Når man snakker om foreldelse, så tenker man gjerne på foreldelse av gjeld. Pant i eiendom, løsøre og andre formuesgoder foreldes imidlertid også, uavhengig av når selve fordringen som pantet gjelder foreldes. Pant foreldes ofte tidligere enn selve gjelden, og det er fullt mulig at kravet består selv om pantet er foreldet.

Det er mange forskjellige typer pant med forskjellige foreldelsesfrister. De vanligste foreldelsesfrister for pant kan imidlertid oppsummeres slik:

• Avtalepant i bolig foreldes etter 30 år, men kan retinglyses av kreditor.
• Utleggspant i bolig foreldes etter 5 år, men kan retinglyses av kreditor.
• Salgspant foreldes 1 år etter misligholdet oppstod og senest etter 5 år.
• Utleggspant i bolig foreldes etter 5 år.
• Utleggspant i bil og annet løsøre foreldes etter 3 år.
• Legalpant foreldes etter 2 år.

Hva betyr det å retinglyse ett pant i bolig?

Avtalepant i bolig og fast eiendom forøvrig, som foreldes etter 30 år, eller utleggspant som foreldes etter 5 år, kan begge fornyes gjentatte ganger med henholdsvis 30 og 5 nye år ved retinglysing. Det er en forutsetning at kreditor begjærer retinglysing, før foreldesdato for pantet nås, for at pantet ikke skal miste sin prioritet.

Dersom du har fått tilsendt et brev fra Bisnode, Experian, Creditsafe eller Evry med gjenpartsopplysninger, så lurer du gjerne på ha dette er. Det står da gjerne at XXX har kredittsjekket deg, samt at det fremgår en del opplysninger om skattetall, næringsinteresser og eventuelle betalingsanmerkninger.

Hos de fleste står det «intet negativt anført». Hva i all verden er dette og hvorfor får du dette tilsendt?

Når et firma foretar en kredittsjekk av deg via et kredittopplysningsbyrå, så er kredittopplysningsbyrået pålagt å sende deg et gjenpartsbrev, hvor det fremgår hvilke opplysninger som er utlevert om deg. Det skal også fremgå hvem som har foretatt kredittsjekken av deg.

Dersom det står «intet negativt anført» eller tilsvarende, så betyr det at du ikke er registrert med betalingsanmerkninger. Da er det kun skattetallene fra de 3 siste ligningsårene som er utlevert om deg. Dersom du er registrert med betalingsanmerkninger så vil disse anmerkningene listes opp i gjenpartsbrevet.

Vær oppmerksom på at salgspant og andre frivillige panteheftelser kan fremgå under anmerkninger. Dette har imidlertid ikke den samme negative effekten som betalingsanmerkninger, noe som er et resultat av misligholdte betalingsforpliktelser.

Jeg har nylig havnet i gjeldsproblemer og får mye inkassopost med mange nye ord og betegnelser. Et av disse ordene er i brev med overskriften «betalingsoppfordring». Bortsett fra at navnet er selvforklarende med at det er en oppfordring til å betale så ser jeg at disse brevene har tilsvarende like oppsett og tekst. Hva er egentlig en betalingsoppfordring og hvorfor får jeg dette tilsendt i stedet for andre inkassokrav?

Betalingsoppfordring er et lovpålagt brev i en utenrettslig inkassoprosess og skal benyttes i en inkassoprosess etter at inkassovarselet er sendt. For inkassobyrå og advokater er dette et lovpålagt brev, som skal sendes etter inkassovarsel i den utenrettslige inkassoprosessen, før eventuell rettslig pågang. Betalingsoppfordring kan også sendes av en kreditor som driver egeninkasso, men det er ikke lovpålagt.

Det fremgår av inkassoloven § 10 at det skal sendes en betalingsoppfordring når inkassovarselet er forfalt og en sak mottas til inkasso. Betalingsoppfordringen skal således være den første kontakten inkassobyrået tar med skyldner, når en sak er overført til inkasso og inkassosalær er påløpt. Inkassoloven § 10 beskriver relativt detaljert hvilke opplysninger som skal fremgå av en betalingsoppfordring.

Hvilke opplysninger skal komme frem i en betalingsoppfordring?

Når en sak er mottatt til inkasso og et inkassovarsel som oppfyller kravene til et inkassovarsel i henhold til inkassoloven § 9 er forfalt, så skal det sendes en betalingsoppfordring til skyldner. Betalingsoppfordringen skal oppfordre skyldner til å betale eller fremme innsigelser mot kraven innen en frist på minimum 14 dager.

Dersom du har mottatt din første begjæringen om utlegg mot deg, er det sikkert mange tanker som svever gjennom hodet ditt. Hva skjer nå? Blir huset mitt tatt og hva med lønnen min? Har namsmannen lov til å trekke så mye den vil av lønnen min, eller finnes det regler på dette?

Det er fastsatt i egen forskrift hvor mye skyldner har rett til å beholde av sin nettoinntekt til nødvendige boutgifter og livsopphold, til seg og sin familie. Disse satsene fremgår av denne artikkelen, en artikkel som oppdateres årlig i forhold til hvor mye skyldner har rett til å beholde av egen nettoinntekt til dekning av boutgifter og livsopphold, til seg selv og sin familie.

Hva slags dokumentasjon legger namsmannen til grunn?

Når namsmannen mottar en begjæring om utlegg som tas til følge, så er første steg å forelegge begjæringen for skyldner. Skyldner får da en oversikt over kravet og en mulighet til å ta stilling til dette. Skyldner bes samtidig om å svære på et opplysningsskjema og på dette gi opplysninger om sin og ektefelles (samboers) inntekt, utgifter og antall personer i husholdningen. Utgifter som ønskes hensyntatt bør dokumenteres med vedlegg.

Dersom skyldner ikke svarer på dette skjemaet i forbindelse med utleggsforretningen, eller tar kontakt med namsmannen på annen måte, så beslutter namsmannen om det skal trekkes i lønn og eventuelt hvor mye basert på skjønn. Dette skjønnet tas imidlertid ikke helt ut av luften.

Muligheten for å få en avdragsordning med inkassobyrået kan ofte være kjærkomment, men også bli svært dyrt. Det er gode grunner til at inkassobyrået er så vennlige og tilbyr deg romslige nedbetalingsavtaler med mange avdrag. De tjener nemlig gode penger på dette da en avdragsordning ofte ender opp med å bli en kostnadsbombe.

Når det avtales en avdragsordning på mer enn 4 avdrag kan inkassobyrået legge på et avdragsgebyr på 1,5 ganger inkassosatsen. I 2019 medfører dette kr 1050,- i avdragsgebyr. Dersom oppdragsgiver ikke har fradragsrett for merverdiavgift må du betale 25% merverdiavgift på toppen av dette.

Dersom det ikke er påløpt tungt inkassosalær ennå, og avdragsordningen er ment å vare så lenge at det går mer enn 42 dager etter utsendingen av betalingsoppfordringen, så kan tungt salær legges på i tillegg. Dette medfører en dobling av inkassosalæret og påløper selv om avdragsordningen er på mindre enn 4 avdrag.

Det medfører av god inkassoskikk at inkassobyrået skal opplyse skyldner om ekstra omkostninger som påløper ved en avdragsordning, og at dette kan unngås ved å velge færre avdrag eller kortere nedbetalingstid. Dersom dette ikke gjøres vil skyldners plikt til å dekke påløpte inkassoomkostninger normalt falle bort. Dette gjelder allerede påløpt inkassosalær og ekstra omkostninger ved en avdragsordning.

I forbindelse med låneavtaler og husleiekontrakter kommer jeg stadig over begrepet solidaransvar eller solidarisk medskyldner. Hva betyr dette egentlig? Kan jeg bli ansvarlig for andres gjeld?

Solidaransvar er en betegnelse som ofte benyttes i forbindelse låneavtaler og andre kontraktsforhold, som kan resultere i et gjeldsforhold. Solidaransvar medfører at de som er solidarisk ansvarlige for gjeldskravet kan kreves for hele gjelden hver for seg, selv om det er flere skyldnere. Det er kreditor som velger hvem gjeldspågang rettes mot.

Normalt vil den som ender opp med å måtte betale for alle ha et regresskrav mot de andre skyldnerne, som denne selv kan forsøke å drive inn. Det kan gjerne brukes formuleringer som «en for alle, alle for en», i en avtale for å beskrive et solidaransvar.

Det er betydelig risiko forbundet med å være solidarisk ansvarlig for gjeld.

Det at flere stiller seg solidarisk ansvarlige for et gjelds eller kontraktsforhold er til kreditors fordel og debitorenes ulempe.

Når et gjeldsforhold med solidaransvar misligholdes er det normalt at den personen som betaler først, enten frivillig eller ved tvangsfullbyrdelse, som blir sittende med «svarteper». Selv om denne personen normalt vil ha et gyldig regresskrav mot de andre medskyldnerne, så er det en prosess som kan ta lang tid og i verste fall kan medføre at man aldri får pengene tilbake.

Jeg hører stadig oftere om kredittsperre og at jeg kan gi dette til meg selv. Hva er en kredittsperre og hvordan kan jeg eventuelt sperre meg selv for kreditt?

En kredittsperre er en mulighet alle privatpersoner har til å gi beskjed om at du ikke ønsker kreditt eller ønsker å bli kredittsjekket. De som forsøker å foreta en kredittsjekk av deg vil få opp en melding om at du er sperret for kreditt og vil ikke få andre personlige opplysninger om deg utlevert.

Hvorfor gi meg selv en kredittsperre?

Det er mange grunner til at personer ønsker å gi seg selv en kredittsperre. Dette kan være:

Unngå negative konsekvenser ved identitetstyveri.

Identitetstyveri blir et stadig større problem i dagens samfunn. Identitetstyveri kan foretas av helt ukjente personer som har fått tak i dine personopplysninger, eller av personer som står deg nær som har stor tilgang til dine personopplysninger og som på toppen av det hele gjerne har tilgang til din BankID. Tilgang til din BankID tilgang bør du selvsagt aldri gi bort, men er dessverre noe som mange likevel gjør tross utallige advarsler i media.

De fleste lån og kreditter som opptas ved et identitetstyveri krever gjerne at det foretas en kredittsjekk av deg. Dersom du har sperret deg selv for kredittsjekk ved å gi seg selv en kredittsperre, så vil det sjeldent bli innvilget kreditt og skadeomfanget av et identitetstyveri blir automatisk mye mindre.

Når det foreligger et forfalt ubetalt krav som er uomtvistet, foreligger dom eller annen form for tvangsgrunnlag kan kreditor sende en utleggsbegjæring til namsmannen. Namsmannen vil da avholde en utleggsforretning som innebærer at det kan tas beslag i dine verdier eller foretas utleggstrekk i lønn eller trygd.

Før det kan sendes en utleggsbegjæring må kreditor eller inkassobyrået sende et varsel om tvangsfullbyrdelse med 14 dagers betalingsfrist.

Hva er et tvangsgrunnlag?

For at en utleggsbegjæring skal kunne tas til følge må gjelden være tvangskraftig. Det dokumentet som dokumenterer tvangskraft kalles tvangsgrunnlag.

Et tvangsgrunnlag kan oppstå på flere måter. I vanlig norsk gjeldsforfølgningspraksis er det 3 typer tvangsgrunnlag som dominerer i gjeldssaker. Dette er:

• Faktura, påkrav eller annet skriftstykke som er sendt skyldner fra kreditor og som er uimotsagt. Med uimotsagt menes det at det ikke foreligger saklig innsigelse på kravet.
• Dom fra forliksrådet.
• Gjeldsbrev. Foreligger gjerne i forbindelse med alle typer lån fra norske finansieringsinstitusjoner.