Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Hva er rettslig inkasso?

Jeg har hørt om inkasso og rettslig inkasso, men forstår ikke helt forskjellen på de forskjellige begrepene. Hva er egentlig rettslig inkasso og hvilke konsekvenser har det?

Rettslig inkasso er et samlebegrep for all innkreving av gjeld ved hjelp av namsmyndighetene og rettsapparatet. Det igangsettes gjerne rettslig inkasso, når utenrettslig inkasso ikke har ført frem.

Rettslig inkasso benyttes gjerne av kreditor eller et inkassoselskap når et pengekravs rettmessighet ønskes stadfestet som rettmessig, samt at kravet ønskes inndrevet ved tvang. Rettslig inkasso kan også brukes igangsettes, kun med det formålet at foreldelsesfristen på gjelden skal brytes, slik at det begynner å løpe en ny foreldelsesfrist.

Hvilke typer rettslige skritt finnes ved rettslig inkasso?

Man kan se for seg den rettslige prosessen foregår i inntil tre stadier, hvor hensikten i hele prosessen er å få til en innfrielse av gjelden enten frivillig, ved tvang eller en kombinasjon av dette. Det er ikke alltid hverken behov eller nødvendig å gjennomføre alle stegene, avhengig av kravets type og forhold på skyldners side.

Den første delen av disse stadiene er å få fastslått kravets rettmessighet. Den vanligste instansen til å gjennomføre dette via er forliksrådet. I forliksrådet kan det avises dom eller inngås forlik. En dom i forliksrådet kan imidlertid ankes til tingretten og eventuelt videre i rettssystemet. Ved større krav hvor partene er representert ved advokat, så kan saken sendes direkte til tingretten som første instans.

Den andre delen av disse tre stadiene er å gjennomføre en utleggsforretning for å sikre kreditor pant i skyldners formuesgoder eller få nedlagt et utleggstrekk i lønn. Dette omtales ofte som å sikre kravet, slik at skyldner avskåres fra å selge eiendeler, samt komme foran andre kreditorer i køen dersom det er flere krav som misligholdes.

En utleggsforretning gjennomføres av namsmyndighetene. For private kreditorer er det namsmannen som er riktig namsmyndighet. En del offentlige kreditorer har status som særnamsmenn og kan gjennomføre utleggsforretninger på egenhånd.

Det tredje steget er å gjennomføre tvangsdekning eller tvangssalg av formuesgoder som kreditor har fått pant i. Pant kan enten være stiftet ved avtalepant, Et typisk eksempel er avtalepant i bolig ved inngåelse av boliglånsavtale, eller være ett utleggspant som er stiftet ved avholdelse av utleggsforretning.

Det er ikke alltid nødvendig å gå via forliksrådet eller namsmannen.

Det er ikke alltid det er nødvendig å gjennomføre alle disse tre stegene. Dersom skyldner har erkjent et gjeldsforhold ved å signere et gjeldsbrev, så er dette tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at siden skyldner allerede har erkjent gjelden, så er det ikke behov for å få fastslått kravets rettmessighet i domstolene.

Det samme gjelder dersom det er et vanlig pengekrav, typisk et fakturakrav, som ikke er omtvistet. Da kan kreditor eller inkassobyrået sende en utleggsforretning direkte til namsmannen uten å først ha stadfestet kravets rettmessighet i forliksrådet.

Dersom denne muligheten benyttes, så har imidlertid skyldner rett til å protestere til namsmannen og be om behandling i forliksrådet. Saken vil da settes i bero hos namsmannen i påvente av en rettslig avklaring.

Slike saker kan forøvrig også prøves rettslig også etter at det er avholdt utleggsforretning og selv om det er nedlagt utleggstrekk eller tatt pant i formuesgoder. Dette vil imidlertid ikke stoppe igangsatte prosesser, men den skyldner får medhold og frikjennes for å betale i en rettskraftig dom, så må pant slettes og eventuelt innbetalt tilbakebetales.

Det kan også skje at kreditor allerede har pant når et mislighold oppstår. Dette er typisk når det ytes lån mot pant i formuesgodet det gis lån til. Dette er helt vanlig ved lån til bolig og lån til bil. Det er da stiftet ett frivillig pant ved at låntaker gir kreditor pant i formuesgodet, samt at det signeres gjeldsbrev.

I slike tilfeller så er jo det man ønsker å oppnå med en forliksklage og utleggsforretning allerede oppnådd. Nemlig stadfestelse av kravet samt sikkerhet i formuesgode. Rettslig inkasso i form av forliksklage til forliksrådet, samt begjæring om utlegg til namsmannen, vil dermed normalt være overflødig.

Selv om kreditor i slike saker allerede har pant, så kan det være at kreditor mener at dette pantet ikke er god nok sikkerhet for kravet. Eventuelt så kan en kreditor om har pant i bolig kvie seg for å kaste skyldner for gaten, og ønsker derfor først å forsøke å få dekket kravet ved mildere tiltak som trekk i skyldners lønn.

En utleggsforretning kan forøvrig gjennomføres flere ganger dersom første runde ikke var tilstrekkelig for å få dekket hele kravet i første omgang. Dette gjelder spesielt i saker hvor det tas utleggstrekk i lønn eller trygd, samt saker hvor en del av hensikten med utleggsforretningen er å sikre kravet mot foreldelse.

Når det nedlegges utleggstrekk i lønn, trygd eller pensjon, så skal namsmannen først påse at skyldner får beholde den delen av sin inntekt som denne trenger til nødvendig livsopphold og boutgifter til seg og sin familie i henhold til gjeldende satser. Eventuelt overskytende etter dette kan det tas utleggstrekk i, dog ikke lenger enn for to år av gangen. I slike tilfeller må kreditor begjære utlegg på nytt, for å få nytt utleggstrekk hvert andre år, frem til kravet er innfridd.

Hva ønsker kreditor å oppnå ved rettslige skritt?

Det opplagte svaret på dette spørsmålet er innfrielse av kravet, men vi kan spesifisere litt mer enn det hva som det vanligvis er ønskelig for kreditor via inkassobyrået å oppnå ved rettslige skritt.

  • Dersom kravet er omtvistet så er det viktig å få stadfestet kravets rettmessighet.
  • Profesjonelle innkrevere, som inkassobyrå og advokater, foretrekker å få nedlagt utleggstrekk i lønn. Dermed slipper de normalt ytterligere nevneverdig arbeid med saken samt at kravet fortsetter å forrente seg frem til det er fullt oppgjort.
  • Det er også ønskelig med pant i bolig eller andre formuesgoder, men det er mest for å sikre kravet på lang sikt, ikke å gjennomføre et tvangssalg så fort som mulig.
  • Veldig ofte så er hovedformålet rett og slett å sikre kravet mot foreldelse. Ved rettslige skritt begynner det å løpe en ny foreldelsesfrist på 10 år for hovedkravet samt påløpte renter og gebyrer. For senere påløpte renter er foreldelsesfristen 3 år.

Seriøse og profesjonelle aktører innen innfordring både på kreditorsiden og inkassosiden ønsker å løse kravet med minst mulig negative konsekvenser for skyldner, utover at det påløper mest mulig omkostninger til disse sin fordel.

Det er lite ekstra å tjene på å gjennomføre et tvangssalg så fort som mulig. Det viktige er å sikre seg en panteprioritet, spesielt i fast eiendom, dersom saken trekker ut i tid og flere kreditorer kommer til.

Samtidig så finnes det en del useriøse aktører, både på kreditor og innfordrer siden, som av ulike årsaker ønsker å gjennomføre tvangssalg av eiendeler så fort som mulig. Dette trenger ikke å være bakgårdsfirmaer. Flere kjente og etablerte inkassobyrå må vi dessverre si at tilhører denne kategorien.

Det kan være flere årsaker til at en kreditor eller inkassobyrå ønsker å gå så hardt ut mot skyldner som mulig, noe som gjerne medfører at denne mister sin bolig.

Symboleffekten kan være en slik årsak, dersom det ryktes at dette er en aktør som du ikke ønsker å skylde penger, så gjør andre det de kan for å unngå å misligholde gjeld til denne.

En annen årsak er likviditetsmessige årsaker hos kreditor. Dersom kreditor selv sliter med å få endene til å møtes, så ønsker denne å presse gjennom et oppgjør så fort som mulig. Profittjag hos inkassobyrået kan også være et motiv da disse kan legge på en del heftige gebyrer for arbeidet de har med begjæringen om tvangssalg.

Den siste gruppen er kreditorer som forbanner seg over skyldner, og rett og slett skal ta en form for hevn og vil dermed gjøre livet så surt som mulig for dem. Dette er typisk for små useriøse firmaer hvor det gjerne er en form for personlig relasjon mellom skyldner og kreditor.

Avholdelse av en utleggsforretning trenger ikke å bety at det blir igangsatt tvangssalg.

Selv om en viktig hensikt med en utleggsforretning er å sikre seg pant i skyldners eiendeler, så trenger ett slik pant ikke å bety at det faktisk gjennomføres tvangssalg. Det kan være flere årsaker til dette.

Veldig ofte får kreditor trekk i lønn eller trygd, ved siden av pant i formuesgoder. Dersom dette trekket er høyt nok til at kravet innfris innen rimelig tid, så er det vanlig å avvente tvangssalg av formuesgoder.

Panterekkefølgen kan også ha en avgjørende betydning for om kreditor begjærer tvangssalg. Dersom foranstående heftelser er så store at det er usikkert om disse kravene vil bli fullt dekket ved et tvangssalg, så medfører det stor kostnadsrisiko for kreditor ved å igangsette et tvangssalg som kanskje ikke lar seg gjennomføre. Du kan lese mer om panterekkefølgens betydning ved tvangssalg i denne artikkelen.

Det å kaste personer ut på gaten på grunn av et krav som i utgangspunktet var et bagatellkrav er også svært omdiskutert praksis. Kreditor og inkassobyrået risikerer negativ omtale i media, noe som har skjedd ved flere anledninger, og disse velger derfor ofte å unnlate å igangsette dette til tross for at de kan.

Dog er det viktig å være klar over at kreditor alltid kan igangsette tvangssalg av formuesgoder de har pant i når det tilhørende kravet er misligholdt. Dette gjelder selv om det løper utleggstrekk ved siden av eller det er usikkert om tvangssalg vil føre frem.

Det foreligger imidlertid en avgjørelse i den europeiske menneskerettighetsdomstolen som sier at tvangssalg må være forholdsmessig. Det betyr at i henhold til denne dommen, så skal det ikke kunne begjæres tvangssalg på de minste og mest ubetydelige kravene. Dessverre viser rettspraksis i Norge, også etter denne dommen, at det skal svært mye til før begjæring om tvangssalg av bolig avvises på dette grunnlaget.

Hva er forskjellen på utenrettslig og rettslig inkasso?

Når vi nå har gått gjennom begrepet rettslig inkasso, så er det også naturlig å gå gjennom utenrettslig inkasso.

Utenrettslig inkasso er alle inndrivingsforsøk som ikke er omfattet av rettslig inkasso. Det betyr alt i fra purringer til den jobben inkassobyrået gjør før de igangsetter inkasso.

Det er fra gammelt av vanlig å se på alt som skjer fra saken oversendes til et inkassobyrå som rettslig inkasso. Det er feil.

Alt inkassobyrået gjør, bortsett fra å igangsette og gjennomføre rettslige skritt, anses som utenrettslig inkasso. Av denne grunnen så omtales inkassosalær som utenrettslige omkostninger eller utenrettslig inkassosalær.

Utenrettslig inkasso kan være å purre via brev, telefon eller ved et forhåndsvarslet personlig oppsøk. Veldig ofte vil slike henvendelser inneholde en oppfordring om å betale eller inngå avdragsordninger. Dette gjøres gjerne sammen med en underliggende «trussel» om at rettslige skritt kan bli igangsatt dersom en løsning ikke avtales, samt de negative konsekvenser dette kan medføre.

Utenrettslig inkasso kan også være det å rett og slett ikke gjøre noe som helst. Dette omtales ofte som langtidsovervåkning, noe som betyr at inkassobyrået lar saken ligge i bero over en lengre periode, gjerne med snille sporadiske henvendelser til skyldner med oppfordring til å ta kontakt for å finne en løsning, i påvente av at skyldners økonomi skal forbedre seg.

Inkassobyrået vet at en skyldner som er arbeidsledig gjerne vil finne seg jobb med tiden. Videre vet de at skyldnere som befinner seg i en ganske håpløs gjeldssituasjon, og som er i 40-50 årene, gjerne vil motta betydelig arv i den kommende tiden. De sitter da rett og slett på gjerdet og venter mens kravet bygger seg opp med stadig nye renter.

Søk i artikler:

Copyright © 2019. All Rights Reserved.