Når du delbetaler et inkassokrav så har det veldig mye å si i forhold til sluttsummen at avdragene går til dekning av hovedstolen først. Dette fordi forsinkelsesrenter ikke er rentebærende, men kun beregnes ut ifra restbeløp på hovedstol samt sakens øvrige omkostninger.

Dette betyr at dersom det betales mindre avdrag på et krav, enn det som påløper i nye renter hver måned, så vil kravet bare fortsette å øke, og du vil dermed aldri kunne bli ferdig med saken så lenge renter dekkes først.

Dersom avdragene imidlertid går til dekning av hovedstolen først, så vil den rentebærende delen av kravet minske, og det påløper dermed mindre og mindre renter for hver måned.

Selv om det fortsatt kan ta svært lang tid å betale ned kravet, så går det i det minste mot en slutt. Dette da videre renter ikke vil påløpe når den rentebærende hovedstolen og sakens øvrige omkostninger er nedbetalt.

Hvem bestemmer dekningsrekkefølgen ved delbetaling?

Hovedregelen er at ved tvangsinndrivelse, så er det kreditor som velger dekningsrekkefølgen, men ved frivillige innbetalinger så er det skyldner som kan velge dekningsrekkefølgen.

Dette betyr at krav som tvangsinndrives via namsmannen, og det blir foretatt del betalinger enten ved tvangssalg, utleggstrekk i lønn/trygd eller annen tvangsdekning, så er det kreditor som velger dekningsrekkefølgen. Dersom kreditor ikke har bedt om en bestemt dekningsrekkefølge er det namsmannen som avgjør dette.

Når det foretas en frivillig innbetaling på et inkassokrav derimot, så er det skyldner selv som kan bestemme hvilken del av kravet innbetalingen går til dekning av. Dette må imidlertid opplyses før eller i forbindelse med innbetalingen.

Dersom skyldner ikke oppgir et slikt krav eller ønske, så er det inkassobyrået og kreditor som velger dekningsrekkefølge. Disse har gjerne forhåndsavtalt seg imellom hvordan delbetalinger skal fordeles, og dette vil nesten alltid bety at sakens omkostninger dekkes først, deretter renter og til slutt hovedstol.

Hvem bestemmer dekningsrekkefølgen når det avtales avdragsordning?

Skyldner har alltid rett til å bestemme hvordan en frivillig delbetaling skal fordeles på kravets poster. Det eneste unntaket kan være i tilfeller hvor noe annet går tydelig frem av opprinnelig avtale mellom skyldner og kreditor. Dette er det imidlertid relativt sjeldent at forekommer.

Samtidig har kreditor og inkassobyrået mulighet til å sette betingelser for å akseptere en avdragsordning. Slike betingelser kan være at hovedstol skal dekkes til slutt.

Dette betyr at inkassobyrået kan nekte å gå med på en frivillig avdragsordning dersom skyldner forlanger en bestemt dekningsrekkefølge. Skyldner på sin side kan presse den andre veien, og si at en avdragsordning kun aksepteres dersom hovedstol vil bli dekket først.

Hvorvidt kreditor vil gi etter for et slikt krav fra skyldner vil avhenge av flere faktorer. Inkassobyråets policy, samt saksbehandlers holdning, vil ha mye å si. Hvilke utsikter inkassobyrået har for å få tvangsinndrevet kravet senere, er også noe som vil også ha stor betydning.

Dersom det nylig er avholdt en utleggsforretning mot skyldner med resultat "intet til utlegg", så vil inkassobyrået normalt gå med på de fleste avtaler, så lenge det kommer noe penger inn på saken.

Dersom kreditor er i ferd med å begjære utlegg, gjerne på grunn av at de har gjennomført undersøkelser som tilsier at det finnes midler hos skyldner som det kan tas utlegg i, så vil det være mye vanskeligere for skyldner å diktere slike krav til inkassobyrået.

 Veldig ofte vil det i slike tilfeller være vanskelig å få til en avtale i det hele tatt, dersom inkassobyrået har fått for seg at det er noe å hente ved tvangsinndriving mot skyldner.

Du kan betale avdrag uten å inngå en avdragsordning.

Selv om inkassobyrået ikke godtar ditt forslag til avdragsordning, så kan du selv foreta delbetalinger på kravet etter eget ønske. I motsetning til en avtalt avdragsordning, så vil slike innbetalinger imidlertid ikke medføre at inkassobyrået forplikter seg til noe avtale, og kan når de finner det for godt igangsette rettslige skritt.

Dersom det nylig er avholdt en utleggsforretning med "intet til utlegg", så er det liten sjanse for at inkassobyrået vil forsøke seg på noen nye rettslige skritt i nærmeste fremtid. Da kan du, selv om inkassobyrået ikke vil inngå noen avdragsordning med deg, foreta jevnlige delbetalinger hvor du selv elger dekningsrekkefølgen.

Husk at det er viktig at du selv opplyser at delbetalingen skal gå til dekning av hovedstolen. Det skal være tilstrekkelig å opplyse det en gang at alle frivillige delbetalinger på saken skal gå til dekning av hovedstol og annen rentebærende saldo først.

Vi vil imidlertid anbefale at du opplyser om dette i forbindelse med hver enkelt delbetaling. Send en e-post før eller samtidig som du betaler hvor dette spesifiseres. En slik e-post kan se slik ut:

"Jeg betaler i dag kr xxxxx,xx på saksnummer XXXXXX. Innbetalingen er frivillig og skal gå til dekning av hovedstol først. Følgende dekningsrekkefølge skal dermed benyttes på denne innbetalingen, samt senere frivillige innbetalinger: hovedstol, rentebærende saksomkostninger og renter til slutt."

Eventuelt kan du betale uten kid-nummer og istedenfor opplyse saksnummer samt at innbetalingen skal gå til dekning av hovedstol. Dette kan se slik ut og fylles inn som betalingsinformasjon i nettbanken:

"Saksnummer XXXXXXX, Innbetalingen skal gå til dekning av hovedstol."

Vær oppmerksom på at det kan ligge sperre på enkelte kontonumre som tvinger betaler til å måtte betale med kid-nummer uten ytterligere betalingsinformasjon. I slike tilfeller bør du sende en e-post til inkassobyrået som beskrevet over.

Ikke inngå en avdragsordning som du ikke er sikker på at du kan opprettholde.

Dersom det inngås en avdragsordning før rettslige skritt i saken, så kan inkassobyrået legge på 1,5 ganger inkassosatsen i et avdragsgebyr, dersom det avtales en avdragsordning på mer enn 4 avdrag. Dette må det opplyses om ved avtaleinngåelse for at gebyret skal være lovlig.

Dette vil i praksis medføre et avdragsgebyr på kr 1050,- for skyldner som er forbruker. Dersom kravets opprinnelse ikke stammer fra merverdiavgiftspliktig virksomhet, så kan skyldner belastes 25% merverdiavgift i tillegg slik at avdragsgebyret blir kr 1312,50. Dette beregnes ut for gjeldende satser i 2024.

Dersom skyldner misligholder avdragsordningen, så kan inkassobyrået innrapportere en betalingsanmerkning på dette til kredittopplysningsbyråene. Dette kan de gjøre, når en avdragsordning misligholdes, selv om vilkårene for å innrapportere betalingsanmerkninger ellers ikke er tilstede. Dette da det normalt kreves at det er igangsatt rettslige skritt for å registrere en betalingsanmerkning på en forbruker.

Siden det å avtale en avdragsordning medfører et avdragsgebyr ved mer enn 4 avdrag, samt at du risikerer betalingsanmerkning ved mislighold, så bør du ikke avtale slike ordninger, dersom du ikke er helt sikker på at du kan opprettholde avtalen. I motsatt fall er det bedre å foreta vilkårlige frivillige innbetalinger så ofte som du har muligheten.

Dermed sikrer du deg mot avdragsgebyr og betalingsanmerkninger, vel å merke så lenge det ikke blir igangsatt rettslige skritt. Veldig ofte vil inkassobyrået imidlertid avvente rettslige skritt når de ser at det kommer jevnlige innbetalinger på kravet, selv om dette ikke er avtalt. Noen garanti har du imidlertid ikke. Husk å gi melding om ønsket dekningsrekkefølge, gjerne hver gang du betaler.

Dersom inkassobyrået nekter å inngå en avdragsordning og truer med rettslige skritt.

Veldig ofte vil man oppleve at inkassobyrået ikke vil akseptere en avdragsordning på lavere beløp, spesielt ikke dersom skyldner krever at hovedstol skal dekkes først. De vil ofte avvise dette og true med rettslige skritt for å presse skyldner til å inngå en avtale i henhold til deres krav.

En måte å håndtere dette på er å opplyse om at du likevel vil foreta frivillige innbetalinger uoppfordret, selv om ditt forslag ble avvist.

Samtidig opplyser du at disse frivillige innbetalingene vil stoppe opp omgående, dersom inkassobyrået ikke respekterer dine bestrebelser for å gjøre opp for deg, og likevel begjærer utlegg. I så fall vil du forholde deg til namsmannens beslutning, og dersom denne blir avholdt med resultat "intet til utlegg", så vil du ikke lenger ta livsoppholdsmidler til å betjene gjelden med.

Minn dem gjerne på at du ikke er søkegod, forutsatt at det faktisk ikke finnes midler hos deg å ta utlegg i etter at det er tatt hensyn til nødvendige utgifter til livsopphold og bolig. Dersom det nylig har vært avholdt utlegg med intet til utlegg, så er det verdt å nevne her.

En slik henvendelse til inkassobyrået kan sendes på e-post og kan se slik ut:

"Viser til saksnummer XXXXXXX hvor vi ikke har kommet til enighet om en avdragsordning. Jeg kommer likevel til å forsøke etter beste evne, å foreta frivillige delbetalinger på kr xxxx,xx hver måned. På disse delbetalingene benytter jeg meg av retten til å velge dekningsrekkefølge. Jeg velger at hovedstol skal dekkes først, deretter saksomkostninger og påløpte renter til slutt.

Dette er frivillige innbetalinger fra min side, og tas av midler som strengt tatt behøves til livsopphold. Jeg forsøker med dette å gjøre opp kravet etter beste evne. Innbetalingene vil stoppes omgående dersom dere ikke respekter at jeg forsøker å gjøre opp kravet etter beste evne, og likevel begjærer utlegg eller igangsetter andre former for tvangsinndrivelse."

Husk at eksemplene på tekster over er generelle forslag. Det er viktig at du gjør personlige tilpasninger, samt legger inn aktuelt beløp sakens saksnummer. Det viktigste er at du får frem at hovedstol skal dekkes først.

Eksempel på hvorfor det er så viktig å dekke hovedstol først:

For at du skal forstå hvorfor det er så viktig at hovedstol blir dekket først, så vil vi stille opp et eksempel for deg.

Eksempel på sak:

Kredittkortregning som har gått til inkasso.

Utestående beløp (hovedstol) er på kr 60000,- og løpende rente er på 20% årlig rente (en rentesats som forøvrig er i laveste sjiktet for kredittkort). I tillegg kommer påløpte renter etter at hele kredittkortregningen ble bragt til forfall samt inkassosalær og eventuelle rettslige omkostninger.

I dette eksempelet vil det påløpe kr 12000,- i renter hvert år, med andre ord kr 1000,- pr. mnd. i gjennomsnitt.

Dette betyr at dersom det inngås en avdragsordning på kr 1000,- pr. mnd., hvor inkassobyrået velger dekningsrekkefølgen og dekker renter først, så vil betjening av en slik avdragsordning medføre at kravet blir stående på stedet vil i det uendelige. Avdragene vil være akkurat tilstrekkelig til å betjene påløpte renter til enhver tid. Kravet vil aldr mine, men heller aldri øke.

Dersom det inngås en avdragsordning på mindre enn kr 1000,- pr måned, og vilkårene for avtalen ellers er de samme i henhold til ovenstående ved at renter dekkes først, så vil det medføre at kravet faktisk øker hver måned. Innbetalte avdrag vil ikke være tilstrekkelig til å dekke løpende renter og kravet vil øke og løpe i det uendelige, selv om gjelden betjenes.

Dersom skyldner derimot krevet at hovedstol skal dekkes først, så vil den rentebærende hovedstolen være nedbetalt etter 60 avdrag ved månedlige avdrag på kr 1000,-.  Dersom det er påløpt rentebærende saksomkostninger på f.eks. kr 5000,- så vil hele den rentebærende saldoen være innfridd i løpet av 65 avdrag.

Fra første avdrag, når hovedstol dekkes først, så minker den rentebærende saldoen med kr 1000,- pr mnd. Dermed påløper det litt mindre rente fra måned til måned helt frem til det stopper opp etter 65 avdrag.

På dette tidspunktet gjenstår det fortsatt en betydelig rentesaldo, men denne saldoen fortsetter ikke å øke og alle innbetalinger fører til en tilsvarende reduksjon av restgjelden på dette tidspunktet. Dermed så blir du faktisk ferdig med gjelden til slutt, selv om nedbetalingstiden er lang.

Husk å føre inkassorenter til fradrag på skattemeldingen!

Forsinkelsesrenter og avtalte renter er et viktig tema i forbindelse med denne artikkelen. Det er derfor viktig å minne på at du alltid kan føre alle betalte renter til fradrag på skattemeldingen, på samme måte som du fører renter på boliglånet til fradrag.

Dette faktum endrer ikke andre forhold i ovenstående eksempler, da rentefradraget kommer på skatteoppgjøret i form av restskatt eller penger til gode på skatten, og eller ikke vil føres på inkassosaken på noen måte.