Grunnprinsippet i inkassoloven er at skyldner skal dekke nødvendige utenrettslige kostnader (inkassosalær) ved inndrivningen. Dette er imidlertid under forutsetning av at inkassoselskapet følger inkassolovens bestemmelser deriblant lovens generalklausul om god inkassoskikk. Dersom det er utøvd dårlig inkassoskikk så skal hele inkassosalæret frafalles. Det er ikke tilstrekkelig å korrigere inkassosalæret dersom inkassobyrået feilaktig har avkrevd skyldner for mye i inkassosalær.

Eksempler på saker hvor hele inkassosalæret skal ettergis:

Brudd på god inkassoskikk

All overtredelse av god inkassoskikk medfører at hele inkassosalæret skal frafalles. Det er ikke noe enten/ eller i slike tilfeller. Uansett om det er et lite overtramp eller særdeles grovt overtramp så er konsekvensen at hele retten til å kreve inkassosalær dekket mistes. Ved grove overtramp kan det dog bli aktuelt med ytterligere konsekvenser for selskapet, for eksempel tap av inkassobevillingen.

Formfeil i lovpålagte brev

Inkassovarsel og betalingsoppfordring skal inneholde en rekke opplysninger som fremgår av inkassoloven § 9 og 10. Brevene skal være klare og utvetydige. Det skal ikke være tvil om hva kravet gjelder, kravets størrelse og hvilke betalingsfrister som gis. Dersom inkassovarsel eller betalingsoppfordring ikke oppfyller lovens krav så mister kreditor (og dermed inkassobyrået) sin rett til å kreve inkassosalær dekket.

Manglende sammenslåing av saker

Dersom flere fordringer sendes over til inkasso fra samme fordringshaver på samme tidspunkt så skal fordringene fortrinnsvis registreres som en samlet sak og det kan kun beregnes inkassosalær ut i fra beløpet fra den samlede hovedstolen. Dersom det likevel registreres som flere saker så kan det ikke kreves mer i inkassosalær til sammen enn det kunne vært krevd dersom sakene var samlet til en enkelt sak. I slike tilfeller kan inkassobyrået likevel bevege seg ut mot dårlig inkassoskikk da de kan komplisere sakene unødvendig ved å registrere dem som flere inkassosaker og dermed gjøre det sakene unødvendig uoversiktlig for skyldner.

Ved manglende sammenslåing av saker som medfører at debitor er avkrevd for mye i inkassosalær, medfører dette at hele inkassosalæret skal frafalles. Det er ikke tilstrekkelig å justere dette ned. Dette har vi påpekt i mange år, likevel syndes det mot dette til stadighet fra inkassobransjens side. Det synes heller ikke å skremme bransjen at Finanstilsynet i sin tilsynsvirksomhet aktivt leter etter manglende sammenslåing av inkassosaker.

Intrum Justitia AS ble nylig felt i en avgjørelse i Finansklagenemnda inkasso vedrørende dette (avgjørelse FinKN-2017-802).  Intrum Justitia forsøkte å påstå at det kun var avkrevd for mye inkassosalær i en av sakene og at det dermed kun var tilstrekkelig å ettergi inkassosalæret i den ene saken. Dette forsøket på å omgå inkassoloven kjøpte heldigvis ikke klagenemnda og skyldner ble i avgjørelsen enstemmig fritatt fra å betale inkassosalær i begge sakene.

Intrum Justitia AS tidligere har blitt fratatt sin inkassobevilling i en begrenset periode for overtredelse av inkassolovens bestemmelser. Med tanke på dette så forundrer det oss at selskapet igjen klarer å få til et så grovt overtramp og på toppen av det hele ikke gir seg og legger seg langflate med en gang de blir tatt med buksene nede igjen. Vi forventer at Finansklagenemnda inkasso benytter seg av sin rapporteringsplikt til Finanstilsynet, samt at Finanstilsynet følger saken videre opp ovenfor selskapet for å avdekke hvor omfattende problemet med manglende sammenslåing av krav er.

Etter vårt syn viser saken en grunnleggende mangel av forståelse av inkassoloven i sentrale deler av inkassovirksomheten slik at saken alene bør være grunnlag for inndragelse av inkassobevillingen. Dette kan entenvære  inkassobevillingen til foretaket eller det mindre alvorlige tiltaket nemlig å inndra inkassobevillingen til faktisk leder hos Intrum Justitias AS slik Finanstilsynet gjorde ovenfor Vibecke Beyer i Pacta AS.

Omtvistet sak som er sendt til inkasso

Utenrettslig inkassovirksomhet er ikke ment som et organ til inndrivelse av omtvistede krav. Dersom påstått skyldner har fremmet en innsigelse som det var rimelig grunn til å få vurdert så skal ytterligere inkassotiltak ikke iverksettes dersom innsigelsen ikke fremgår som åpenbar grunnløs eller tvisten i påfølgende dialog må anses som løst eller oppklart. Skyldner i egenskap av forbruker er den uprofesjonelle part og det skal mye til før en innsigelse skal anses som åpenbar grunnløs.  Det er ikke anledning til å igangsette utenrettslige inkassotiltak på uomtvistede krav og inkassosalær kan dermed heller ikke kreves. Dersom dette likevel blir gjort med en feil så må inkassosalær frafalles i sin helhet og skyldner bør vurdere å innrapportere forholdet til Finanstilsynet.

Dersom inkassopågang er igangsatt og det er sendt betalingsoppfordring med lett inkassosalær før skyldner fremmer en innsigelse så må saken settes i bero til saken er avklart. Dersom saken ikke blir avklart må den avsluttes eller bringes inn til domstolene, normalt ved en forliksklage til Forliksrådet.

Dersom inkassobyrået ignorerer innsigelsen enten bevist eller ved en feil slik at ny pågang blir iverksatt med en dobling av inkassosalær (tungt salær) så er det ikke tilstrekkelig å slette det ekstra beløpet som ble påført ved doblingen av salæret. Det er da utøvd brudd på god inkassoskikk og hele inkassosalæret må frafalles. Dette gjelder også selv om det ikke er påført økning i salæret men at videre utenrettslig pågang fortsetter med nye brev, telefoner, e-post, tekstmeldinger eller lignende til skyldner før tvisten er avklart (dette gjelder selvfølgelig ikke kryssende korrespondanse som allerede var sendt men ikke mottatt ved fremsettelse av innsigelsen).

Vi vil også påpeke at det aldri er for sent å fremme en innsigelse på en sak, selv om enkelte kreditorer og inkassobyrå vil påstå det motsatte. Innsigelsen kan ikke avvises fordi den er fremmet sent selv om troverdigheten i innsigelsen i noen tilfeller kan minske dersom skyldner ikke har gode grunner til at den ikke er fremmet tidligere.

Dog kan sen innsigelse i en sak hvor det etter tvistebehandlingen blir klart av kravet er reelt medføre at det inkassosalæret som allerede var påløpt på saken ved fremsettelse av tvisten må betales. Det kan også kan økes (hvis muligheter for salærøkning ellers er til stede) dersom saken ikke betales når saken er avklart. Ved innsendelse av forliksklage på en omtvistet sak hvor innsigelsen ble fremmet sent så kan også påløpt salær på innsigelsens tidspunkt tas med i forliksklagen. Dersom skyldner får medhold i sin innsigelse på hovedkravet så kan kreditor eller inkassobyrået ikke kreve salæret dekket på bakgrunn av sen innsigelse, da grunnlaget for salærets rettmessighet er falt bort.

For å oppsummere så er det aldri tilstrekkelig å korrigere inkassosalæret dersom skyldner er avkrevd for mye. Det skal da alltid fjernes i sin helhet. Vi kan ikke komme på noen grunner hvor dette ikke er tilfellet.

Vær oppmerksom på dette etter sletting av inkassosalær!

Selv om Finansklagenemnda inkasso (tidligere inkassoklagenemnda) har vært tydelig på at brudd på god inkassoskikk medfører at salæret skal frafalles i sin helhet så har de likevel åpnet for at nytt inkassosalær kan påløpe dersom saken startes på nytt igjen. Dette har vi vært svært kritisk til og mener at er en feiltolkning av loven fra klagenemndens side. Du kan lese mer om vår bekymring for denne praksisen i denne artikkelen.

Det betyr at dersom skyldner ikke betaler kravet etter bortfall av inkassosalæret så kan inkassobyrået starte inkassosaken på nytt igjen og begynne med inkassosalær og følge opp med betalingsoppfordring med enkelt inkassoslær og senere tungt salær etter lovens frister. Det er viktig at skyldner alltid skal få en mulighet til å gjøre opp kravet innen en rimelig frist før ny inkassopågang iverksettes og deretter må inkassobyrået først starte med et inkassovarsel eller purring hvor det kun er anledning til å ilegge purregebyr før videre inkassopågang iverksettes.