Uansett hvor mye gjeld du har og til hvor mange kreditorer du skylder penger så har du alltid krav på å beholde den delen av din inntekt som er nødvendig til livsopphold til deg og din familie. Dette er fra 2014 fastsatt i egne satser som ofte omtales som livsoppholdssatser, som skal gjelde ved gjeldsordning og ved fastleggelse av utleggstrekk/ pålegstrekk. Videre har du krav til å beholde det som er nødvendig til å dekke nødvendige utgifter til bolig til deg selv og din familie. Dette gjelder uansett om du bor i egen bolig eller leid bolig.

Frem til 2014 var det i stor grad opp til den enkelte trekkmyndighet (namsmannen, kemnerkontoret, Nav innkrevning eller Statens innkrevningssentral) å vurdere hva som var nødvendig til livsopphold i de forskjellige kommunene. Det ble dermed benyttet forskjellige satser med det argumentet at kostnadsnivået varierte mellom kommunene. Dette var delvis riktig men det er først og fremst bo utgifter som varierere av betydning. Bo utgifter kommer i tilegg til livsoppholdssatsene og skal tas hensyn til uansett så lenge bo utgiftene anses som nødvendige. Man kan forenkle det og si at så lenge skyldner ikke kan skaffe seg vesentlig billigere bolig som dekker nødvendige behov, så er eksisterende boutgifter nødvendige.

Endringer i gjeldsordningsloven gir reduserte og like gjeldsordningssatser for hele landet!

Fra 1.7.2014. er det gjort en del endringer i gjeldsordningsloven. Dette medfører blant annet at satsene for livsopphold er standardisert slik at de i utgangspunktet er like i hele landet. Dog er det åpning i forskriften for å gjøre tilpasninger i forhold til lokale forhold men alltid med de nye satsene som utgangspunkt. Satsene er også betydelig redusert i forhold til de satser de fleste namsmenn har benyttet før endringene.

Hva er gjeldsordning og hvordan få det?

Gjeldsordning er en siste utvei for personer med betydelige gjeldsproblemer til å bli kvitt gjelden og få en ny og gjeldfri start på livet. En gjeldsordning innebærer at man over en periode på normalt 5 år, skal leve etter en minimalistisk livsstil etter norsk standard hvor man skal beholde den delen av inntekten sin som er nødvendig til nødvendige bo kostnader og livsopphold for å benytte resten av inntekten til å dekke gjelden. Den gjelden som ikke er innfridd når gjeldsordningperioden er over skal slettes under forutsetning av at skyldner har opprettholdt sin del av gjeldsordningen.

Hva er gjeldsordning?

Dersom du er så alvorlig gjeldstynget, for eksempel etter flere år med stadige låne opptak i form av banklån, forbrukslån og kredittkort gjeld, at du ikke ser noen mulighet til å komme ut av situasjonen kan gjeldsordning være et alternativ. En gjeldsordning kan være en frivillig utenrettslig avtale med dine kreditorer eller en rettslig ordning som enten er frivillig eller tvungen. Vi kommer tilbake lenger ned i artikkelen med en nærmere forklaring på forskjellene.

Uansett hvor mye gjeld du har og til hvor mange kreditorer du skylder penger så har du alltid krav på å beholde den delen av din inntekt som er nødvendig til livsopphold til deg og din familie. Dette er fra 2014 fastsatt i egne satser som ofte omtales som livsoppholdssatser, som skal gjelde ved gjeldsordning og ved fastleggelse av utleggstrekk/ pålegstrekk. Videre har du krav til å beholde det som er nødvendig til å dekke nødvendige utgifter til bolig til deg selv og din familie. Dette gjelder uansett om du bor i egen bolig eller leid bolig.

Frem til 2014 var det i stor grad opp til den enkelte trekkmyndighet (namsmannen, kemnerkontoret, Nav innkrevning eller Statens innkrevningssentral) å vurdere hva som var nødvendig til livsopphold i de forskjellige kommunene. Det ble dermed benyttet forskjellige satser med det argumentet at kostnadsnivået varierte mellom kommunene. Dette var delvis riktig men det er først og fremst bo utgifter som varierere av betydning. Bo utgifter kommer i tilegg til livsoppholdssatsene og skal tas hensyn til uansett så lenge bo utgiftene anses som nødvendige. Man kan forenkle det og si at så lenge skyldner ikke kan skaffe seg vesentlig billigere bolig som dekker nødvendige behov, så er eksisterende boutgifter nødvendige.

Det er heldigvis bare en seiglivet myte at dersom du først får en betalingsanmerkning så er du svartelistet for resten av livet. I dag er det slik at dersom du får en betalingsanmerkning som er knyttet opp til en gjeldspost, så er hovedregelen av betalingsanmerkningen skal slettes omgående ved oppgjør av gjelden.

Hvis gjelden ikke blir betalt skal betalingsanmerkningen uansett slettes innen 4 år etter at anmerkningen ble registrert. Denne 4 års fristen er hovedregelen om slettefristeri forbindelse med kredittopplysninger, enkelte unntak finnes imidlertid. Samme sak kan imidlertid bli registrert på nytt dersom det igangsettes nye rettslige skritt i saken, noe som på nytt gir grunnlag for å registrere en anmerkning med en slettefrist på nye 4 år, men igjen så skal saken slettes omgående ved fullt oppgjør.

Inkassobyrået er kun ansvarlig for å slette betalingsanmerkninger de selv har registrert!

Fra 2008 har vi som en del av Løsøreregisteret hatt et utleggsregister i Norge hvor avholdte utleggsforretninger med resultat "intet til utlegg" eller "utleggstrekk i lønn/ trygd" blir registrert med en anmerkning i dette registeret. Kredittopplysningsselskapene henter ut opplysninger fra dette registeret som de på sin side bruker i sin kredittopplysningsvirksomhet. Den aktuelle anmerkningen i utleggsregisteret blir dermed registrert som negative betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsselskapene.

En av de største konsekvensene ved å ikke gjøre opp din gjeld kan være at du blir registrert med en betalingsanmerkning. Dersom en kredittsjekk viser at du er registrert med en eller flere betalingsanmerkninger er det svært vanskelig å få lån eller kreditter. Det er i dagens samfunn svært få aktører som tilbyr kreditt eller lån uten kredittsjekk. Dette vet også inkassobyrået at du er redd for og dette brukes derfor ofte i brev fra byråene for å motivere deg til å betale. Vi har skrevet denne artikkelen for at du skal få en liten innføring i hvilke regler som gjelder i forbindelse med betalingsanmerkninger.

Datatilsynet tildeler med hjemmel i personopplysningsloven konsesjon til selskaper som skal drive kredittopplysning. Det er for tiden 4 kredittopplysningsforetak som har slik konsesjon til å drive formidling av  kredittopplysninger mot privatpersoner. Det er i konsesjonsvilkårene fra datatilsynet at retningslinjene for hva som er tillatt å registrere, samt når det kan registreres og når det skal slettes, fremgår.