Inkassoloven § 9 sier at det er datoen et betalingsoppdrag blir innlevert til bank som er utgangspunktet i forhold til om betalingsfristen i et inkassovarsel er oppfylt. Når betalingen mottas eller registreres hos mottaker er dermed uvesentlig, med tanke på om betalingsfristen er oppretthold.

Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet inkassovarsel, men tolkes til å gjelde alle betalingsfrister i en inkassoprosess.

Finanstilsynet har nå bekreftet, i svar til oss, at det er uvesentlig om betalingen skjedde via utenlandsk bank etter betalingsformidler. Det er fortsatt den dato betalingsoppdraget ble innlevert av betaler som er avgjørende, selv om transaksjonen tar lengre tid å gjennomføre.

Du kan således trygt betale dine regninger på forfallsdato når du betaler fra utlandet, og du trenger med andre ord ikke å betale ekstra tidlig for at betalingen skal komme frem i tide.

Det er ganske åpenbart at vi i inkassoguiden.no den siste tiden har lagt vår elsk på nye Fintech løsninger fra europeiske utfordrer banker, som utfordrer den norske finansindustrien på brukervennlighet, og ikke minst priser.

Dette gjelder ikke minst personer med inkassoproblemer som opplever at norske banker helst ikke vil ha dem som kunder, selv om bankene strengt tatt ikke har noe valg, så lenge det ikke er snakk om kreditt.

En aktør som Revolut, som har et så sammensatt produkt at de kan fungere som et helt gratis alternativ til norske banker. Det eneste de ikke kan hjelpe deg med er lån og kreditter. Du får et norsk kontonummer som du kan motta penger til og dermed kan motta lønn uten å gå via en norsk bank, samtidig får du ett helt gratis debet visa kort, samt at du kan betale regninger via SWIFT/SEPA helt gratis.

Samtidig regnes ikke Revolut som en bank i juridisk forstand, men er et e-pengeforetak etter gjeldende regler om dette.

Problemet med en slik utenlands betaling er at det kan ta litt lenger tid enn en normal betaling via to norske kontoer, samtidig som det ofte krever manuell behandling av betalingsmottaker, siden det ikke benyttes kid nummer. Dermed kan det fort gå ekstra tid for betalingen blir registrert og nye inkassoskritt iverksettes i mellomtiden.

Med dette utgangspunktet sendte vi en henvendelse til Finanstilsynet. Dette for å få avklart problemstillingen som kunne oppstå dersom man betaler en regning som inkassovarsel på forfallsdato via Revolut eller annen utenlandsk betalingsinstitusjon, og de forsinkelser prosessen kan føre til. Finanstilsynet bekreftet vår oppfatning og tolkning av bestemmelsen i inkassoloven § 9 om at det samme prinsippet også gjelder ved betaling fra utlandet.

Vi siterer følgende fra Finanstilsynets svar:

 "Bestemmelsen må tolkes i lys av at regelverket for betalingstjenester og betalingssystemer er vesentlig endret sammenlignet med da inkassoloven ble utarbeidet. Dette tilsier at inkassoloven § 9 annet ledd annen setning også gjelder når betalingsoppdraget innleveres til andre tilbydere av betalingstjenester enn banker, og også til utenlandske betalingsformidlere.

Det er med andre ord helt uproblematisk å betale et inkassovarsel, betalingsoppfordring eller andre inkassobrev på varselets forfallsdato, selv om du benytter deg av bank eller tilsvarende tjeneste i utlandet.

Det samme gjelder dersom du benytter andre typer betalingsformidlere, ikke minst europeiske betalingsforetak og e-pengeforetak som er omfattet av EU sitt betalingstjenestedirektiv eller e-pengedirektivet.

Det eneste kravet er at du kan sannsynliggjøre at betalingsoppdraget er innlevert til din bank eller betalingsformidler, senest på varselets forfallsdato.

Hva hvis nødvendig betalingsinformasjon ikke fremgår av kravet?

De aller fleste inkassobyrå har nødvendig betalingsinformasjon ved betaling fra utlandet på sine kravbrev. Det som strengt tatt trengs er IBAN nummer og BIC/SWIFT.

Dersom dette likevel ikke fremgår av kravbrevet, så er dette noe du enkelt bør få tak i ved forespørsel til inkassobyrået. De ønsker jo tross alt å få inn penger, noe som tross alt er hovedformålet selv om det spekuleres mye i at det skal påløpe nye gebyrer.

Vi kjenner ikke til noen norske kontoer eller banker som ikke tillater å motta betalinger via SWIF/SEPA fra utlandet. Dersom inkassobyrået nekter å utlevere nødvendig informasjon vedrørende dette, så kan vi heller ikke se at de har bidratt tilstrekkelig til å muliggjøre betaling for skyldner.

Vår klare oppfatning er derfor at dersom inkassobyrået får en henvendelse hvor det bes om betalingsinformasjon fra utlandet, og dette ikke besvares i løpet av få dager, eller nektes oppgitt, så har de vanskeliggjort betaling i en slik grad at det må anses som brudd på god inkassoskikk. Skyldner an dermed ikke belastes for inkassoomkostninger som løper videre.

Kan inkassobyrået trekke fra et gebyr for ekstra omkostninger ved utenlandsbetaling?

Dersom det ikke er avtalt eller opplyst på forhånd så kan inkassobyrået ikke kreve betaler for et gebyr for å motta en betaling fra utlandet, så lenge betalingen overføres i norske kroner. Dette selv om de blir belastet et gebyr fra sin bank.

Dersom det er opplyst eller avtalt et slikt gebyr på forhånd, så er lovverket litt mer uklart. Vi mener at det fortsatt ikke er anledning til det, men som nevnt er det ikke like tydelig som når dette ikke er avtalt eller opplyst om på forhånd.

Dersom du mottar et inkassokrav hvor det er opplyst betalingsinformasjon ved betaling fra utlandet uten nærmere forbehold, så kan du være helt trygg på at det ikke er anledning til å kreve gebyr fra deg for dette eller trekke et gebyr ifra betalingen.

Uansett så vil inkassobyrået ikke under noen omstendigheter ha lov til å kreve mer i gebyr en det de blir belastet i direkte gebyr fra banken. Eget arbeid ved å håndtere betalingen må de dekke selv.

Dette reguleres blant annet av finansavtaleloven § 39. Ifølge § 39 c skal partene betale dekke transaksjonsomkostningene på hver sin side. Betaler skal betale eventuelle gebyrer til sin bank og mottaker betaler gebyrer til sin bank.

Samtidig går det frem av Finansavtaleloven § 39 b at betalingsmottaker kan kreve et gebyr av forbruker for bruk av et bestemt betalingsinstrument, vel og merke dersom dette er avtalt på forhånd. I og med at inkassobyrå kun aksepterer betaling til kontonummer og ikke gir andre betalingsmuligheter, herunder kontanter, så mener vi at det ikke er anledning til å kreve betaling for innbetalinger til konto, selv om dette kommer fra utenlandsk konto.

En betaling fra innenlandsk konto og utenlandsk konto må her ses på som det samme, spesielt så lenge betalingen kommer fra en europeisk finansinstitusjon som i stor grad omfattes av felles EØS regler.

Det faktum at det sannsynligvis er dyrere å motta betaling fra utlandet for betalingsmottaker kan således ikke vektlegges etter vårt skjønn. Dog poengterer vi at dette er vårt synspunkt og ikke Finanstilsynets uttalelse, noe som er tilfeller for første del av artikkelen vedrørende betalingsfrist.

Vi gjør i likhet med Finanstilsynet også spesielt oppmerksom på at dersom du ikke er skyldner i egenskap av forbruker, så er det anledning til å fravike regelverket ved avtale.

Spesielt interesserte kan få kopi av svaret fra Finanstilsynet ved henvdelse til oss.