For å drive kredittopplysningsvirksomhet så trenger kredittopplysningsbyrået å ha konsesjon fra datatilsynet til å drive dette. Det er i dag kun 4 kredittopplysningsbyråer som driver med kredittopplysninger på privatpersoner og bransjen er forholdsvis strengt regulert slik at ikke hvem som helst kan kredittsjekke familie, venner, kollegaer, naboer og lignende. Dessuten så skal den som blir kredittsjekket alltid ha et gjenpartsbrev om at denne er kredittsjekket hvor det fremgår hvem som har foretatt kredittsjekken og hvilke opplysninger som er oppgitt.

Hittil så er personvernet ved inkasso og betalingsproblemer til den enkelte forholdsvis godt ivaretatt. Men dessverre finnes omveier som gir den nysgjerrige nesten alle de samme opplysningene som fremgår av en kredittsjekk. Spesielt dersom den aktuelle personen eier fast eiendom eller bil.

Offentlig tilgjengelige registre gir de fleste kredittopplysningene!

Eiendomsregisteret, løsøreregisteret og skattelistene tilsvarer en nærmest en fullverdig kredittsjekk og selv om det riktignok tar litt mer tid å lete gjennom flere registre i stedet for ett register som har samlet alle godsakene på ett sted så ligger det meste offentlig tilgjengelig og helt gratis. Dette er sidene hvor hvem som helst kan finne ut det meste om din økonomiske situasjon:

Eiendomsregisteret:

På det offentlig tilgjengelige nettstedet seeindom.no så kan du finne informasjon om hva som er registrert på eiendommer i Norge. Du trenger ikke å vite gårds og bruksnummer en gang, det er tilstrekkelig så lenge du har adressen på den personen du vil grave i privatlivet til så sant denne eier boligen. Du kan enkelt zoome deg inn via kartet på siden på alle eiendommer i Norge og finne ut en rekke opplysninger om den enkelte eiendommen, herunder heftelser. Det eneste du trenger er innlogging i form av Bank ID eller lignende.

Når du får tilgang på heftelser så får du for det første tilgang til hvor stort boliglån som er tatt opp på boligen. Det kan være interessant nok det men det er ikke det mest avslørende. Dersom boligeier sliter med inkasso hvor det har vært avholdt utleggsforretning så har det etter all sannsynlighet blitt tatt pant i boligen. Dette fremgår av heftelsene hvor det i tilegg vil stå hvem som er skyldner, hvem kreditor er, kravets størrelse og dato utleggsforretningen ble avholdt. Dette er personlige opplysninger som tilsvarer det som fremgår som en betalingsanmerkning på en kredittsjekk.

Motorvognregisteret i løsøreregisteret:

De fleste er kjent med problemet med å kjøpe bil med heftelser og sjekker derfor opp i dette ved kjøp av bruktbil. Det de fleste ikke tenker over er at det samme registeret i likhet med eiendomsregisteret kan finne ut om naboen har heftelser relatert til inkassosaker på sin bil. Dersom namsmannen har avholdt en utleggsforretning og skyldner eier bil er det mest sannsynlig tatt pant i denne. I likhet med eiendomsregisteret fremgår det også i disse tilfellene hvem som er skyldner, hvem kreditor er, kravets størrelse og dato for utleggsforretningen.

Skattelistene:

Skattelistene er allment kjent og ingen overraskelse for noen at naboen har mulighet til å snoke i. Dette er også noe du faktisk kan finne ut av i motsetning til de to ovenstående alternativene. De færreste er imidlertid klar over i hvilken stor grad skattelistene brukes av kredittopplysningsbyråene til å avgjøre kredittverdigheten til dem som ikke har betalingsanmerkninger, da er skattelistene omtrent det eneste som er igjen å gå etter og mange blir overrasket over hva kredittopplysningsbyråene faktisk ser etter i disse listene.

Enhetsregisteret og foretaksregisteret:

Dette finner man også enkelt på brreg.no og kan fortelle litt om naboens eventuelle næringshistorikk. Dersom naboen er konkurs eller er i ferd med å gå konkurs så ligger dette her. Dersom han driver et selskap som er i ferd med å gå konkurs eller har et selskap som har gått konkurs tidligere finner man dette enkelt med å søke på firmanavnet eller bare personnavnet dersom det er et enkeltmannsforetak. Dersom det står konkursbo bak navnet så betyr det at personen tidligere har gått konkurs.

Andre offentlige registre:

Det finnes flere offentlige registre som den spesielt interesserte kan snoke i både med tanke på kredittverdighet og andre private opplysninger. Offentlig elektronisk postjournal (oep.no) er et av disse. Du kan være heldig å få treff på personnavn og kan da få innsyn i det naboen trodde var privat brevveksling med det offentlige. Domstolenes registre over oppsatte saker er annet som kan være av interesse for en snoker.

I hvor grad tilsvarer dette en tradisjonell kredittsjekk?

Det er overraskende hvor få kredittopplysninger du ikke fanger opp ved å bruke registrene som er nevnt over. For at det skal registreres en betalingsanmerkning må det ha blitt igangsatt rettslige skritt for at dette kan registreres. Dette skjer i forbindelse med forliksklage eller som oftest en utleggsforretning. Det er ved utleggsforretning det blant annet tas pant i bil og bolig som så registreres som heftelser i henholdsvis motorvognregisteret og eiendomsregisteret.

Det kan således være registrert betalingsanmerkninger som ikke går frem av disse registrene men dersom personen som sjekkes eier bil eller bolig og er i alvorlige betalingsproblemer så vil det ha blitt avholdt en eller flere utleggsforretninger og da vil det være tatt pant i bolig eller bil. Dersom det kun er avsagt dom mot en person men ikke avholdt utleggsforretning så er opplysninger om dette noe du fortsatt kun vil finne på en tradisjonell kredittsjekk.

Selvfølgelig så kan det ikke tas slikt pant dersom personen bor i leid leilighet eller boligen står i en annens navn. Det samme gjelder dersom personen ikke eier bil. Borettslagsleiligheter ligger heller ikke i noe offentlig tilgjengelig register. I slike tilfeller er skyldner fortsatt relativt godt beskyttet mot snoking fra utenforstående selv om skattelistene om andre offenlige registre fortsatt kan være avslørende i seg selv.

Beskytter offentlighetsloven gjeldsofre godt nok?

Grunnen til at Disse opplysningene ligger så godt tilgjengelig for mannen i gaten skyldes delvis den teknologiske utviklingen, noe som gjør det så enkelt å legge ut slike opplysninger fra offentlige registre søkbart på internett. Den andre årsaken er offentlighetsloven som skal ivareta demokratiet ved å gi alle rett til innsyn i offentlige dokumenter. I det store og det hele er dette en positiv ting i dagens samfunn.

Dessverre følger noen problemer i kjølvannet som det vi beskriver i denne artikkelen som går direkte på personvernet til personer med betalingsproblemer. Vi trenger naturligvis registre som viser om biler har heftelser men er det virkelig nødvendig å spesifisere næremere hva det gjelder? Beløp og navn på kreditor burde være tilstrekkelig. Heftelser i eiendomsregisteret ser vi ingen hensikt i at offentligheten skal ha tilgang til, i hvert fall ikke ved å kunne sitte hjemme i stua og søke anonymt. Her bør det innføres begrensninger som kun gir mulighet til å sikre kjøpers interesser i en salgsprosess.

Du kan lese mer om personvern ved utenrettslig inkasso her og personvern ved rettslig inkasso i denne artikkelen.