Det skjer rett som det er at man er litt sen med å betale en regning, for deretter å motta et kryssende brev, hvor det er påløpt purregebyr. Det naturlige spørsmålet som da stiller seg, er om du er pliktig til å betale purregebyret, og om et krav på et ubetalt purregebyr kan sende til inkasso.

Svaret på spørsmålet er ja, purregebyr kan sendes til inkasso. Dersom et lovlig ilagt purregebyr ikke blir betalt, så anses ikke hele kravet som oppgjort. Selv om hovedkravet er innfridd, så anses kravet etter inkassorettslige regler fortsatt bare som delbetalt og kravet kan dermed sendes til inkasso.

Når krav på et purregebyr oversendes til inkasso, så er det den maksimale salærsatsen, beregnet ut ifra opprinnelig hovedstol, som gjelder. Det betyr at inkassoomkostningene blir vesentlig høyere dersom hovedkravet var stort, enn dersom hovedkravet var lite. Dette er ofte vanskelig å akseptere da det utestående purregebyret uansett er det samme.

Beløpet på inkassosalær beregnes ut ifra følgende tabell:

Beløp på hovedstol:        

Enkelt salær

Tungt Salær

0-2500

kr 300,00

kr 700,00

2500-10000

kr 700,00

kr 1 400,00

10000-50000

kr 1 400,00

kr 2 800,00

50000-250000

kr 2 800,00

kr 5 600,00

Mer enn 250000

kr 5 600,00

kr 11 200,00

Satsene i tabellen er gjeldende satser for 2019.

Ovenstående tabell betyr at dersom et inkassokrav, med en opprinnelig hovedstol var på mellom kr 50000,- og kr 250.000,-, så påløper det kr 2800,- i inkassosalær, når saken overføres til inkasso, samt at dette dobles til tungt salær etter 42 dager.

Det spesielle er at dette også gjelder dersom det kun er et purregebyr som gjenstår. Selv om gjenstående hovedstol er kr 0,- og det kun er et purregebyr på kr 70,- som gjenstår, så kan det kreves kr 2800,- i inkassosalær dersom et slikt purregebyr sendes til inkasso.

Forskjellen på enkelt og tungt salær har vi forklart i denne artikkelen.

Vær ekstra nøye med å betale purregebyr dersom hovedkravet var stort.

Dersom du har betalt en ekstra stor regning litt for sent, slik at det er påløpt purregebyr, så oppleves gjerne ekstra smålig dersom kreditor står på sitt krav på et purregebyr. Dersom du har betalt en regning på flere titusener eller hundretusener, så er det naturlig å tenke at kreditor umulig kan være så smålig at dem gjør et nummer ut av purregebyret.

Veldig mange kreditorer vil heller ikke kreve inn et slikt krav, men mange har automatiserte rutiner som i stor grad styres av inkassobyrå.

Dersom et slikt fillekrav derfor velges krevd inn via inkasso, så kan du som skyldner få en stor overraskelse i posten. Du bør derfor være ekstra nøye med å betale slike krav, selv om eventuell innkreving vil være særdeles smålig av kreditor.

Til eventuelle kreditorer som leser dette, så kan vi ikke gjøre annet enn å oppfordre til å ikke forfølge kravet på purregebyr i slike eksempler. De bør også få det med i avtalen med inkassobyrå, dersom inkassobyrået administrerer betalingsoppfølgningen av inkassovarsler, om at slike krav ikke skal forfølges videre.

Må det sendes purring på restkrav før oversendelse til inkasso?

Seriøse bedrifter sender en purring på restkravet, før de sender et purregebyr til inkasso. Dette er imidlertid ikke nødvendig ifølge inkassoloven, så lenge purregebyret er lovlig, og dermed kan skyldner risikere å få et inkassokrav hvor det er pålagt inkassosalær, vel og merke dersom det er sendt et lovlig inkassovarsel hvor purregebyret er tatt med.

Vær imidlertid oppmerksom på at dersom skyldner har betalt en purring med purregebyr for sent, og det deretter er kommet et kryssende inkassovarsel, hvor det er påløpt nytt purregebyr, så har skyldner dermed betalt ett av to purregebyr. Det purregebyret som allerede er betalt skal i så fall trekkes ifra på maksimalsatsene i ovenstående tabell, da purregebyr og inkassosalær i jussen er det samme.

Inkassosalær erstatter dermed purregebyr og kommer ikke i tillegg til purregebyr. Dersom skyldner i en slik sak mottar krav på fullt inkassosalær, så er denne avkrevd for mye i inkassoomkostninger. Dermed mister kreditor og inkassobyrået retten til å kreve inkassosalæret dekket. Skyldner kan i så fall også kreve det betalte purregebyret tilbakebetalt da det regnes som inkassoomkostninger i denne sammenheng.

Hva hvis det står skrevet at du kan se bort fra purringen dersom du allerede har betalt kravet?

Mange firmaer har en formulering på sine purringer og inkassovarsler, om at du kan se bort i fra varselet dersom du allerede har betalt kravet. Her gjør kreditor det vanskelig for seg selv, dersom eventuelt purregebyr og påløpte forsinkelsesrenter ønskes drevet inn videre.

I slike tilfeller hvor skyldner eventuelt unnlater å betale ekstra omkostninger som er påløpt i et inkassovarsel, fordi det er foretatt en kryssende betaling, så kan et restkrav ikke sendes videre til inkasso.

Dersom purregebyr likevel ønskes krevd inn i en slik sak, så må det i så fall sendes et nytt inkassovarsel uten nytt purregebyr, hvor dette purregebyret kreves inn, eventuelt at det legges til på senere faktura.

Dersom det er åpenbart at skyldner har mottatt et slik kravbrev med en slik formulering før betalingen ble utført, så kan et slikt krav likevel sendes til inkasso. Det må da ses på dato for betalingen i sammenheng med når det var rimelig å anta at purringen kom frem.

Hva når purregebyr er lagt til på senere faktura?

Det er ikke uvanlig at firmaer hvor det er normalt å ha et løpende kundeforhold, har innarbeidet en rutine hvor det ikke er lagt til purregebyr på purring eller inkassovarsel, men at det varsles om at dette legges til på senere faktura.

Dermed slipper skyldner problemer med at purregebyr sendes til inkasso og kreditor slipper kostanden med å følge kravet videre opp med eventuell purring på restkravet, samt misnøye hos kunden ved overførsel av et slikt krav til inkasso.

Denne praksisen byr på mange spennende juridiske dilemmaer. På den ene siden er det på mange måter mye fornuft i å bruke en slik metode, men på den andre siden så bør skyldner ha en mulighet til å bli ferdig med kravet når et inkassovarsel innfris. Det byr også på spennende dilemmaer dersom skyldner også er for sen med å betale senere faktura hvor et slikt purregebyr er inkludert, i forhold til at det legges til nye purregebyr og eventuelt inkassosalær på tidligere purregebyr.

Finansklagenemnda behandlet en sak (sak 181-2015) hvor de formulerte seg på en slik måte at det ble etablert praksis, for at purregebyr som kreves inn på senere faktura er akseptabel praksis. Det ble imidlertid ikke uttalt hvordan forsinket betaling av en slik ny faktura skulle behandles.

Ut ifra dette då anses det som akseptabel praksis å legge til purregebyr på senere faktura.

Selv er vi enig i at dette på mange måter er fornuftig, men er uenig av tolkningen av lovverket. Et inkassovarsel skal være klart og utvetydig, med dette bør det også medføre at det bør vare klart hva som skal betales, og skyldner bør ha en faktisk mulighet til å gjøre opp hele kravet.

Videre er det en del motsigende forhold, dersom senere fakturert purregebyr ikke betales, og dermed hvordan dette skal behandles i forhold til nye purregebyr og inkassoomkostninger.

Denne fellen går mange kreditorer som legger til purregebyr på senere faktura.

Selv om det er akseptabel praksis å legge til purregebyr på senere faktura, så er det en stor felle som kreditor kan gå dersom slike purringer eller inkassovarsler ikke blir betalt, men overført til inkasso.

Det kan nemlig ikke kreves fullt inkassosalær av skyldner i henhold til tabellen i begynnelsen av artikkelen, dersom purregebyr samtidig er lagt til få nyere faktura til skyldner. Maksimalsatsene for enkelt og tungt inkassosalær skal nemlig erstatte/ være inkludert purregebyr.

Dersom skyldner i så fall blir belastet purregebyr i tillegg til fullt inkassosalær, så er denne avkrevd for mye i inkassoomkostninger. Kreditor og inkassobyrået mister i så fall sin rett til å kreve både inkassosalæret og det fakturerte purregebyret dekket.

Som skyldner er det verdt å sjekke om dette har skjedd, dersom du har opplevd inkassopågang i forbindelse med et løpende kundeforhold, typisk telefoni, internett eller strømabonnement.

Kan samskyldner eller kausjonist kreves for ubetalt purregebyr?

Dersom det er flere skyldnere som er solidarisk ansvarlige, eller kravet er sikret med kausjonist, så kan disse ikke kreves for inkassoomkostninger (både purregebyr og inkassosalær) som er påløpt ved inkassopågang mot andre enn seg selv.

Hva med et restkrav på forsinkelsesrenter?

Når det gjelder forsinkelsesrenter, så kan et restkrav på dette også sendes til inkasso, selv om hovedkravet og eventuelt purregebyret er betalt. Dog må skyldner ført ha blitt avkrevd forsinkelsesrenter i inkassovarselet.

Kreditor kan eventuelt kreve forsinkelsesrenter inn på senere faktura eller egen rentenota, som begge eventuelt må inkassovarsles på nytt.

Når et krav på forsinkelsesrenter spesifiseres i et inkassovarsel, så kan dette kun beregnes frem til utsendelsesdato, ikke forfallsdato. Dette fordi skyldner i så fall vil betale for mye i forsinkelsesrenter, dersom kravet betales før forfall.

Dersom forsinkelsesrente for disse dagene ønskes krevd opp i ettertid, så må det gå frem av inkassovarselet at kreditor forbeholder seg retten til dette. Hvis ikke må skyldner kunne belage seg på at kravet er fullt oppgjort ved betaling innen betalingsfristen på inkassovarselet.

Kredinor har lovet å ikke forfølge krav som følge av kryssende betalinger.

Kredinor har i en årrekke vært beryktet for sin ekstreme kynisme, når det gjelder å kreve inn bagatellmessige restkrav ved kryssende betalinger.

Det endte med stor negativ omtale i media våren 2019, noe som først til at Kredinor gikk ut i media og lovte å ikke forfølge krav som følge av kryssende betaling. Du kan lese om dette i denne artikkelen hos NRK.

Hvis du likevel mottar forfølgelse av slik krav fra Kredinor, så bør du ikke godta dette med henvisning til denne artikkelen. Si at du leste denne artikkelen og konkluderte med at du ikke trengte å bekymre deg ved kryssende betaling. Ved å uttale seg slik til media har de i stor grad forpliktet seg, og dermed gitt skyldner inntrykk av at de ikke trenger å bekymre seg for mellomlegget. Dermed vil det motsatte fort være i strid med god inkassoskikk.