Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblematikk!

Norge har en destruktiv inkassomodell!

Grunnprinsippet i den norske inkassolovgivningen er at skyldner selv skal dekke nødvendige inndrivingskostnader kreditor har i saken mot dem. Samtidig er inkassoloven med forskrifter lagt opp slik at det lønner seg for inkassobyrået at saken løses på et så sent tidspunkt som mulig.

Det lønner seg med andre ord for inkassobyråene at fordringer overføres til inkasso så fort som overhodet mulig og at skyldner ikke betaler før det er påløpt tungt salær. Dersom inkassobyrået rekker å igangsette ett eller flere rettslige skritt er det enda mer lønnsomt når kravet til slutt blir innfridd. Den siste gulroten i systemet for inkassobyrået kalles langtidsovervåking og dersom inkassobyrået klarer å overbevise kreditor til å selge gamle fordringer som ligger til langtidsovervåkning til inkassobyråets søsterselskap så er det hentet ut maksimal profitt av en fordringsmasse.

Dette tjener inkassobyråene penger på, steg for steg:

Fakturaadministrasjon

Det er i dag helt vanlig at inkassobyrået har en egen avdeling som tilbyr fakturaadministrasjon for sine kunder. Dette tjener de selvsagt penger på og ikke minst de har mer eller mindre sikret seg kontroll over fordringsmassen før de allerede har forfalt. Dermed kan de sørge for kortest mulig frister og droppe «unødvendige» tiltak som purring som ikke er lovpålagt. De slipper også problemet ved at kreditor lar overføringen til inkasso ligge litt ekstra i håp om at skyldner gjør opp. Selvsagt har kreditorene medbestemmelsesrett for hvilke frister som skal brukes men der er inkassobyråene dyktige på å overbevise kreditorene til å bruke kortest mulig frister. Samtidig fortelles kreditorene at de bare kan skylde på inkassobyrået og at de dermed ikke kan gjøre noe med dette slev om dette selvsagt ikke stemmer.

Vi har forøvrig aldri forstått hva som er så attraktivt med denne tjenesten for kreditorene. Fakturaene må jo uansett spesifiseres av kreditor enten manuelt eller automatisk. De fleste større regnskapssystemer har allerede ordninger med at faktura kan sendes ut via deres partner som sørger for skriving, pakking og utsending av papirfakturaer. Innbetalinger må føres i regnskapssystemet uansett om opplysningene kommer dirkete fra banken eller fra inkassobyrået. Begge deler går uansett stort sett automatisk via datafiler med kid nummer og lignende identifikasjon. Selvopplevde opplevelser er at mange kreditorer føler seg låst i slike tjenester og er lite fornøyd både med tjenesten i seg selv og kostnadsnivået.

Purreservice, utsendelse av inkassovarsel

Når et krav er forfalt er inkassobyrået interessert i at lovens minimumsfrister skal holdes i størst mulig grad for å sikre at kravet blir overført til inkasso så fort som mulig. Det er også penger å tjene på purregebyr. Maksimalt purregebyr er på kr 70,- pr purring og er med andre ord mye mer enn det det koster et inkassoselskap å registrere saken (all registrering nesten uten unntak går i dag elektronisk) og sende ut purringen. Selv om det heller ikke her er de store beløpene så kompenseres dette ved større volum samt at i likhet med fakturaadministrasjon så har inkassobyrået på et tidlig tidspunkt sikret seg kontroll over fordringen.

Skylder vil også oppleve at det er mye vanskeligere å få betalingsutsettelser via inkassobyrået enn dersom kreditor hadde stått for denne prosessen selv. Inkassobyrået har et ønske, nemlig at skyldner ikke skal betale før mye senere i prosessen. Kreditor ønsker betaling så fort som mulig og samtidig en fornøyd kunde som kommer tilbake og handler mer senere når gjelden er oppgjort.

Tradisjonell utenrettslig inkasso ved betalingsoppfordring

Når inkassovarselet er forfalt og kravet fortsatt ikke er oppgjort venter den første store guleroten for inkassobyrået. Saken kan nå overføres til det som regnes som det første ordentlige inkassoskrittet, nemlig betalingsoppfordring hvor det beregnes lett inkassosalær. I 2018 er lett inkassosalær på minimum kr 350,- og maksimalt kr 5600,- avhengig av den opprinnelige størrelsen på kravet (hovedstolen). Nå skal det presiseres at dette er såkalte maksimalsatser, det vil si at inkassobyrået har lov til å ta maksimalt dette uten å måtte spesifisere de egentlige kostnadene de har. De har imidlertid lov til å ta mindre. Problemet er at så vidt vi vet benytter samtlige inkassobyrå i Norge seg konsekvent av maksimalsatsene.

I praksis så medfører det absolutt ingenting mer arbeid å sende en betalingsoppfordring enn det krever å sende en purring eller inkassovarsel. Det er med andre ord allerede her enorme gevinster å hente for inkassobyrået.

Påslag ved tungt salær

Betalingsoppfordring skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Når denne betalingsfristen er oversittet med mer enn 28 dager så kan inkassobyrået legge på tungt inkassosalær. Tungt inkassosalær er det dobbelte av enkelt salær og igjen gjenspeiles salæret på ingen måte det arbeidet som er lagt ned i saken.

I denne perioden på disse 28 dagene vil mange inkassobyrå forsøke seg med en oppringning til skyldner. Det er to motivasjonsfaktorer for at de gjør dette, nemlig å tilfredsstille kreditor som ønsker raskt oppgjør samt å få mulighet til å legge på avdragsgebyr og tungt salær. Inkassobyrået kan nemlig legge på tungt salær selv om det innvilges betalingsutsettelse eller avdragsordning på dette tidspunktet så lenge hele kravet ikke blir innfridd innen disse 28 dagene.

Avdragsordninger

Når det avtales avdragsordning med mer enn 4 avdrag så kan inkassobyrået legge på et avdragsgebyr på inntil 1,5 rettsgebyr noe som tilsvarer kr 1050,- i 2018. Dette bør du vite før du avtaler en avdragsordning med inkassobyrået.

Andel av hovedstol og/ eller renter:

Det er ikke uvanlig at inkassobyråene i sine avtaler, spesielt med oppdragsgivere med færre saker, avtaler at de skal beholde en andel av inndrevet hovedstol og/ eller hele eller deler av rentene. Dette kommer selvsagt i tillegg til alle de andre inntektskildene vi beskriver i denne artikkelen.

Rettslige skritt

Når det er påløpt tungt salær og skyldner ikke har betalt så kan ikke inkassobyrået legge på mer i utenrettslige omkostninger. Neste steg for å tjene penger er ved å igangsette rettslige skritt. Ved rettslige skritt kan inkassobyrået nemlig beregne et skrivegebyr for arbeidet de har med å utstede forliksklage, utleggsforretning eller andre rettslige skritt. For forliksklage og utleggsforretning er dette på kr 1130,-. Dette kommer igjen i tillegg til enkelt og tungt salær som er påløpt tidligere. Det offentlige skal selvsagt ha sitt gebyr i denne sammenheng men det må selvfølgelig kreditor dekke.

Innrapportering av betalingsanmerkninger

30 dager etter at det er igangsatt rettslige skritt på uomtvistet sak eller at skyldner har misligholdt en avtale om avdragsordning så kan inkassobyrået innrapportere en betalingsanmerkning på saken (gjelder i saker hvor skyldner er forbruker). Her er det også penger å hente. Kredittopplysningsbyråene betaler nemlig inkassobyråene for at de skal innrapportere betalingsanmerkninger til dem. Gevinsten blir ikke mindre av at det er 4 kredittopplysningsbyrå som driver med kredittopplysningsvirksomhet av privatpersoner. Dersom skyldner er et foretak er dette enda mer lukrativt for da holder det at kravet er uomtvistet tidligst 30 dager etter at det er sendt betalingsoppfordring for at det kan innrapporteres betalingsanmerkning.

Nye rettslige skritt

Skrivegebyret på kr 1130,- er ikke et engangsgebyr. Det kan beregnes gang på gang for hver gang inkassobyrået finner det hensiktsmessig å igangsette en ny utleggsforretning. Dersom rettslige skritt er tvangssalg av bolig er skrivegebyret enda høyere og ikke regulert med maksimalsatser på samme måte. Da er det opp til dommeren i tingretten å sette foten ned dersom han mener inkassobyrået har vært for grådige.

Overføring til langtidsovervåkning

Når skyldner får brev om at en sak overføres til langtidsovervåkning så kan det høres skummelt ut. For skyldner har det i praksis liten betydning. For kreditor er dette imidlertid et lite lønnsomt tiltak. I avtalen mellom inkassobyrået og kreditorene så ligger det ofte en klausul om at sakene skal overføres til langtidsovervåkning når det er avgjort at skyldner på det nåværende tidspunkt ikke er søkegod. Dette er typisk etter en avholdt utleggsforretning med resultat «intet til utlegg» eller etter en gitt tid med utenrettslig pågang på mindre fordringer.

Når en sak overføres til overvåk endres ofte fordelingsmodellen mellom kreditor og inkassobyrået. Siden langtidsovervåkningssaker krever mer arbeid over tid så krever np inkassobyrået sin andel av hovedstolen (det opprinnelige kravet) og/ eller hele eller deler av rentene. Det er ikke uvanlig med en 50/ 50 deling av kravet i forbindelse med langtidsovervåkning.

Kjøp av fordringsmasse via søsterselskap

Den siste måten inkassobyrået eller mer riktig sagt konsernet som eier inkassobyrået kan tjene penger på er å overtale kreditor til å selge porteføljen til et søsterselskap for en brøkdel av pålydende. Kreditor får da en umiddelbar forbedring av sin likviditet noe som alltid er kjærkommet men taper normalt mye penger på sikt da oppkjøper selvsagt skal sikre seg en solid gevinst.


Fra å tjene penger på tradisjonell inkasso har inkassobyråene funnet metoder for å «melke kua» maksimalt i alle ledd i prosessene. Det betyr ikke at tradisjonell inkasso er mer enn nok lønnsomt som det er men bransjen er alltid sulten på å tjene enda mer samt forberede seg på de lovendringer som før eller siden må komme i en ny inkassolov som mye tyder på at er i kommingen. Utrykket «bordet fanger» gjelder til de grader for inkassobransjen som sikrer seg enorme inntekter ikke bare på skyldners bekostning men også kreditors bekostning.

Inkassobyrået passer på å dekke egne saksomkostninger først!

I avtalene med sine oppdragsgivere pleier inkassobyråene nesten alltid å sørge for at sine omkostninger skal dekkes inn først ved avdragsordninger og delbetalinger. På saker som dras ut over mange år så betaler skyldner gjerne en mindre del av kravet innimellom i ett eller flere avdrag eller at noe av kravet blir dekket inn ved utleggstrekk i lønn eller tvangssalg av løsøre hvor bare deler av kravet blir dekket. Inkassobyrået tjener penger fortløpende mens kreditor må sitte på gjerdet og vente på sin modell.

Den største arbeidsoppgaven til inkassobyrået er å skaffe kunder å få dem til å sende over saker!

Du ville blitt overrasket dersom du viste hvor mye ressurser det enkelte inkassobyrå legger i å skaffe seg nye kunder samt kundepleie av disse. Alle som leser denne artikkelen og sitter i en stilling med beslutningsansvar i forhold til valg av inkassopartner i en bedrift hvor det typisk er mye misligholdte fordringer vet hvor enorm pågang det er fra ulike inkassobyrå vet hva vi mener. Ressursbruken er enorm både i bruk av rene personalkostnader i et stort salgsapparat samt enorme representasjonskostnader. Det spanderes gjerne dyre og flotte middager og /eller luksuriøse weekendopphold gjerne kamuflert som et seminar eller lignende. Dette enten for å få nye kunder eller beholde eksisterende kunder.

Kundepleien består normalt i å overbevise kreditorene om hvor god jobb som gjøres (ofte ved kreativ bruk av betegnelsen løsningsgrad) samt fortelle dem hvor lønnsomt det vil være for kunden dersom de innskrenker sine frister og antall purringer før inkasso. I praksis vil dette føre til en kortvarig forbedring i likviditet for kreditor men på lang sikt vil det føre til større mislighold og misfornøyde kunder. Kunder som opprinnelig hadde stor betalingsvilje men begrenset betalingsevne mister dermed det viktigste, nemlig betalingsviljen.

Som vi nevnte innledningsvis så er hensikten med inkassolovgivningen at skyldner skal dekke nødvendige inndrivingskostnader kreditor har mot dem. Problemet med dagens inkassomodell er at maksimalsatsene går langt utover det det faktisk koster å løse en sak.

Norske inkassobyråer går med gigantoverskudd men de reelle tallene som er offentlig tilgjengelig er på mange måter likevel kamuflert. Dette gjøres på flere måter. Den ene måten er å satse på ekspansjon, noe som over tid fører til lavere overskudd i prosent men høyere overskudd i beløp over tid. Denne ekspansjonen skjer ved å bruke enorme ressurser på et salgsapparat som beskrevet over eller ved oppkjøp av mindre konkurrenter. Dermed skjules overskuddet i stor grad samtidig som det blir en enorm vekst.

En annen måte å kamuflere overskudd er å flytte penger internt i konsernet med å gi lukrative avtaler til kreditorer internt i et konsern. Dette kan typisk være et søsterselskap som driver med oppkjøp av fordringer eller krav fra andre selskaper i konsernet som gjerne har mye fordringer. Man skal heller ikke se bort i fra kreativ bruk av selskaper i skatteparadis i denne sammenheng.

Dagens inkassomodell gjør også kreditorene til en taper i prosessen

Det er ikke bare skyldner som sitter igjen med «svarteper» i denne svært destruktive inkassomodellen som vi har i Norge i dag. Kreditorene betaler også dyrt for dette men for dem er det ofte vanskeligere å forstå, ikke fordi de er dumme men fordi det er en mer kompleks problemstilling som inkassobyråene er dyktige til å bortforklare. Reglene for tapsføring gjør at misligholdte fordringer fort tapsføres og da er jo fort å se på innbetalinger fra inkassobyrået som ren profitt, noe som selvsagt er langt i fra sannheten.

Når det lønner seg å bruke lang tid på å løse saker så øker det også muligheten for at noen saker rett faller bort. Dette kan for eksempel skyldes at skyldner får en gjeldsordning uten dekning til kreditorene eller at skyldner rett og slett dør uten at det er midler i dødsboet. Dette er noe inkassobyråene kan leve med da det tross alt gjelder en svært liten del av den totale fordringsmassen. For den enkelte kreditor kan imidlertid følgene bli mye større på grunn av at de har en mindre total fordringsmasse noe som gjør at enkeltsaker får større utslag samt at det på spesielt større krav tross alt er dem som taper mest penger.

Hva børe kreditorene gjøre?

Spørsmålet som da stiller seg er hva kreditorene bør gjøre? Svaret vårt er at de bør gå litt tilbake i tid og ta tilbake kontrollen over egen fordringsmasse. Prioritere kundevennlighet fremfor presset fra inkassobyråene til intens pågang. Vurder å gå over til egeninkasso når du først bestemmer deg for at tålmodigheten er slutt ovenfor en kunde, det er mye billigere og faktisk mye mer effektivt. Det finne en rekke gode alternativer på markedet ved et enkelt søk på internett som fungerer enten online eller som et regnskapsprogram. Egeninkasso er heller ikke vanskelig, du trenger ikke å ha mye økonomisk og juridisk forståelse for å forstå prinsippene. Ved små saksmengder kun du enkelt kjøpe maler på dokumenter fra et sted som dokumentbutikken og gjøre alt uten involvering av noen annen tredjepart.

Søk i artikler: