Jeg har nylig havnet i gjeldsproblemer og får mye inkassopost med mange nye ord og betegnelser. Et av disse ordene er i brev med overskriften «betalingsoppfordring». Bortsett fra at navnet er selvforklarende med at det er en oppfordring til å betale så ser jeg at disse brevene har tilsvarende like oppsett og tekst. Hva er egentlig en betalingsoppfordring og hvorfor får jeg dette tilsendt i stedet for andre inkassokrav?

Betalingsoppfordring er et lovpålagt brev i en utenrettslig inkassoprosess og skal benyttes i en inkassoprosess etter at inkassovarselet er sendt. For inkassobyrå og advokater er dette et lovpålagt brev, som skal sendes etter inkassovarsel i den utenrettslige inkassoprosessen, før eventuell rettslig pågang. Betalingsoppfordring kan også sendes av en kreditor som driver egeninkasso, men det er ikke lovpålagt.

Det fremgår av inkassoloven § 10 at det skal sendes en betalingsoppfordring når inkassovarselet er forfalt og en sak mottas til inkasso. Betalingsoppfordringen skal således være den første kontakten inkassobyrået tar med skyldner, når en sak er overført til inkasso og inkassosalær er påløpt. Inkassoloven § 10 beskriver relativt detaljert hvilke opplysninger som skal fremgå av en betalingsoppfordring.

Hvilke opplysninger skal komme frem i en betalingsoppfordring?

Når en sak er mottatt til inkasso og et inkassovarsel som oppfyller kravene til et inkassovarsel i henhold til inkassoloven § 9 er forfalt, så skal det sendes en betalingsoppfordring til skyldner. Betalingsoppfordringen skal oppfordre skyldner til å betale eller fremme innsigelser mot kraven innen en frist på minimum 14 dager.

Det foreligger også en plikt for inkassobyrået til å vurdere forhold som sår grunn til om kravet er rettmessig, før en betalingsoppfordring sendes ut.

Følgende opplysninger skal fremgå i betalingsoppfordringen:

• Navn på fordringshaveren (den som kravet drives inn for).
• Hva kravet gjelder. Typisk referanse til fakturanummer eller avtale.
• Spesifikasjon av kravet, herunder størrelse på hovedstol (det opprinnelige kravet), tilleggskrav, renter og utenrettslige omkostninger (inkassosalær).
• Hvilken sats som er benyttet for forsinkelsesrenten, samt hvilken dato dette er beregnet fra.
• Opplysning om at unnlatt betaling kan føre til at ytterligere kostnader påløper og rettslig innkreving. Varsel om rettslig inndrivning kan unnlates og kan eventuelt sendes som et eget varsel senere i prosessen, med en ny 14 dagers betalingsfrist.
• Det skal også opplyses om retten til å kreve nemndsbehandling, dersom kravet drives inn av et inkassobyrå som driver inn kravet på vegne av en oppdragsgiver.

Dersom spesifikasjon av kravet eller spesifikasjon av rentene er særdeles omfattende, så kan dette unnlates. Det skal dog uansett alltid oppgis samlet oppstilling av hovedpostene, samt at det skal opplyses om at fullstendig oppstilling vil bli gitt på forespørsel.

Dette er først og fremst aktuelt dersom hovedstol består av mange poster, og/ eller renteberegningen går over en lengre perioder med forskjellige rentesatser. Dette fordi forsinkelsesrentesatsen justeres hvert halvår, og dette kan fort bli omfattende på saker hvor slike perioder er krysset før utsendelse av betalingsoppfordringen.

Må det sendes betalingsoppfordring etter inkassovarselet?

Det er lovpålagt at det skal sendes en betalingsoppfordring etter inkassovarselets forfall, når et inkassobyrå eller advokat behandler saken på vegne av andre. Dette er også en viktig forutsetning for at det skal være anledning til å kreve inkassosalær utover purregebyr.

Manglende utsendelse av betalingsoppfordring er brudd på inkassolovens bestemmelser og kreditor vil, via inkassator, miste sin rett til å kreve inkassoomkostninger dekket, også påløpt purregebyr.

Kan det sendes betalingsoppfordring på et omtvistet krav?

Dersom kravet er omtvistet før det er sendt betalingsoppfordring, og tvisten ikke har blitt løst med dialog eller oppklarende svar, samt at innsigelsen ikke er åpenbar grunnløs, så kan videre utenrettslig inndrivning iverksettes. Det betyr at det ikke er anledning til å sende betalingsoppfordring, eller legge på inkassoomkostninger på kravet, etter at innsigelsen ble fremmet.

Når en sak er omtvistet og saken ikke er løst ved oppklarende svar eller dialog med skyldner, så må kreditor sammen med inkassator avgjøre om saken skal avsluttes eller sendes til domstolene, noe som normalt vil være forliksrådet. Det er ikke anledning til å fortsette utenrettslig pågang, før en slik tvist er avklart i domstolene eller i klagenemnd, dersom skyldner selv tar initiativ til å oversende saken til en klagenemnd.

Hvor mye inkassosalær kan det kreves i en betalingsoppfordring?

Når et inkassobyrå eller advokat sender ut en betalingsoppfordring, så er det fastsatt i inkassoforskriften hvor mye det er anledning til å ta i inkassosalær. Disse satsene avhenger at størrelsen på hovedstolen og går frem av nedenstående tabell.

Beløp på hovedstolen	Maksimalt tillatt inkassosalær (enkelt inkassosalær)
Kr 0 - 2500	Kr 350,-
Kr 2500 - 10000	Kr 700,-
Kr 10000 - 50000	Kr 1400,-
Kr 50000 - 250000	Kr 2800,-
Mer enn kr 250000,-.	Kr 5600,-

 

Dersom betalingsfristen i en betalingsoppfordring er oversittet med mer enn 28 dager, og kravet fortsatt står ubetalt uten at det er igangsatt rettslig pågang, så kan det legges på et tungt inkassosalær. Det betyr i praksis en dobling av ovenstående. Dette kan kun legges på av inkassobyrå og er ikke en mulighet som kan benyttes av advokater. Advokater kan kun beregne enkelt inkassosalær i henhold til ovenstående tabell.

Dersom mer enn halvparten av hovedstolen gjelder virksomhet som ikke er avgiftspliktig (det er ikke merverdiavgift på mer enn halve hovedkravet), så kan det i tillegg legges til merverdiavgift på 25 % på ovenstående satser. Dette fordi fordringshaver ikke selv kan føre slik merverdiavgift til fradrag i sitt regnskap. Dette vil da bryte med prinsippet om at skyldner skal betale alle nødvendige omkostninger i forbindelse med inndrivelsen.

Kan kreditor droppe inkasso og betalingsoppfordring og sende kravet direkte til forliksrådet eller namsmannen?

En kreditor som ikke benytter et inkassobyrå eller advokat til å foreta innkrevingen for seg, trenger ikke å sende en betalingsoppfordring. Disse kan på egenhånd sende saken til forliksrådet. De kan også sende saken direkte til namsmannen i form av en kombinert forliksklage og utleggsforretning, dersom kravet er uomtvistet. Dersom det er signert gjeldsbrev, så kan det sendes en ren utleggsforretning, da gjelden allerede er vedtatt av skyldner.

Selv om kreditor ved egeninkasso ikke må sende betalingsoppfordring, så må det sendes tvistevarsel før forliksrådet, eller varsel om tvangsfullbyrdelse før en utleggsforretning. Dersom det skal sendes en kombinert forliksklage og utleggsforretning til namsmannen, så må det sendes både tvistevarsel og varsel om tvangsfullbyrdelse til skyldner først. Disse to varslene kan i så fall kombineres i samme brev.

Dersom kreditor selv velger å sende betalingsoppfordring, etter inkassovarsel og eventuell purring, så kan det i tillegg til purregebyr på disse varslene, forutsatt at lovens minimumsfrister på 14 dager er overholdt, beregnes et gebyr på 0,3 ganger rettsgebyret (kr210,- i 2019) for utstedelse av en betalingsoppfordring. Dette gebyret kommer i tillegg til purregebyrene og kan beholdes av kreditor, noe som ikke er tilfellet ved bruk av inkassobyrået.

Egeninkasso kan således være både lønnsomt og tidsbesparende for en kreditor som velger å ta inkassojobben selv.

Betalingsoppfordringens betydning i den videre inkassoprosessen?

Betalingsoppfordringen er ikke bare et viktig dokument for at inkassator har rett til å kreve inkassosalær. Betalingsoppfordringen skal nemlig følge saken videre i en rettslig prosess og skal legges ved en senere forliksklage til forliksrådet, eller som vedlegg til en utleggsforretning til namsmannen, dersom forliksrådbehandling ikke er nødvendig.

Det er således helt nødvendig at inkassator tar vare på en kopi av betalingsoppfordringen enten elektronisk eller ved papirkopi.

Ny betalingsoppfordring må sendes etter 6 måneder.

Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden betalingsoppfordring ble sendt av inkassator, så må det sendes ny betalingsoppfordring før det kan iverksettes rettslige skritt. En slik betalingsoppfordring har gjerne overskriften "ny betalingsoppfordring" eller "fornyet betalingsoppfordring" selv om det er tilstrekkelig å kun benevne den for betalingsoppfordring.

Dette kravet til en ny betalingsoppfordring fremgår av inkassoloven § 11. For skyldnere som spekulerer i om kreditor og inkassator vil la et mindre krav som ikke er rettslig behandlet, bli foreldet, så er dette et brev som det er vesentlig å være oppmerksom på.

Dersom en slik ny betalingsoppfordring kommer når kravet nærmer seg foreldelse, så er det med andre ord et typisk tegn på at kreditor vil igangsettes rettslige skritt for å sikre kravet mot foreldelse. Det kan således lønne seg å betale kravet fremfor å satse på foreldelse.

Hva hvis jeg ikke har mottatt inkassovarsel før betalingsoppfordringen?

Dersom du mottar en betalingsoppfordring uten å ha mottatt forutgående inkassovarsel, så vil dette normalt være et brudd på inkassoloven og du er ikke pliktig til å dekke inkassoomkostninger.

Det er denne sammenhengen imidlertid viktig å være klar over at inkassoloven kun setter krav til at det skal sendes inkassovarsel til en adresse som det er rimelig grunn til å anta at man kan nå skyldner på. Det må med andre ord ikke kunne dokumenteres at inkassovarselet er mottatt.

I pengekrav er sannsynliggjøring tilstrekkelig bevisføring. Det må ikke bevises over enhver rimelig tvil, slik tilfellet er i straffesaker. Det er dermed tilstrekkelig at inkassator kan sannsynliggjøre at inkassovarsel er sendt. Etablert praksis er at det regnes som tilstrekkelig sannsynliggjøring ved å kunne fremlegge kopi av inkassovarselet, eller fremlegge en loggutskrift som viser at inkassovarselet er sendt.

Så lenge inkassobyrået kan sannsynliggjøre på en slik måte at inkassovarselet er sendt, samt at det er benyttet riktig adresse, eller mer riktig, en adresse som det var rimelig grunn til å anta at skyldnere kunne nås på, så har man som skyldner en dårlig sak selv om man aldri har mottatt inkassovarselet.

Dersom inkassator imidlertid ikke kan sannsynliggjøre at inkassovarsel er sendt, så vil skyldner i slike tilfeller heller ikke kunne kreves for inkassoomkostninger.

Hva hvis jeg mottar inkassokrav uten å ha mottatt betalingsoppfordring?

Det kan også skje at du mottar andre inkassokrav, som er sendt ut etter at betalingsoppfordringen angivelig er sendt, uten at du har mottatt betalingsoppfordring. På slike krav kan også inkassosalæret ha doblet seg, dersom det er gått mer enn 28 dager siden den angivelige betalingsoppfordringen ble sendt.

Igjen er det tilstrekkelig at inkassobyrået sannsynliggjør at betalingsoppfordring er sendt. Her må man imidlertid kunne stille krav til at det fremlegges kopi av betalingsoppfordringen og ikke bare en utskrift. Dette siden betalingsoppfordringen er et viktig dokument senere, i en eventuell rettslig prosess.

Dersom det dermed ikke er tatt vare på en kopi av betalingsoppfordringen, så er det i større grad rimelig grunn til å stille spørsmål om det er sannsynlig at denne faktisk er sendt.

Er det for sent å fremme en innsigelse dersom betalingsoppfordringen er forfalt?

Det er lovpålagt at det i en betalingsoppfordring skal oppfordres til å fremme eventuelle innsigelser innen betalingsfristen løper ut. Det er dermed naturlig å stille seg spørsmål om det er for sent å fremme en innsigelse etter dette.

Det er aldri for sent å fremme en innsigelse på et krav, så lenge saken ikke er avgjort av domstolene. Den eneste betydningen en innsigelse som fremmes sent kan ha, er ansvaret for påløpte inkassoomkostninger, dersom innsigelsen ikke fører frem.

Dersom et inkassobyrå forsøker å avvise en innsigelse med at det er for sent, fordi betalingsoppfordringen er forfalt, så bør dette innrapporteres til Finanstilsynet. Sørg samtidig for å dokumentere at innsigelse er sendt, gjerne i form av kopi av epost eller brev. Opptak av telefonsamtale fungerer også som lovlig dokumentasjon i denne sammenheng.

Er det anledning til å foreta andre inkassotiltak før betalingsoppfordringen er forfalt?

En av hensikten med betalingsoppfordringen er å gi skyldner en oppstilling over kravet, samt sine rettigheter. Betalingsfristen på 14 dager er ment som en periode skyldner skal ha til å områ seg om kravet.

Det er delte meninger om hvorvidt skyldner er fredet i denne perioden og i så fall i hvilken grad. Vår klare oppfatning er at det nesten uten unntak, vil være i strid med god inkassoskikk å igangsette andre inkassotiltak i denne perioden.

Dog ser vi at milde henvendelser til skyldner på epost og telefon, med opplysning om mulighetene til å få betalingsutsettelser eller avdragsordninger, blir akseptert. Personlig oppsøk før forfall på betalingsoppfordringen, selv om dette er varslet, bør unngås for å holde seg innenfor god inkassoskikk.

Hva skjer etter forfall på en betalingsoppfordring?

Hva som skjer etter forfall på betalingsoppfordringen avhenger av flere forhold, samt hva som er avtalt mellom fordringshaver og inkassobyrået. Noen ganger er det forhåndsbestemt hva det videre inkassoløpet er, mens det i andre tilfeller foretas en ny vurdering av videre tiltak etter betalingsoppfordringens forfall.

Siden inkassosalæret kan dobles når betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager, så ønsker naturligvis inkassobyrået å foreta seg minst mulig i denne perioden.

Samtidig så ønsker selvfølgelig fordringshaver oppgjør så fort som mulig og derfor foretar inkassobyrået ofte en del tiltak likevel i denne perioden, i henhold til avtale med fordringshaver.

Det vanligste tiltaket er et eller flere forsøk på å komme i kontakt med skyldner på telefon. Her vil typisk inkassobyrået forsøke å få til avtaler om betalingsutsettelser eller avdragsordninger, som likevel ikke medfører at kravet er fullt betalt før disse 28 dagen er løpt ut. Da kan de nemlig fortsatt doble salæret uten at de bryter sin avtalte med kreditor.

Det er også viktig å være klar over at i tillegg til dette, så kan inkassobyrået legge på et avdragssalær på 1,5 ganger inkassosatsen, noe som utgjør kr 1150,- i 2019. Dette plikter de imidlertid å opplyse om, noe som normalt faktisk også gjøres, men det underkommuniseres og forsvinner gjerne i andre formaliteter i løpet av samtalen.

Dersom det gjelder store krav, spesielt i saker med salgspant i bil, båt, motorsykkel eller lignende, så er det vanlig at det varsles om oppsøk og at dette deretter gjennomføres etter forfallet på betalingsoppfordringen.

Oppsøk er lovlig, men skal opplyses om på forhånd. Du har imidlertid rett til å nekte og kreve dialog på telefon eller skriftlig i stedet for oppsøk. Du har heller ingen rett til å prate med oppsøkskonsulenten, dersom denne plutselig står på døren. Du kan avvise konsulenten og lukke døren, eller rett og slett be personen forsvinne, noe som skal respekteres.

Plikt til å samle saker på en betalingsoppfordring.

Dersom et inkassobyrå mottar flere ubetalte fakturaer samtidig fra samme kreditor, eller at flere saker oversendes i løpet av en kort tidsperiode, så skal disse sakene samles på en inkassosak. Det er med andre ord ikke anledning til å utnytte systemet med å økte salærer ved å registrere dette som flere saker.

Dersom en kreditor sender flere tilsvarende fakturaer over samtidig til inkasso, og sakene er av en slik karakter at de kan inndrives samlet, så skal disse uomtvistelig samles på en inkassosak.

Dersom det er langt mellom forfall på de forskjellige fakturaene og saker som allerede er oversendt til inkasso er på et annet sted i inkassoprosessen, så er det anledning til å opprette en ny inkassosak med nytt inkassoslær.

Imellom disse to eksemplene er det mange grensetilfeller som må vurderes individuelt. Uansett så står skyldners vern mot unødvendige inkassoomkostninger sterkt, men samtidig skal kreditor og inkassobyrået få dekket nødvendige inkassoomkostninger. Det må således tas en samlet vurdering i det enkelte tilfellet for å avhøre hva som er nødvendig.

Vanlige formelle feil på en betalingsoppfordring.

Betalingsoppfordring er et lovpålagt brev og har dermed en rekke formelle krav. Det er lett for et litt useriøst inkassobyrå å slurve med detaljene, og dermed ikke oppfylle kravene til en betalingsoppfordring, eller på annen måte bryte god inkassoskikk ved utsendelse av betalingsoppfordringen.

Her er noen vanlige formelle feil i forbindelse med betalingsoppfordringen:

- Alle lovbestemte opplysninger som skal fremgå av betalingsoppfordringen er ikke tatt med (se lenger opp i artikkelen).

- Forsinkelsesrenter er ikke spesifisert med dato og sats, selv om dette ikke er særlig omfattende.

- Det varsles om at manglende betaling vil medføre ytterligere omkostninger og rettslig innkreving. Det skal varsles om at manglende betaling kan føre til ytterligere omkostninger og rettslig innkreving. Her er det en stor forskjell på bruken av ordet vil i stedet for ordet kan. Det kan skje men det er ingen automatikk i det og dersom det for eksempel fremmes en saklig innsigelse så vil det ikke påløpe ytterligere omkostninger.

Det å hentyde til at det uansett vil påløpe ytterligere omkostninger er således i strid med god inkassoskikk. Det er en rekke avgjørelser i Finansklagenemnda inkasso hvor skyldner er fritatt fra å dekke inkassoomkostninger på grunn av denne lille detaljen.

- Det er benyttet en adresse som det ikke er rimelig å nå skyldner på. Vi har tidligere skrevet en mer utfyllende artikkel om feilsendt post og det gjensidige ansvaret for partene til å holde adressen oppdatert.

- Det varsles om at betalingsanmerkning vil påløpe, eller det brukes en villedende formulering for å spille på frykten for en betalingsanmerkning. Betalingsanmerkninger kan kun påløpe dersom det igangsettes rettslige skritt eller dersom det avtales en avdragsordning som senere misligholdes. Alle formuleringer som antyder noe annet er i strid med god inkassoskikk.

Hva bør jeg gjøre når jeg mottar en betalingsoppfordring?

En betalingsoppfordring betyr at det er igangsatt inkasso i forbindelse med den uoppgjorte gjelden. Dersom du ikke foretar deg noe, så er det stor risiko for at det før eller siden settes i gang rettslige skritt, noe som kan føre til at du dømmes til å betale kravet samt at du får en betalingsanmerkning.

Dersom du betaler betalingsoppfordringen innen betalingsfristen, så får saken absolutt ingen negative konsekvenser for deg, bortsett fra at det har kostet deg en del ekstra i inkassosalær. Det eneste du risikerer er at du nektes nye kreditt hos den aktuelle fordringshaveren som kravet gjaldt. Ingen andre skal bli kjent med saken. Det vil i så fall være et brudd på taushetsplikten og medføre straffeansvar.

Dersom du ikke har mulighet til å betale kravet, så er dette virkelig tiden for å ta tak i din privatøkonomi. Dersom denne ene saken er den eneste gjelden du har problemer med å innfri, så kan en avdragsordning med inkassobyrået være en god løsning.

Dersom det er mer mislighold gjeld som ligger og lurer i bakgrunnen, eller at mislighold er nært forestående, så er det svært viktig å ta tak i din økonomi så fort som mulig for å ivareta flest mulig alternativer til løsning. På gjeldsproblemer.net er det publisert en omfattende artikkel på hvordan du kan gå frem for å ta tak i omfattende og påbegynnende økonomiske problemer.