.

Frem til våren 2017 måtte alle lovpålagte brev fra inkassobyrå sendes fysisk på papir til skyldners postadresse. Fra 18. april 2017 ble det imidlertid foretatt en lovendring i inkassoloven. Dette som en del av en større tilpasning av lovverket i forhold til å øke muligheten til å benytte elektrisk kommunikasjon der det tidligere var krav til at viktige lovpålagte brev skulle sendes fysisk på papir.

Tanken hos lovgiver var veldig bra. De tenkte nok at det faktum at den grunnleggende forutsetningen i lovforarbeidene til inkassoloven om at brev fortsatt skulle være betryggende avsendt sikret skyldners interesser i inkassosammenheng.

Mange som sliter med gjelds og inkassoproblemer vil nok også oppleve det som en fordel at de kan få inkassopost tilsendt på en trygg måte til sin elektroniske postadresse fremfor fysisk post. Fysisk post medfører jo en mye større fare for at posten kommer på avveie og/ eller at postbud, naboer m.m. kan bli klar over betalingsproblemene. For disse vil endringen være en positiv endring så lenge de faktisk blir gjort oppmerksom på endringen slik at de kan tilpasse seg dette.

Her kommer vi inn på det store problemet, nemlig at inkassobransjen har tilpasset seg denne endringen i stillhet og har plutselig begynt å sende post elektronisk uten at skyldner har vært forberedt på endringen. Inkassopost med lovpålagte brev som inkassovarsel og betalingsoppfordring har dermed blitt sendt elektronisk til postbokser som riktignok tilhører eller har tilhørt skyldner, men som skyldner har gjerne ikke benyttet på lang tid.

Post som dermed blir sendt på denne måten kommer ikke til mottakers kjennskap før de på et senere tidspunkt blir kjent med saken, gjerne i form av en forliksklage eller utleggsforretning. I mellomtiden har inkassobyrået lagt på saftige salærer og gebyrer, helt i tråd med inkassoloven og disse nye lovendringene. Dette er en særdeles kynisk måte å drive forretning på, ofte på bekostning av de svakeste i samfunnet.

Digipost og Vipps er gjengangere

Vi har først nå utover sommeren og høsten 2018 erfart at inkassobransjen plutselig har begynt å tilpasse seg denne lovendringen i stort omfang og har i mye større grad begynt å sende ut fakturaer elektronisk, spesielt skjer dette via Digipost og e-post.

E-boks er en tjeneste som tilsvarer Digipost og problemet burde eksistere der også. Vi kan imidlertid ikke se å ha mottatt henvendelser fra skyldner som omfatter denne tjenesten. Vi tror dette kan skyldes at hos E-boks kan du velge om du vil motta post fra både private og det offentlige eller kun det offentlige. Det virker ikke som om denne valgmuligheten finnes hos Digipost.

Problemet med Digipost og E-boks er at mange opprettet sine personlige brukerkontoer hos dem for mange år siden da dette ble markedsført og presentert som fremtiden som den kommende erstatning for tradisjonell post. Det som deretter fulgt var at folk flest erfarte at det faktisk ikke kom noen post i disse digitale postkassene og det lille som kom var post i fra det offentlige som samtidig ble sendt som papirpost i tillegg. "Mannen i gata" erfarte dermed at disse løsningene ikke ble benyttet og de sluttet naturligvis etterhvert å benytte disse tjenestene.

I forbindelse med opprettelsen av sin digitale postkasse har svært mange automatisk samtykket til at også post fra private næringsdrivende også kan sendes i denne digitale postkassen. Dette har de naturligvis ikke tenkt noe særlig mer på og tjenester som Digipost og E-boks har dermed nærmest blitt liggende som ubrukte elektroniske spøkelsespostbokser.

Flere år senere begynner så inkassobransjen plutselig å sende post til disse postboksene i stor stil, uten noe forvarsel til skyldnere eller i form av noen slags offentlig informasjonskampanje om denne vesentlige endringen i praksisen. Dersom disse brukerne heller ikke har aktivert varsel på SMS og/ eller e-post når det kommer post i disse postboksene, så har de lovpålagte inkassobrev dermed  blitt liggende helt uåpnet i disse postboksene.

Inkassobransjen har gjort dette vel vitende om problemet med de mange passive digitale postboksene. De kan for eksempel umulig ikke ha fått med seg denne artikkelen i vår hos NRK som forteller at 25 % av brev i Digipost ikke åpnes. Dette er et gjennomsnitt for hele den norske befolkningen. Det er velkjent at de minst ressurssterke er overrepresentert hos inkassobyråene og prosentandelen i denne gruppen som ikke sjekker Digipost jevnlig er nok mye større.

Kjenner vi inkassobransjen rett så vil de nok parere med at det sikkert er like mange som ikke åpner vanlig inkassopost. Dette er velkjent argumentasjonsteknikk fra bransjen hvor fordommer mot skyldnere florerer. At mange ikke tør å ta kontakt betyr nødvendigvis ikke at posten ikke åpnes. Selv om konvoluttskrekk og finansfobi er et velkjent problem så er nok problemet langt fra så stort. Det gjelder nok i størst grad langvarige gjeldsofre som ikke orker å åpne stadige purringer når både de selv og inkassobyrået vet godt at det ikke finnes midler.

Et annet problem som nylig har dukket opp er at mange uten å tenke seg om huker av for at de kan motta regninger i Vipps uten at de tenker noe videre over dette. Mange mener de heller ikke kan huske å ha gjort dette. Inntrykket vi sitter igjen med er at dette blir tolket som en fullmakt til å motta regninger fra hvem som helst som har gjort avtale med Vipps selv om det ikke foreligger avtale om avtalegiro eller e-faktura. Vi har ikke fått bekreftet at dette er tilfelle men alt tyder på dette. Det foreligger i hvert fall en rekke eksempler på at vipps kunder uten å være klar over det har fått tilsendt regninger via Vipps.

Det er i denne sammenhengen viktig å huske at ikke alle bruker Vipps på daglig basis som mange gjør. Spesielt for eldre er dette en tjeneste de kanskje har forsøkt og deretter glemt, litt på samme måte som Digipost eller E-boks.

Flest tilfeller via Kredinor

De sakene vi har blitt kjent med gjelder svært ofte inkassokrav som kommer fra Kredinor. Dette er faktisk et samvirkelag for kreditorene og som er kjent for sin svært firkantete holdning ovenfor skyldnere. Selv om det ikke er få enkle private eiere i dette selskapet så er de eksperter på å maksimere sakens omkostninger ved å igangsette mange svært tvilsomt nødvendige rettslige skritt og tvangssalg. Det er således ikke overraskende at disse tydeligvis er først ute med å utnytte dette nye smutthullet i lovverket.

Bruk av vanlig e-post er også tillatt etter lovendringen

Det er også åpnet opp for å kommunisere via e-post dersom forsendelsen skjer på betryggende måte. For at det skal være betryggende så må det som et minimum være en adresse som identifiserer skylder (navn i e-post adressen) og som skyldner nylig har oppgitt som kontaktinformasjon eller som kreditor eller inkassobyrået nylig har kommunisert med skyldner via.

Det følger videre av god inkassoskikk at inkassobyrået må ha gode rutiner for å registre og behandle returmeldinger fra mottakene e-post server som varsler om at e-posten ikke er kommet frem til mottaker eller at e-post kontoen ikke lenger er i bruk. I slike tilfeller må det finnes ny e-post til skyldner (hvor kravet til kvalitet fortsatt gjelder), eventuelt sende varslet på annen måte, normalt tradisjonell brevpost på fysisk papir.

Inkassobyrået bør også i egne rutiner og risikoanalyser forsikre seg om at de har tilfredsstillende rutiner i forhold til at tjenerne de benytter til utgående e-post har tilfredsstillende sikkerhet og er teknisk oppdatert slik at e-post faktisk blir sendt ut på en måte som gjør at moderne spamfiltre ikke filtrerer dem ut som søppelpost. Dette vil vi anta at legges inn som en del av tilsynsrutinene hos Datatilsynet og Finanstilsynet fremover.

Inkassovarsel i nettbanken eller via kundeweb blir det neste problemet

De fleste sjekker sin nettbank jevnlig og er vant til å få regninger tilsendt der. De fleste er også klar over at det er en egen postboks i nettbanken. Dog sjekkes denne sjeldent da de kun er vant til at den inneholder brev og meldinger som månedlige kontoutskrifter, betalingsformidlinger, årsoppgaver og lignende. Med andre ord opplysninger som uansett kommer frem i nettbanken eller som trengs svært sjeldent, eksempelvis til kontroll av skattemeldingen.

Med den nye lovendringen kan banken imidlertid sende inkassovarsel på et misligholdt lån til denne postboksen i nettbanken i stedet for som tradisjonell brevpost. Problemet kan bli potensielt enda større dersom kredittkort selskapene begynner å bruke denne muligheten når kunden har konto i samme konsern. Det er heller ikke uvanlig at mange har passive kontoer som ikke er i bruk men likevel aktiv nettbankavtale på eller at det opprettes nettbankavtale eller egen kundeweb i forbindelse med opprettelse av kundeforholdet. Både postboks i nettbank og postboks via kundeweb er begge godkjente kanaler å sende lovpålagte inkassobrev i dersom selskapet har sikret at en del forutsetninger og brukersamtykke er på plass.

Når vi vet av erfaring at båndene mellom inkassobyråene og banker, kredittkortselskap og forbrukslånsbankene er så tette som de er så er det bare et tidsspørsmål før inkassobyråene finner ut at de kan hente ut profitt på at sakene inkassovarsles via nettbanken eller kundeweb. Først vil de nok uttømme muligheten som ligger i å sende inkassopost via tjenester som Digipost, E-boks og vanlig e-post. Når forbrukerne har begynt å venne seg til å sjekke slike tjenester jevnlig og den store ekstra profitten er hentet ut der vil bransjen lete etter nye veier for å sende ut varsler for å tilfredsstille lovens krav men samtidig sørge for at minst mulig post kommer skyldner i hende.

Konsekvensen er alvorlige for skyldner

Når skyldner først blir kjent med saken i slike tilfeller så er det gjerne etter at inkassobyrået har igangsatt rettslige skritt i form av forliksklage, utleggsforretning eller andre rettslige skritt. Det er da påløpt tusenvis av kroner i salærer og gebyrer og en betalingsanmerkning er i ferd med å bli registrert og kan kun unngås ved å betale hele kravet.

Betalingsanmerkninger på privatpersoner kan registreres 30 dager etter at det er igangsatt rettslige skritt og når skyldner blir forelagt en utleggsforretning eller forliksklage er det gjerne gått noen uker allerede. Riktignok så skal skyldner alltid i slike saker få et varsel fra kredittopplysningsbyrået med 14 dagers frist om at anmerkningen blir registrert. Dog vil den eneste grunnen til at betalingsanmerkning ikke kan registreres i slike saker være at skyldner før rettskrittet ble igangsatt fremmet innsigelse mot kravet. Dette har jo naturligvis ikke skyldner gjort all den tid inkassokravene ikke har kommet skyldner i hende. Skyldner har dermed bare ett reelt valg dersom betalingsanmerkning vil unngås, nemlig å betale hele kravet inkludert salærer og omkostninger.

Dersom skyldner bestrider kravet kan det selvsagt fortsatt protesteres og kreve behandling i forliksrådet (ikke i saker hvor det foreligger eksigibelt gjeldsbrev (banklån, forbrukslån o.l.)) og håpe på helt eller delvis frifinnelse. Dog er denne prosessen så treg at skyldner må innfinne seg med å bli stående med en betalingsanmerkning i noen måneder frem til dom foreligger.

Hva bør du gjøre?

Dersom du er såpass heldig at du leser denne artikkelen uten at du selv har opplevd problemene som er beskrevet i denne artikkelen så er det en del tiltak du selv kan gjøre for å minimere muligheten for å oppleve problemet selv.

  • Si opp din eventuelle avtale med Digipost. Dersom du ønsker en slik løsning er E-boks å foretrekke. Du bør uansett unngå å ha dobbelt opp da det er helt unødvendig og bare medfører ekstraarbeid og risiko for at du ikke sjekker ofte nok.
  • Gå inn på Vipps og fjern avhukingen for at du godtar å få regninger i Vipps. Dette gjør du selvfølgelig ikke dersom du faktisk skulle synes muligheten er praktisk for deg.
  • Slett gamle e-post adresser som du ikke bruker lenger. Da går det normalt en automatisk melding tilbake om at e-posten ikke lenger er i bruk.
  • Sjekk at faste leverandører har riktig e-post adresse til deg.
  • Unngå å benytte din e-post adresse du har hos din arbeidsgiver når du skal oppgi e-postadresse til dine private leverandører. Dette gjelder spesielt dersom du bytter jobb ofte.
  • Si opp passive nettbankavtaler. Sjekk eventuelt opp om det er mulighet for å velge bort at post fra banken sendes via nettbanken.
  • Hos mange leverandører er såkalt "kundeweb" løsning noe du kan velge å opprette etter opprettelsen av kundeforholdet. Vurder om det egentlig er noe du har brukt for og minimer dermed muligheten for at viktig post sendes dit (igjen dersom du faktisk ikke ønsker det da).
  • Dersom du har gamle e-postadresser som du sjekker sjeldent men som du likevel ønsker å beholde så kan du legge inn en automatisk svarmelding som lyder omtrent slik (tilpass etter behov): "Denne e-posten benyttes sjeldent og sjekkes kun sporadisk og kan ikke benyttes til viktig post eller meldinger. Dersom din henvendelse haster eller inneholder viktig post så bes denne sendt til følgende epostadresse (sett inn din vanlige epostadresse) eller via brevpost." Dersom du har en slik automatisk svartjeneste så er det vår klare oppfatning at det vil være i strid med god inkassoskikk dersom inkassobyrået dermed ikke sender varselet til deg på annen måte.
  • Du kan eventuelt lage en upersonlig men fortsatt privat e-postadresse som du bruker i kommunikasjon med leverandører. Da er det problematisk for inkassobyrået å senere bruke e-post adressen i inkassosammenheng. Med upersonlig mener vi at du ikke kan identifiseres via e-postadressen ved at hele eller deler av navnet ditt fremgår i adressen.

"Bordet fanger" for inkassobransjen i Norge

De omtalte lovendringene er atter et tiltak som ikke er kommet for å styrke inkassobyråenes makt men som likevel blir utnyttet av bransjen i den retning i økonomisk øyemed. Inkassobransjen har alltid vist seg å være svært tilpasningsdyktige når det kommer endringer og søker hele tiden løsninger for å optimalisere sine resultater.

Inkassobransjen er dyktige til å balansere helt på kanten av loven og legger alt av moral til side så lenge de si at de holder seg innenfor lovens grenser. De bryr seg fint lite om at posten ikke kommer frem og samtidig er fullt klar over problemene på forhånd. Så lenge de kan gjemme seg bak at de har sendt sine varsler på en betryggende måte så er det atter en gang "bordet som fanger" og nye gigantoverskudd kan forventes i inkassobransjen.

Inkassobransjen sparer forøvrig store penger på porto (en kostnad som allerede er innkalkulert i de svært høye inkassosalærene) uten at de reduserer salærene tilsvarende. I tillegg opplever de betydelige ekstra inntjening på et større mislighold på grunn av at varsler ikke kommer frem. Dette er rent misbruk av det norske inkassoinstituttet, dessverre helt uten konsekvenser foreløpig.

Vi gjør oppmerksom på at budskapet i denne artikkelen er rettet mot skyldnere i egenskap av å være forbrukere. Inkassoloven og inkassoforskriften er utformet slik at forbrukere er noe bedre vernet enn næringsdrivende slev om mye av lovverket fortsatt er likt.

Søk i artikler: