Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Sjekkliste når du har mottatt inkassokrav

Undersøk at inkassoselskapet faktisk har krav på salæret de krever av deg!

Det er alltid bittert å motta et inkassokrav hvor det er ilagt betydelig ekstra inkassoomkostninger i form av inkassosalær, eller utenrettslige inkassoomkostninger som er en annen betegnelse på inkassosalæret. Uansett årsaken til at saken har havnet til inkasso så er dette salæret såpass høyt at det bør være en selvfølge at alle formaliteter har gått riktig for seg i inkassoprosessen. Vi har derfor laget nedenstående sjekkliste for deg som har mottatt et inkassokrav, dersom en av disse formalitetene ikke er korrekt utført har kreditor mistet sin rett til å få inkassoomkostninger dekket.

Er hele kravet brakt til forfall før inkassovarselet ble sendt?

Alt som det sendes inkassovarsel på skal være brakt til forfall før det sendes inkassovarsel. Eksempelvis kan et lån som misligholdes vesentlig sies opp og bringes til forfall med hjemmel i Finansavtaleloven. En slik oppsigelse må imidlertid gjøres før inkassovarselet sendes og betalingsfristen til å ordne opp i forholdet må ha utløpt før inkassovarselet sendes for at inkassovarselet skal oppfylle inkassolovens krav om at det kun kan omfatte forfalte krav. 

Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at en termin er misligholdt og hele lånet inkassovarsles med beskjed om at fordi lånet er misligholdt har hele lånet forfalt. Lånet bringes da til forfall i inkassovarselet og er dermed ikke forfalt før inkassovarselet sendes og hele gjelden er følgelig ikke lovlig inkassovarslet jf inkassoloven § 9.

Det samme gjelder ved mislighold og oppsigelse av telefonabonnement, forsikringer, Tv- abonnement og andre tilsvarende avtaler hvor det gjerne faktureres med faste intervaller, gjerne som månedlig fakturering. Det er godt mulig at kreditor har rett til å bringe nyere fakturaer til forfall ved mislighold, men det må i alle tilfeller alltid bringes til forfall før dette deretter inkassovarsles.

Har hele kravet som er oversendt til inkasso blitt inkassovarslet?

Alt som sendes til inkasso med påfølgende betalingsoppfordring skal ha blitt inkassovarslet. Dersom en lånetermin eller en enkelt faktura er misligholdt og inkassovarslet er det kun denne ene terminen eller ene fakturaen som kan oversendes til inkasso. Det er ikke lovbestemt at et inkassovarsel skal inneholde en detaljert oversikt over gjelden, samtidig går det frem av lovens forarbeider at et inkassovarsel skal være klart og utvetydig. Det skal med andre ord ikke være tvil om hva som inkassovarsles og beløpet å betale for å unngå dette. 

Har inkassovarselet en betalingsfrist på minst 14 dager og er varselet sendt på papir?

Inkassoloven § 9 er helt tydelig på at et inkassovarsel skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager og at inkassovarselet skal sendes på papir. Her syndes det mye den dag i dag, spesielt der kreditor selv sender inkassovarselet. Mange bruker kortere betalingsfrister på inkassovarselet. Det er uvesentlig om det faktisk går mye mer enn 14 dager før saken faktisk blir sendt til inkasso så lenge selve varselet ikke har hatt en frist på minst 14 dager.

Det at et inkassovarsel skal sendes på papir betyr i praksis at den eneste akseptable forsendelse måten er som tradisjonell post. Inkassovarsel på sms, e-post, muntlig eller andre former som ikke er på papir oppfyller ikke lovens krav. Det er uvesentlig om skyldner har blitt gitt utallige varsler på denne måten og det er også uvesentlig at skyldner har bekreftet mottak og/ eller lovet betaling. Inkassovarselet skal uansett sendes på papir for at en sak er lovlig inkassovarslet. Inkassoloven § 9 er ufravikelig i forbrukerforhold.

NB: Fra 18.4.2017. er ikke kravet til å sende inkassovarsel på papir absolutt. Det gis adgang til å sende dette elektronisk på betryggende måte. Hva som er betryggende måte er ikke spesifisert men det antas at vanlig e-post ikke er godt nok. Tjenester som Altinn, Eboks, Digipost og andre tilsvarende tjenester må nok sees på som betryggende.

Oppfyller betalingsoppfordringen lovens krav?

De formelle kravene til betalingsoppfordringen er faktisk mye mer omfattende en kravene til inkassovarselet. Siden betalingsoppfordringen imidlertid alltid sendes fra inkassoselskapet i motsetning til inkassovarslet som kan sendes fra kreditor så er det ofte mer kontroll på at formalitetene følge i dette. 

En betalingsoppfordring skal blant annet inneholde informasjon om hvem fordringshaver er og hva kravet gjelder (for eksempel henvisning til fakturanummer). Kravet skal spesifiseres på hovedkrav og alle andre tilleggskrav, herunder inkassosalær. Renter skal spesifiseres med beløp og hvilken rentesats som er benyttet. Dersom renteberegningen er særdeles omfattende er det tilstrekkelig å oppgi samlet rentekrav og opplyse at fullstendig oppstilling vil bli gitt på forespørsel. Det skal også opplyses til mulighetene til å kreve nemnds behandling (inkassoklagenemnda) samt at unnlatt betaling kan medføre ytterligere omkostninger og rettslig inndriving. I likhet med inkassovarsel skal en betalingsoppfordring alltid ha en betalingsfrist på minst 14 dager.

Har kreditor beregnet for mye i purregebyr eller ilagt purregebyr før de hadde anledning til det?

Hvor mye det er lov å beregne i purregebyr og når dette kan pålegges på kravet, er regulert i inkassoforskriften. Ett purregebyr er 1/10 av inkassosatsen noe som betyr at i 2016 er det lov å beregne ett purregebyr på maks kr 67,-. Kreditor kan beregne purregebyr totalt to ganger, enten i to purringer eller en purring og et påfølgende inkassovarsel. Det første purregebyret kan først pålegges på en purring eller inkassovarsel som sendes tidligst 14 dager etter kravets forfall. Kreditor har mulighet til å purre før det har gått 14 dager men da er det ikke anledning til å beregne purregebyr. 14 dager etter den første purringen ble sendt med purregebyr har kreditor mulighet til å beregne nytt purregebyr for utsendelse av ny purring eller inkassovarsel.

Det er ikke lovbestemt hvor mange forfallsdager en purring skal ha men det må uansett gå minst 14 dager før det sendes ny purring/ inkassovarsel med purregebyr. Dersom det er gått mer enn 6 måneder fra siste varsel kan kreditor beregne 2 purregebyr på nytt som beskrevet over men dette skjer veldig sjeldent da de aller fleste på det tidspunktet allerede har sendt over kravet til inkasso.

Er purregebyr lagt til i hovedstolen?

Purregebyr regnes som utenrettslige omkostninger på lik linje med inkassosalær. Når inkassoselskapene benytter maksimalsatsene for hva de kan beregne i inkassosalær så må purregebyret være inkludert i dette. Det er ikke anledning til å legge purregebyret til hovedstolen eller i tillegg til maksimalsatsene. Ved å legge til purregebyr til hovedstol kan dette ikke bare føre til at skyldner blir avkrevd purregebyrene i tillegg til maksimalsatsene, det kan også medføre at hovedkravet går over en av beløpsgrensene som avgjør maksimalsatsens størrelse. I alle tilfeller hvor skyldner er avkrevd mer enn maksimalsatsene og dermed for mye inkassosalær, er i strid med gods inkassoskikk. Kreditor har dermed mistet sin rett til å få utenrettslige omkostninger dekket, også purregebyr.

Har du fremmet en innsigelse som det har vært rimelig grunn til å få vurdert?

Inkassopågang i henhold til inkassoloven er ikke ment som et organ som skal presse igjennom betaling av omtvistede krav. Til dette har vi domstoler og advokater som kan bistå ved behov. På den andre siden må en innsigelse ha en viss substans og saklighet for at skyldner skal ha rimelig grunn til å få denne vurdert. Dersom skyldner har fremmet en innsigelse på kravet som det har vært rimelig grunn til å få vurdert samt at saken ikke kan anses som løst etter tvistebehandling så er det ikke anledning til å sende saken til inkasso med utenrettslige inkassoomkostninger (inkassosalær). Vi har tidligere skrevet en egen artikkel som redegjør dypere for hvor grensene går til hva som er en innsigelse som det er rimelig grunn til å få vurdert, artikkelen finner du ved å følge denne linken.

Har kreditor eller inkassoselskapet handlet i strid med god inkassoskikk?

Alle handlinger fra kreditor eller inkassoselskapet i forbindelse med innkrevingen av kravet som er i strid med god inkassoskikk medfører at kreditor mister sin rett til å få utenrettslige inkassoomkostninger dekket. Brudd på god inkassoskikk er handlinger som utsetter skyldner for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Hva brudd på god inkassoskikk kan være er omfattende, vi henviser derfor til denne artikkelen om god inkassoskikk.

Har noen av kravbrevene eller andre henvendelser fra kreditor eller inkassoselskapet en formulering som tilsier at manglende betaling automatisk vil medføre ekstra omkostninger?

Det er faktisk lovpålagt at betalingsoppfordringen skal opplyse at videre unnlatt betaling kan medføre ytterligere kostnader. Dette betyr imidlertid ikke at det er automatikk i at dette skjer, for eksempel ved at planlagte handlinger ikke utføres likevel eller at skyldner fremmer en innsigelse på kravet. Dersom kravbrev, enten fra kreditor eller inkassoselskapet, bruker ordet "vil" i stedet for "kan" så vil dette faktisk være i strid med god inkassoskikk. Dette fordi ordet "vil" tilsier at det vil skje uansett. Dette gjelder uansett om det er kreditor som bruker en slik formulering i purring, inkassovarsel eller annen kommunikasjon, eller om det er inkassoselskapet selv som gjør det i sin dialog med skyldner.

Det finnes en rekke avgjørelser i inkassoklagenemnda over flere år som underbygger denne tolkningen. Til tross for dette så syndes det stadig i forhold til dette hos svært mange aktører. For dem som vil slippe unna inkassosalær på grunn av kreditor og/ eller inkassoselskapet ikke klarer å forholde seg til formelle krav så er dette det første som bør undersøkes. Vi mener at det er her det i dag syndes aller mest.

Mange synes nok dette er veldig strengt og bagatellmessig i forhold til andre overtramp. Vi mener imidlertid at det likevel er et klart overtramp av god inkassoskikk og det skulle bare mangle at inkassoselskapene som beregner fra noen hundrelapper og opptil flere tusen (avhengig av kravets størrelse) for å sende en betalingsoppfordring så skal det bare mangle at de klarer å ha så enkle formaliteter på plass hos seg selv og hos sine oppdragsgivere.

Har kravet blitt betalt innen forfallsdato på inkassovarselet?

Det er datoen et betalingsoppdrag leveres til banken som avgjør om en betaling er foretatt til rett tid. Det er uvesentlig om det tar flere dager, for eksempel på grunn av helligdager før betalingen faktisk mottas av kreditor eller inkassoselskapet. Dette gjelder i forhold til alle kravsbrev som er sendt, ikke bare inkassovarselet. Dersom du legger inn en betaling i nettbanken på forfallsdato vil dette alltid være rettidig betaling, selvfølgelig forutsatt at det er dekning på kontoen slik at banken faktisk kan uføre betalingsoppdraget og at det ikke settes en forfallsdato frem i tid.

Er skyldner mindreårig eller umyndiggjort?

Det finnes enkelte krav som umyndige kan stilles til ansvar for. Hovedregelen er at umyndige ikke kan inngå forpliktende avtaler med kreditorer uten samtykke fra foresatte. Slike avtaler uten foresattes samtykke vil normalt ikke være gyldige. De få unntakene hvor det er hjemmel for å rette et krav mot den umyndige så kan dette sendes til inkasso men det kan likevel ikke pålegges inkassoomkostninger. Dette gjelder selv om inkassokravet er rettet til den umyndige v/ foresatte.

Har kreditor unnlatt å slå sammen krav som de burde slått sammen slik at du er ilagt ekstra inkassoomkostninger?

Dersom samme kreditor sender over flere krav på samme tidspunkt så skal disse slås sammen til en sak for å begrense inkasso omkostninger til å være nødvendige omkostninger. Dersom kreditor unnlater å slå sammen saker som burde vært slått sammen vil dette føre til at de mister retten til å få dekket inkassoomkostninger på ale aktuelle krav. Det er ikke tilstrekkelig å rette opp i forholdet og justere ned salæret. Finanstilsynet har gitt ut et eget rundskriv vedrørende sammenslåing av krav som du bør sette deg inn i dersom dette angår deg.

Er det brukt riktig rentesats i inkassoprosessen?

Dersom det er brukt feil rentesats etter forfall enten hos kreditor eller inkassoselskapet og dette har medført at du er avkrevd mer en du skylder så vil dette normalt være i strid med god inkassoskikk og kreditor har mistet sin rett til å få utenrettslige omkostninger dekket.

Er krav sendt til feil adresse?

Krav skal sendes til en adresse det er rimelig å anta at det vil komme frem til deg. Det vil si den adressen du har oppgitt. Hvis du ikke har oppgitt adresse kan kreditor benytte den adressen som er registrert hos folkeregisteret. Samtidig har du et ansvar å holde kreditor informert om adresseendringer. Les mer om feiladressert post i denne artikkelen. Dersom lovbestemte varsler (typisk inkassovarsel og betalingsoppfordring) ikke har kommet frem til deg fordi det er benyttet feil adresse og kreditor/ inkassoselskapet kan lastes for dette, så er det aktuelle varselet ikke betryggende avsendt og du er ikke pliktig til å dekke inkassoomkostninger.

Fremgangsmåte for å slette urettmessig inkassosalær

Dersom du har mottatt et inkassokrav og finner ut at det er gjort en eller flere feil i inkassoprosessen som beskrevet i et av punktene over så vil inkassoselskapet normalt ikke slette inkassosalæret uten at du krever dette. I mange tilfeller vil de også stå fast på salærkravet selv om de vet du har rett, spesielt hvis din innsigelse fremstår som mer uprofesjonell og at du ikke helt vet hva du prater om. Vi ser ofte at slike henvendelser blir forsøkt avfeid enten ved å fokusere på andre deler av innsigelsen hvor de har rett eller rett og slett forsøke å bløffe seg unna dine påstander. Dersom du opplever dette så sender du saken over til inkassoklagenemnda.

Inkassoklagenemnda er et gratis klageorgan som også ofte på eget initiativ sjekker opp formaliteter selv om dette ikke fremgår direkte av klagen. For å klage til inkassoklagenemnda må du først ha rettet innsigelse til inkassoselskapet og inkassoselskapet må ha avvist denne. For å dokumentere at du har rettet innsigelse til inkassoselskapet bør dette ha blitt utført skriftlig, gjerne på e-post. Det er viktig at du klager til inkassoselskapet så fort som mulig og deretter klager så fort som mulig til inkassoklagenemnda etter at din innsigelse på inkassosalæret er avvist. Hvis saken blir sendt til forliksrådet så kan inkassoklagenemnda ikke lenger behandle saken når rettslige skritt er iverksatt.

Vær spesielt oppmerksom på at inkassoklagenemnda kun behandler klager på inkassosalærets rettmessighet. Tvist vedrørende hovedstolen må behandles av de ordinære domstolene eventuelt egne klagenemnder eller klage via forbrukerrådet og eventuelt påfølgende behandling i forbrukertvistutvalget.

Vær med å bidra til en mer ryddig inkassobransje

Mange vil mene at å benytte seg av punktene over i en del tilfeller vil være flisespikkeri kun for å unndra seg inkassoomkostninger. Som vi allerede har vært inne på så er vi uenig i dette. Maksimalsatsene som nærmest alle inkassoselskapene benytter seg av (de står fritt til bruke lavere satser) er så høye at vi mener det er helt rimelig å forvente at inkassoselskapet klarer å holde tungen rett i munnen i forhold til alle formaliteter. Ved å kreve inkassoomkostninger slettet der formalitetene ikke er på plass sparer du ikke bare penger personlig men du bidrar samtidig til en mer ryddig inkassobransje på sikt. Tapte inntekter er et språk alle næringsdrivende forstår og de vil tilstrebe å tilpasse seg for å unngå ytterligere tap i fremtiden.

Avslutningsvis gjør vi oppmerksom på at artikler som denne aldri kan få med alle problemstillinger som kan oppstå i en inkassosak. Vi gjør også oppmerksom på at det kan være andre forhold som gjør at kreditor mister sin rett til å få inkassosalær dekket enn det som er nevnt i denne artikkelen. Vi henviser i denne sammenheng til vår generelle ansvarsfraskrivelse. Vi gjør også spesifikt oppmerksom på at denne artikkelen er rettet mot fremmedinkasso. Fremmedinkasso vil si at inkassoselskapet driver inn krav på vegne av andre med krav til bevilling fra Finanstilsynet.

Søk i artikler: