Svart vårt er tydelig JA, du kan og bør kreve utleggstrekket nedsatt hvis du har unormal høy strømregning.

De siste årene har vært preget av særdeles høye strømpriser, noe som ikke er tatt hensyn til når livsoppholdssatsene ved utleggstrekk ble fastsatt. Disse satsene justeres årlig etter konsumprisindeksen. Spørsmålet mange av våre lesere dermed stiller seg er hvorvidt de kan kreve å få nedtatt løpende utleggstrekk i lønn eller trygd på grunn av høye strømpriser.

Når det skal fastsettes et utleggstrekk skal det tas hensyn til boutgifter samt nødvendige midler til livsopphold. Utgifter til strøm regnes ikke som boutgifter, men noe som skal dekkes av midler avsatt til livsopphold. Gjeldende livsoppholdssatser er veiledende, men skal som en hovedregel følges. Dersom de avvikes, må dette begrunnes av namsmyndighetene som fastsetter/ endrer trekket.

Siden de uventede høye strømprisene må anses som en del av nødvendige utgifter til livsopphold, samt at forbruket kun i begrenset grad kan reduseres, er vår klare oppfatning at namsmyndighetene kan ta hensyn til de unormalt høye strømprisene når det fastsettes ellers foretas endringer i utleggstrekk. Skyldner bør i slike tilfeller få beholde et forholdsmessig høyere beløp til nødvendig livsopphold.

Skyldner må være forberedt på å redegjøre for historiske og nåværende strømutgifter/ forbruk ovenfor namsmyndighetene for at dette skal hensyntas, men det bør samtidig være åpenbart for namsmyndighetene at dette er en vesentlig økt kostnad for de aller fleste i vinter, og de bør ikke være for pirkete på dokumentasjonen.

Det at en kreditor mener å ha en fordring mot deg betyr ikke nødvendigvis at du er enig i kravet. En uenighet kan være alt i fra at du avviser all kjennskap til kravet, til at du mener at det fakturerte beløpet er feil. Spørsmålet mange stiller seg i en slik situasjon er hvordan de skal gå frem for å bestride et betalingskrav.

Det er viktig å bestride et uriktig eller urettmessig betalingskrav så fort som mulig, selv om en sen fremsatt innsigelse ikke behøver å medføre at du mister noen rettigheter. En innsigelse kan fremsettes både muntlig eller skriftlig og er like gyldig uavhengig av kommunikasjonsform. Vi vil likevel sterkt anbefale å fremme en innsigelse skriftlig, gjerne på e-post, da dette kan dokumenteres i ettertid.

Dersom det foreligger en uavklart innsigelse som skyldner, eller påstått skyldner, har rimelig grunn til å få vurdert, så kan videre utenrettslig inkasso iverksettes. Dette betyr i praksis at en slik sak ikke kan oversendes til inkasso, eller at utenrettslig inkasso skal settes i bero, i påvente av avklaring rundt tvisten.

Dersom partene har kommet til enighet, eller skyldner er gitt et svar som må anses som oppklarende og ikke har fremmet nye innvendinger innen en rimelig frist, så kan videre inkassopågang iverksettes.

Dersom det er fremmet en innsigelse som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert, og skyldner fastholder innsigelsen etter at kreditor har fremmet sitt syn på saken, så må kreditor enten avslutte saken eller sende saken inn til behandling til domstolen. Dette vil normalt være forliksrådet. Det forutsettes at innsigelsen er saklig og ikke var åpenbar grunnløs, eller fremstår som åpenbar grunnløs etter kreditors redegjørelse.

Det skjer rett som det er at man er litt sen med å betale en regning, for deretter å motta et kryssende brev, hvor det er påløpt purregebyr. Det naturlige spørsmålet som da stiller seg, er om du er pliktig til å betale purregebyret, og om et krav på et ubetalt purregebyr kan sende til inkasso.

Svaret på spørsmålet er ja, purregebyr kan sendes til inkasso. Dersom et lovlig ilagt purregebyr ikke blir betalt, så anses ikke hele kravet som oppgjort. Selv om hovedkravet er innfridd, så anses kravet etter inkassorettslige regler fortsatt bare som delbetalt og kravet kan dermed sendes til inkasso.

Når krav på et purregebyr oversendes til inkasso, så er det den maksimale salærsatsen, beregnet ut ifra opprinnelig hovedstol, som gjelder. Det betyr at inkassoomkostningene blir vesentlig høyere dersom hovedkravet var stort, enn dersom hovedkravet var lite. Dette er ofte vanskelig å akseptere da det utestående purregebyret uansett er det samme.

Beløpet på inkassosalær beregnes ut ifra følgende tabell:

De aller fleste har nok fått et eller fler inkassovarsler i løpet av sitt voksne liv. Mange slipper med skrekken og får betalt inkassovarselet innen betalingsfristen, mens for andre er et inkassovarsel starten på en lang inkassoprosess med mange negative konsekvenser.

Følgende regler gjelder for inkassovarsel:

• Kravet som inkassovarsles, må være forfalt før utsendelsen av inkassovarselet.
• Inkassovarselet skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
• Inkassovarselet skal være klart og utvetydig.
• Det skal ikke være tvil om at det er et inkassovarsel. Overskriften inkassovarsel eller varsel om inkasso skal benyttes.
• Det skal i inkassovarselet opplyses om at inkasso blir iverksatt dersom inkassovarselet ikke betales innen fristen.
• Inkassovarselet skal sendes på betryggende måte til en adresse hvor det er rimelig å anta at skylder nås. Elektronisk kommunikasjon aksepteres.
• Dersom det skal beregnes purregebyr, så må forfall være oversittet med minst 14 dager.

Hva sier inkassoloven om inkassovarsel?

Kravet til at det skal sendes inkassovarsel, og kravene til inkassovarselet, fremgår av inkassoloven § 9.

Dersom du har mottatt ett pengekrav, eller har penger til gode som du ønsker å kreve inn, så har du gjerne kommet over begrepet påkrav. Men hva er egentlig et påkrav, og er det noen regler som regulerer hvordan et påkrav skal stilles opp?

Et påkrav kan på mange måter sammenlignes med en handelsfaktura, men trenger ikke å springe ut fra et konkret kjøp av varer eller tjenester. Det er vanlig å benytte påkrav i forbindelse med pengekrav hvor det ikke er avtalt en bestemt forfallsdato. Da må kreditor bringe kravet til forfall ved å fremme et påkrav.

Et påkrav kan også benyttes for å fremme et krav som ikke utspringer fra et avtaleforhold. Et eksempel kan være et erstatningskrav mellom private, når kravet ikke er oppstått som en følge av hendelser som typisk ikke omfattes av straffeloven (da er det mer naturlig å innlemme kravet i en straffesak). I slike tilfeller kan overskriften krav om erstatning benyttes sammen eller i stedet for påkrav.

Det kan også fremmes påkrav dersom arbeidstaker ikke får utbetalt lønn som avtalt. Da er det ryddig å fremme et påkrav hvor kravets størrelse og en forfallsdato fastsettes.

Hva sier loven om påkrav?

Utforming av et påkrav er ikke omtalt direkte i lovverket, men det er et indirekte krav i flere lover som forutsetter at et det er sendt et betalingskrav til skyldner, eller at kravet er bragt til forfall. Dette er for eksempel inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven, forsinkelsesrenteloven og konkursloven, for å nevne noen.

Dersom du har mottatt et inkassokrav og du ikke har mulighet til å gjøre dette opp omgående, eller er uenig i kravet, så lurer du gjerne på hva som er den videre saksgangen. Med dette utgangspunktet har vi skrevet denne artikkelen.

Det er ikke kun ett mulig inkassoløp som en inkassosak kan følge. Forhold slik som om kreditor velger å kreve inn gjelden via egeninkasso, advokat eller inkassobyrå utgjør vesentlige forskjeller i saksgangen. Videre har det mye å si hvor aggressiv kreditor eller inkassobyrået er, når det gjelder å benytte lovens minimumsfrister, samt hvor fort de ønsker rettslige skritt.

Den typiske saksgangen på et inkassokrav er som følger, men dette betyr ikke at et annet inkassoløp kan følges:

Dersom du er på etterskudd med dine økonomiske forpliktelser så har du gjerne opplevd at kravet baller på seg med purregebyr, inkassosalær og renter. Men hvor mye er det egentlig lov å kreve i forsinkelsesrenter? Er det fritt frem eller er dette lovregulert?

Det er fastsatt i egen lov, lov om renter ved forsinket betaling, hvor mye det er anledning til å kreve i forsinkelsesrenter og når dette kan kreves. Det fastsettes hvert halvår hvor mye forsinkelsesrentesatsen for neste halvår skal være, og forsinkelsesrenten som settes skal være gjeldende styringsrente på fastsettelsestidspunktet, med et tillegg på 8 prosentpoeng i tillegg til styringsrenten.

I første halvår 2019 ble forsinkelsesrenten fastsatt til 9,50%. Dette som et resultat at styringsrenten pr. 1.1.2020. var på 1,50 % og med et tillegg på 8 prosentpoeng, så ble forsinkelsesrenten dermed 9,50 %.

Dersom det er avtalt en høyere rente enn forsinkelsesrentesatsen før kravets forfall, så kan denne rentesatsen benyttes. Dette er i dag typisk ved mislighold av kredittkortgjeld og forbrukslån som gjerne har langt høyere rente.

For at det skal kunne beregnes forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven så må en avtalt forfallsdato være oversittet før det kan beregnes forsinkelsesrenter.

Jeg har hørt om inkasso og rettslig inkasso, men forstår ikke helt forskjellen på de forskjellige begrepene. Hva er egentlig rettslig inkasso og hvilke konsekvenser har det?

Rettslig inkasso er et samlebegrep for all innkreving av gjeld ved hjelp av namsmyndighetene og rettsapparatet. Det igangsettes gjerne rettslig inkasso, når utenrettslig inkasso ikke har ført frem.

Rettslig inkasso benyttes gjerne av kreditor eller et inkassoselskap når et pengekravs rettmessighet ønskes stadfestet som rettmessig, samt at kravet ønskes inndrevet ved tvang. Rettslig inkasso kan også brukes igangsettes, kun med det formålet at foreldelsesfristen på gjelden skal brytes, slik at det begynner å løpe en ny foreldelsesfrist.

Hvilke typer rettslige skritt finnes ved rettslig inkasso?

Man kan se for seg den rettslige prosessen foregår i inntil tre stadier, hvor hensikten i hele prosessen er å få til en innfrielse av gjelden enten frivillig, ved tvang eller en kombinasjon av dette. Det er ikke alltid hverken behov eller nødvendig å gjennomføre alle stegene, avhengig av kravets type og forhold på skyldners side.

Den første delen av disse stadiene er å få fastslått kravets rettmessighet. Den vanligste instansen til å gjennomføre dette via er forliksrådet. I forliksrådet kan det avises dom eller inngås forlik. En dom i forliksrådet kan imidlertid ankes til tingretten og eventuelt videre i rettssystemet. Ved større krav hvor partene er representert ved advokat, så kan saken sendes direkte til tingretten som første instans.