Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Hva er et påkrav?

Dersom du har mottatt ett pengekrav, eller har penger til gode som du ønsker å kreve inn, så har du gjerne kommet over begrepet påkrav. Men hva er egentlig et påkrav, og er det noen regler som regulerer hvordan et påkrav skal stilles opp?

Et påkrav kan på mange måter sammenlignes med en handelsfaktura, men trenger ikke å springe ut fra et konkret kjøp av varer eller tjenester. Det er vanlig å benytte påkrav i forbindelse med pengekrav hvor det ikke er avtalt en bestemt forfallsdato. Da må kreditor bringe kravet til forfall ved å fremme et påkrav.

Et påkrav kan også benyttes for å fremme et krav som ikke utspringer fra et avtaleforhold. Et eksempel kan være et erstatningskrav mellom private, når kravet ikke er oppstått som en følge av hendelser som typisk ikke omfattes av straffeloven (da er det mer naturlig å innlemme kravet i en straffesak). I slike tilfeller kan overskriften krav om erstatning benyttes sammen eller i stedet for påkrav.

Det kan også fremmes påkrav dersom arbeidstaker ikke får utbetalt lønn som avtalt. Da er det ryddig å fremme et påkrav hvor kravets størrelse og en forfallsdato fastsettes.

Hva sier loven om påkrav?

Utforming av et påkrav er ikke omtalt direkte i lovverket, men det er et indirekte krav i flere lover som forutsetter at et det er sendt et betalingskrav til skyldner, eller at kravet er bragt til forfall. Dette er for eksempel inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven, forsinkelsesrenteloven og konkursloven, for å nevne noen.

Det er ikke noen formelle krav til hvordan et påkrav skal se ut, men det er likevel en del forutsetninger som naturligvis bør være på plass, for at påkravet skal oppfylle sin intensjon for senere inndrivingstiltak.

Dette bør dermed tas med i et påkrav:

  • Hvem som krever penger (kreditor).
  • Hvem pengene kreves fra (skyldner).
  • Dato for utsendelse av påkravet.
  • En redegjørelse for kravet og hvorfor du mener skyldner skal betale dette.
  • En klar og utvetydig oppstilling over kravet, samt en summering dersom det er flere poster.
  • Summen kreditor krever dekket.
  • En forfallsdato. Denne bør være minst 7 dager fra utsendelsen av påkravet.

Det er viktig at du setter en konkret forfallsdato på påkravet. Unngå å benytte en betalingsfrist som «omgående» eller «snarest». Hva man mener med en slik frist kan tolkes på mange måter og er derfor ikke tilstrekkelig.

Ved å benytte en konkret forfallsdato, så er det ingen tvil om hvilken dato kravet er brakt til forfall fra.

Det må sendes påkrav selv om du ikke regner med at dette vil føre til betaling.

Veldig ofte så vil man ikke oppnå betaling innen den fastsatte betalingsfristen i påkravet. Det ideelle er selvfølgelig at kravet blir betalt som et resultat av påkravet, men dersom det hadde vært så enkelt, så hadde man ofte ikke behøvd å sende et påkrav i utgangspunktet. Da hadde det gjerne holdt med en telefon eller tilsvarende til skyldner.

Det er likevel viktig å sende et påkrav for å bringe kravet til forfall. Dette er vesentlig i den videre inndrivelsesprosessen, slik som utenrettslig eller rettslig inkasso.

Dersom det skal begjæres utlegg til namsmannen på et uomtvistet krav, så er det en forutsetning at det er sendt et varsel om tvangsfullbyrdelse etter kravets forfall. Hvis dette er sendt uten at kravet er brakt til forfall, så er kravet heller ikke tvangskraftig og en begjæring om utlegg skal ikke tas til følge.

Foreldelse av påkrav.

Det er de alminnelige foreldelsesfrister som gjelder i forbindelse med påkrav. Det betyr at dersom det gjelder et pengelån eller gjelden er sikret med gjeldsbrev, så er foreldelsesfristen 10 år. I de fleste andre tilfeller så er det den alminnelige foreldelsesfristen på 3 år som gjelder.

Det er svært viktig å være klar over at foreldelsesfristen begynner å løpe fra det dato som kreditor tidligst kunne kreve oppfyllelse av kravet, ikke den dato kreditor velger å sende et påkrav.

Det betyr i praksis at dersom kreditor venter med å sende et påkrav til et halvt år etter at det var mulighet til å gjøre dette, så foreldes påkravet etter 2,5 år, da det allerede er løpt et halvt år av foreldelsesfristen før påkravet ble fremmet.

Husk at forsinkelsesrente først kan påløpe 30 dager etter at det er sendt påkrav.

Ifølge forsinkelsesrenteloven kan det beregnes forsinkelsesrente etter den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrentesats ved forsinket betaling. Dette kan legges på fra første dag etter avtalt forfall. Dersom det ikke er avtalt forfallsdato, så kan forsinkelsesrente begynne å løpe først 30 dager etter at kravet er bragt til forfall ved påkrav.

Dette betyr at dersom du sender påkrav for å oppfylle kravet om at kravet må bringes til forfall, så kan du ikke beregne forsinkelsesrente på kravet før det er gått 30 dager fra påkravet ble sendt.

Det er ikke alltid det er nødvendig å sende et påkrav.

Det er i mange tilfeller ikke nødvendig å sende et påkrav, men det kan likevel være ryddig å gjøre det med tanke på en eventuell senere rettslig prosess, samt få klarhet i nøyaktig hva man mener å ha utestående.

I husleieforhold er det for eksempel vanlig at det kontraktfestes i leieavtalen at leietaker skal betale avtalt månedlig husleie uoppfordret til en bestemt dato hver måned til oppgitt konto. I slike tilfeller er det strengt tatt ikke nødvendig med påkrav, men ofte er det praktisk å likevel sende dette.

 Det gjelder spesielt dersom det er flere måneders husleie som er ubetalt, eller det har vært et uryddig betalingsmønster som kan føre til misforståelser mellom partene.

Det samme gjelder ved ubetalt lønn i et arbeidsforhold. Det er da normalt avtalt en bestemt lønn som skal utbetales til en bestemt dato. I utgangspunktet er det dermed ikke nødvendig med et påkrav, men det bør likevel sendes.

For det første så må det dokumenteres at arbeidsgiver er krevd for lønnen før det kan fremmes et konkursvarsel tidligst 4 uker etter dette. Dersom konkurspågang er et alternativ når arbeidsgiver ikke betaler skyldig lønn, så bør kravet formaliseres med et påkrav så fort som mulig etter at det er fastslått at avtalt lønn er uteblitt.

I tvister rundt ubetalt lønn så oppstår det ofte diskusjon om hvor mye arbeidstaker faktisk har til gode. Dersom arbeidstaker da har konkretisert sitt krav i et påkrav, så har denne et bedre utgangspunkt i en videre tvist, enten det er ved utenrettslig mekling eller ved rettslige skritt.

Vi har forøvrig tidligere skrevet en egen artikkel om hva du bør gjøre dersom arbeidsgiver ikke betaler skyldig lønn som avtalt.

Søk i artikler: