Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Derfor kastes kredittkort etter deg.

Markedet florerer av tilbydere av kredittkort og sammenligningssider som skal «hjelpe» deg med å finne det beste kredittkortet. Samtidig leser man stadig om at en stor del av kredittkortgjelden misligholdes og ender opp med inkasso.

Det er derfor naturlig å stille seg følgende spørsmål: Hvorfor kastes kredittkort såpass ukritisk etter norske forbrukere?

Svaret er enkelt, det er enorm profitt i kredittkortvirksomhet, og den aller største profitten hentes via kunder som misligholder sin kredittkortgjeld. Så lenge gjelden gjøres opp til slutt, selv om det tar flere tiår, så er dette mer profitabelt jo lengre tid det går.

Dette betyr ikke, at det ikke er penger å hente på kunder som betaler kredittkortregningen sin konsekvent til forfall. Selv i disse tilfellene så kan kredittkortselskapet tjene opptil 3 % på alt du kjøper med kredittkortet, spesielt dersom du bruker det i utlandet.

I tillegg kommer eventuelle årsgebyr, fakturagebyr gebyr for minibankuttak, provisjon fra samarbeidspartnere og mye mer som vi belyser i denne artikkelen.

Styr unna sammenligningssider om kredittkort.

Fakta er at sammenligningssider, som du finner en rekke eksempler på når du søker etter kredittkort eller lignende på internett, gjerne får opptil kr 2000,- for hver ny kredittkortkunde de skaffer.

Kredittkortet du anbefales er nødvendigvis ikke det beste kortet for deg, men det kortet som sammenligningssiden tjener mest penger på i provisjon, ved å anbefale dette til deg.

Logisk tankegang er jo også at det kredittkortselskapet som gir høyest provisjon til en tredjepart, faktisk er det kredittkortet med dårligst betingelser for å kompensere dette.

Men hvor er fornuften i at det utbetales opptil kr 2000,- i provisjon, bare for å skaffe seg en enkelt ny kunde, Når det er stor risiko for mislighold og tap?

Vi vil med dette utgangspunktet spesifisere de forskjellige inntektskildene til kredittkortselskapet nærmere. Dette for å belyse hvorfor det er så attraktivt å pakke kredittkort etter norske forbrukere.

Nedenfor belyser vi ikke mindre enn 13 forskjellige inntektskilder til kredittkortselskapene, og vi tror at du aldri har tenkt over mange av dem.

# Inntektsmulighet 1

Brukerstedets gebyr.

Det er normalt gratis for brukeren å betale varer og tjenester med Visa eller Mastercard, men det betyr ikke at dette er gratis for brukerstedet. Brukerstedet betaler typisk mellom 2 og 3% av beløpet du handler for, men dette gebyret kan være både lavere og høyere, avhengig av hvor i verden du er og hvilken avtale brukerstedet har.

En betydelig del av dette gebyret går tilbake til kortutstederen. I EU er det betydelige reguleringer på hvor mye av dette gebyret som kan gå tilbake til kortutsteder. For tiden kan maksimalt 0,3 av beløpet gå tilbake til kortutsteder. Ellers i verden utenfor EU, så er denne satsen vesentlig høyere. Det er ikke uvanlig at 1-2% av brukerstedets gebyr går tilbake til kortselskapet.

Allerede her har kortselskapet sikret seg en betydelig inntektskilde, hver gang du bruker kortet. De får inntekter som de fleste aldri er klar over eller merker noe til, da det er brukerstedet som betaler dette.

Det som nesten er komisk med dette gebyret, er at grunnen til at dette gebyret en gang ble innført, var for å kompensere kredittkortutstederen for tapsrisikoen de påtok seg ved å utstede et kredittkort. Man kan dermed stille spørsmål om hvorfor det er behov for skyhøy rente etter forfall (se Inntektsmulighet 11), for å angivelig kompensere for tap.

# Inntektsmulighet 2

Valutapåslag

Samtlige norske kredittkortselskap som vi har undersøkt, tar et valutapåslag ved all bruk av kortet i utlandet. Dette valutapåslaget er nesten alltid på 1,75 % eller 2 % av beløpet du handler for eller tar ut i minibank.

Dette påslaget påløper uansett om du tar ut penger i minibank i Shanghai, handler i utenlandske nett butikker, eller om du bruker kortet på Harrytur til Svinesund, for å nevne noen eksempler.

Norske banker har vært dyktige til å holde kritisk søkelys unna dette gebyret, og har lykkes med å fremstille dette som et rimelig gebyr for risikoen for valutasvingninger. Med det menes risikoen for at valutakursen skal svinge, fra det øyeblikket du handler, til vekslingsprosesser i systemet er gjennomført.

Det stemmer at det er en risiko for valutasvingninger ved all kortbruk i utlandet. Den fulle sannheten er imidlertid at risikoen går begge veier, nemlig ved at det er like stor risiko for at banken skal tjene penger på valutasvingninger som at de skal tape penger på dette. I det lange løpet går dette opp i opp, og valutapåslaget kan dermed ses på som en ren inntektskilde for kredittkortselskapet.

Det som er ekstra sleipt med valutapåslaget er at dette bakes inn i vekslingskursen, slik at det ikke synes på kontoutskriften din. De aller fleste tenker derfor aldri over at de betaler dette gebyret til kredittkortselskapet sitt, selv om det gjerne utgjør kr 200,- hver gang man har handlet eller tatt ut penger fra minibank for totalt kr 10000,-.

Kredittkortselskapet tjener med andre ord, på grunn av inntektsmulighet 1 og 2, som nevnt over, ekstra mye penger når kundene bruker kredittkortet i utlandet.

Dette er også mye av den reelle årsaken til at de pakker inn fordeler i kortet som er gunstige på reise.

Ja det er gjerne vinn- vinn i mange tilfeller, men man skal ikke glemme at kredittkortselskapet tjener mye penger på å presse kundene til å betale minst halve reisen med kredittkortet, for at den inkluderte reiseforsikringen skal gjelde.

Tro heller ikke at kredittkortselskapet betaler mye for denne reiseforsikringen for hver kredittkortkunde. Spesielt i Norge har svært mange kunder allerede en eksisterende helårs reiseforsikring, enten hos sitt eksisterende forsikringsselskap eller via jobb eller fagforening.

Vi vet ikke hva kredittkortselskapene betaler for reiseforsikringen de inkluderer i kortet, men vi tør gjette at det er under 50 lappen i året for hver kredittkortkunde. Med andre ord en billig måte å få kundene til å bruke kortet mest mulig på reise, ikke minst når det gjelder de store utgiftene som flyreise og hotellopphold.

# Inntektsmulighet 3

Provisjon fra samarbeidspartnere

Det er ikke uvanlig at du får rabatt hos kjente aktører som tilbyr overnatting, leiebil og lignende, dersom du bruker kredittkortet. Tro heller ikke at kredittkortselskapet betaler noe for dette. Dog er muligheten stor for at de får en betydelig provisjon fra sin samarbeidspartner, når du benytter denne rabatten.

Ved å knytte opp reiseforsikring, og gjerne en egenandelsforsikring ved leiebil, så sikrer kredittkortselskapet seg en stor kake i hele verdikjeden på denne måten.

Kunden føler de får mange fordeler, noe som på mange måter stemmer, samtidig som kredittkortselskapet sikrer seg inntekt i hele verdikjeden inkludert inntektsmulighet 1,2 og 3, samt flere av inntektsmulighetene som vi kommer tilbake til senere.

Det samme gjelder rabatter på fylling av drivstoff. Tro ikke at dette koster kredittkortselskapet noe som helst. Det er mer sannsynlig at de mottar betydelig provisjoner fra bensinstasjonskjedene for dette, hvor noe av dette skyfles videre til deg som kunde i form av cashback.

# Inntektsmulighet 4

Årsgebyr

Årsgebyr begynner å bli mer og mer sjeldent på kredittkort, men vi nevner det likevel som en mulig inntektskilde. Det koster svært lite å utstede et kredittkort, og årsgebyret vil selv om denne kostanden trekkes i fra, nesten uavkortet gå rett inn på kortselskapets bunnlinje og er en inntekt som gjentas hvert år.

# Inntektsmulighet 5

Passivitetsgebyr

Som nevnt blir årsgebyr stadig mer sjeldent, rett og slett fordi kredittkortselskapet tjener så mye på andre ting. Dette fører til at mange skaffer seg et kredittkort uten å bruke det.

Den eneste måten kredittkortselskapet er sikret å tape penger på, er dersom kundene ikke bruker kortet sitt. Dette tapet vil imidlertid ikke være mange tikronene i året, og vil begrense seg til kostnaden ved å utstede en nytt kort til deg omtrent hvert femte år, samt dekke en forholdsvis andel av reiseforsikringen.

Vi anslår disse kostandene til omtrent en femtilapp i året, mens passivitetsgebyret gjerne er mye større dersom du ikke bruker kortet i løpet av ett år. Således en klar inntektskilde for dem som benytter seg av dette.

# Inntektsmulighet 6

Fakturagebyr

Det blir mer og mer vanlig at du slipper fakturagebyret dersom du mottar faktura elektronisk på e-post eller som e-faktura.

Dersom du er av den gamle skolen, som fortsatt mottar faktura via post, så er dette et betydelig gebyr som er lang høyere enn den faktiske kostnaden for å sende deg dette.

# Inntektsmulighet 7

Gebyr for minibankuttak

Når du bruker et kredittkort i minibank, både i innland og utland, så tar kredittkortselskapet normalt et gebyr for dette. Dette er gjerne todelt ved at det tas ett grunnbeløp samt en prosentsats av beløpet.

Ja, kredittkortselskapet må betale et lite gebyr til innehaveren av minibanken, i motsetning til det som er tilfellet ved et vanlig kjøp med kredittkort. Vi kan imidlertid garantere at dette gebyret er minimalt, i forhold til det de fleste kredittkortselskapene belaster side kunder. Heller ikke glem at de legger valutapåslag på uttaksbeløpet i tillegg.

Et minibankuttak med et kredittkort kan bli veldig dyrt når du slår sammen bankens gebyr for minibankuttak med bankens valutapåslag. Det er heller ikke uvanlig at kredittkortets høye rentesats begynner å løpe omgående ved minibankuttak.

# Inntektsmulighet 8

Overtrekkgebyr

De aller fleste har en grense for hvor mye de kan belaste kredittkortet sitt, men kortet blir sjeldent sperret dersom du går over denne grensen. Derimot vil du typisk ble belastet et betydelig overtrekks gebyr, selv om dette i praksis ikke koster kredittkortselskapet noe.

En kredittkortgrense på kr 50000,- er nesten som bransjestandard å regne i Norge. Det er da naturlig å tenke at det skal svært mye til å overtrekke kredittkortet.

Fakta er imidlertid at mange benytter muligheten til å betale et minimumsbeløp og utnytter lånemuligheten som ligger i norske kredittkort. Dermed er det en stor kundegruppe som hele tiden har en utestående saldo tett opp mot kredittgrensen sin, og som regelmessig blir avkrevd overtrekks gebyr dersom de likevel bruker kredittkortet, noe mange gjør.

# Inntektsmulighet 10

Purregebyr

Purregebyr er en inntektskilde i seg selv. Svært mange kunder sliter med å betale kredittkortregningen sin i tide og betaler konsekvent for sent hver måned. Dermed påløper det konsekvent et purregebyr hver eneste måned.

En kunde som i 2019 betaler konsekvent for sent, og venter til inkassovarselets forfall hver måned, medfører en ekstra inntekt i form av purregebyr på kr 70,- hver måned for kredittkortselskapet. Dette vil utgjøre kr 840,- hvert år i purregebyr alene.

Eventuelle omkostninger for å sende purring på papir kan trekkes i fra på dette, men dette utgjør uansett en brøkdel av inntekten. Dersom purring eller inkassovarsel sendes elektronisk, så er dette tilnærmet gratis for kredittkortselskapet.

# Inntektsmulighet 11

Renter

Renter er selve gullkalven til kredittkortselskapene, og er uten tvil hovedinntektskilden til de aller fleste kredittkortselskap i Norge.

Nesten uten unntak så tilbys kundene en betalingsutsettelse på hoveddelen av kredittkortregningen sin, mot å betale noen få prosent i en delbetaling.

Her gir imidlertid kredittkortselskapene ingenting ved dørene, og en effektiv rente på rundt 25 % årlig rente er som bransjestandard å regne. Mange er enda grådigere.

Når vi samtidig tenker på at en kredittgrense på kr 50000,- er helt vanlig, og veldig mange har en konstant utestående saldo helt opp mot denne grensen, så kan vi konkludere med at kredittkortselskapene har enorme inntektsmuligheter på denne måten.

Så til motargumentet for at dette er så lønnsomt, nemlig at kredittkortselskapene har store tap på kredittkort. Dette er langt i fra hele sannheten. Ja, en ikke ubetydelig andel havner hos inkassoselskapene, men tro ikke at kredittkortselskapene taper penger på denne delen av porteføljen heller.

Selv om en liten del av disse saken ender opp med aldri å bli betalt, så blir det store flertallet av saker løst før eller siden. Dette kan i enkelte tilfeller ta flere tiår, med en løpende rente på 25 % effektiv rente. I slike saker er den samme gjelden betalt mange ganger før gjelden er oppgjort og kompenserer dermed mer enn nok for de få sakene som ender opp som et endelig tap.

Hvor lønnsomt det faktisk er med mislighold av kredittkortgjeld er godt illustrert i denne artikkelen, som forklarer hvorfor det er så vanskelig å forhandle om reduksjon av gjeld.

# Inntektsmulighet 12

Payback fra inkassobyrå.

Det stopper ikke med dette. Inkassobyråene kompenserer store kunder for å sende over inkassosaker til dem. De har imidlertid ikke lov til å betale mer enn det som tilsvarer purregebyr, som følge av retningslinjer fra Finanstilsynet.

Vi kan love at de veldig gjerne skulle betalt mer for å sikre seg kredittkortselskap som kunder. Veldig ofte gjøres det også, men ved å pakke dette inn ved at de betaler for kursing og lignende av kredittkortselskapets ansatte. Selvfølgelig pakkes dette inn i et flott seminar på en weekendtur til en europeisk storby hvor det meste blir dekket.

# Inntektsmulighet 13

Andre gebyr

Det er en rekke smågebyr som ikke får så tydelig frem av markedsføringen, men som kommer frem når man studerer prislistene nærmere.

Dette er typisk gebyr dersom du trenger kopi av bilag, kontoutskrift, erstatningskort, nød kontanter og lignende. Ikke noe som skjer alle kunder, men totalt sett er dette behov som oppstår jevnt og trutt i kundeporteføljen, og som samlet utgjør betydelig inntektskilder for mange av kredittkortselskapene. Lagt utover det som dette faktisk koster dem.

Er kredittkort fortsatt fornuftig eller finnes det bedre alternativer?

Når man har lest denne artikkelen, så sitter man gjerne igjen med et typisk spørsmål. Er kredittkort fortsatt fornuftig å bruke dersom man betaler hele fakturaen innen forfall?

Svaret er tja, men det finnes faktisk mye bedre alternativer som er lite kommunisert i Norge.

Dette er diverse gratis debetkort via utenlandske utfordrer banker, såkalte Fintech «mobile first» aktører, hvor det er helt gratis å være kunde samt at hele valutapåslaget er fjernet. Minibankuttak innenfor visse grenser er også ofte helt gratis.

Det som gjenstår da er hvorvidt du faktisk bruker og har behov for reiseforsikringen i kredittkortet eller om dette faktisk er en unødvendig ekstraforsikring ved at du allerede har dette annet sted.

Det som imidlertid er helt sikkert er at kredittkort er det verste du kan gjøre for din privatøkonomi dersom du ikke betaler hele fakturabeløpet til forfall. Dersom du i det hele tatt har tendenser mot å gjøre dette så bør du kvitte deg med alle kredittkort på dagen og bytte over til Fintech løsninger som Revolut, N26 eller Bunq. Du kan lese mer om slike aktører i denne artikkelen om hvordan du kan få gratis debetkort i utlandet.

Husk at kredittgjort påvirker din kredittverdighet negativt.

Etter at gjeldsregisteret ble innført i Norge, så vil ubenyttet kredittramme på et kredittkort sidestilles med benyttet kreditt og annen gjeld, når det gjelder din kredittverdighet.

Det betyr at dersom du for eksempel skal søke om boliglån, så kan ubenyttet kreditt på dine kredittkort faktisk føre til at du ikke får boliglån.

For personer som klarer å håndtere et kredittkort, uten å benytte muligheten til å få betalingsutsettelser og ellers ikke faller for fristelser som et kredittkort medfører, så er det fornuftig å ha ett enkelt kredittkort, vel og merke dersom dette er uten årsgebyr eller passivitetsgebyr.

Kredittkort gjør det ofte enkelt på reise, da debetkort i enkelte situasjoner kan gi deg problemer med å få leid leiebil eller sjekket inn på hotell. Dette er en praksis som er i endring og debetkort blir stadig mer vanlig å akseptere slike steder.

Vi har nylig skrevet en artikkel om hvordan du kan løse dette med et gratis debetkort fra Bunq, som samtidig er kodet som et kredittkort for å beholde disse mulighetene. Dette helt uten at du har mulighet til å stifte gjeld.

Finansbransjen gjør det de kan for å skjule reelle kostander og inntekter ved kredittkort.

Ikke alle påstander i denne artikkelen kan dokumenteres av oss. Dette skyldes rett og slett at kredittkortselskapene holder slik informasjon tett til brystet, og naturligvis ikke deler dette med offentligheten.

For eksempel påstanden vår om at bensinstasjonskjedene betaler betydelige provisjoner til kredittkortselskapene er særdeles vanskelig å få bekreftet. Dette er selvfølgelig avtaler som sannsynligvis er sikret konfidensialitet, ved gjensidig taushetsplikt mellom partene. Alt annet ville være idioti.

Likevel er det naivt å ikke tro at dette foregår slik vi beskriver, nemlig ved at kjedene utbetaler store provisjoner til kredittkortselskapene, og at noe av dette kommer kundene til gode i form av cashback.

Mye av informasjonen er basert på fakta, mens noe er basert på rimelige antagelser, basert på de reelle mulighetene som ligger i å tjene penger på kredittkortkunder.

Søk i artikler:

Copyright © 2013. All Rights Reserved.