Når du mottar krav fra inkassobyrå på vegne av inkassobyråets kunde har du flere rettigheter. Dersom du er forbruker står du noe sterkere enn næringsdrivende. Denne artikkelen er skrevet under forutsetning av at kravet du har mottatt er såkalt fremmedinkasso, d.v.s. at kravet drives inn på vegne av inkassobyråets kunde (ikke egne eller kjøpte fordringer).

Det har nærmest blitt et samfunnsproblem i Norge at helt eller delvis urettmessige krav på elektroniske pornotjenester forsøkes inndrevet og legitimert via Norske inkassoselskap med inkassobevilling fra Finanstilsynet. Det er riktignok kun et fåtall av Norske inkassoselskap som påtar seg denne typen tvilsomme oppdrag men for de mange tusen nordmenn som utsettes for slik urimelig inkassopågang er dette en stor belastning. For inkassobransjen i sin helhet er det også særdeles stor belastning da det setter hele bransjens troverdighet og seriøsitet på spill.

Problemet er så omfattende at en egen Facebook gruppe har etablert seg i kampen mot disse selskapene. Facebookgruppen "Steng Oslo Creditservice" har i flere år kjempet aktivt mot de mest sentrale aktørene i denne svindel lignende praksisen. De har faktisk også lyktes med sitt opprinnelige formål nemlig å stenge det grumsete inkassoselskapet Oslo Creditservice AS. Facebook gruppen har ikke gitt seg av denne grunn og fortsetter sin utrettelige kamp mot slike useriøse aktører. Vi oppfordrer alle som har mottatt useriøse og/ eller urettmessige krav fra slike selskaper til å melde seg inn i Facebook gruppen.

Banken har mange viktige plikter i forbindelse med behandling og innvilgelse av søknad om lån, finansiering og kredittkort. I denne artikkelen fokuserer vi på plikten til å foreta en forsvarlig kredittvurdering av kunden samt fraråde kunden til å inngå låneavtalen dersom det er usikkerhet hvorvidt låntaker vil klare å gjennomføre kredittavtalen. Dersom frarådningsplikten inntrer så skal kunden før lånet innvilges underrettes om dette skriftlig. Dette gjelder når låntaker eller kausjonist er forbruker.

Hva er en forsvarlig kredittvurdering?

En forsvarlig kredittvurdering bør innebære gjennomføring av en kredittsjekk hos et kredittopplysningsforetak. Andre tiltak er å be lånetaker om kopi av selvangivelse, lønnslipp og annet som finansinstitusjonen finner nyttig. Låntaker bør også bes om å opplyse forhold om egen økonomi som inntekter, utgifter og familiebudsjett. I tillegg bør låntaker oppfordres til å opplyse om lån av nyere dato som ikke fremgår på selvangivelsen.

Tilbakemeldinger fra flere inkassobyråer viser en urovekkende økning i inkassosaker som gjelder kredittkort og forbrukslån. Inkassobyråene ser på dette som tyngre saker noe som er en svært urovekkende trend.

Det er ikke uvanlig å høre reklamer fra inkassobransjen selv, og anbefalinger fra økonomer, om hvor viktig det er å ta kontakt med inkassobyrået så fort som mulig for å unngå at dine betalingsproblemer blir verre enn de allerede er. De er jo bare mennesker som vil hjelpe deg er et typisk utsagn.

Når man tar kontakt med inkassobyrået blir mange overrasket over hvor lett det ofte er å få til en betalingsutsettelse eller nedbetalingsordning, gjerne en kombinasjon av disse. Men er de egentlig snille, eller gjør de dette for å tjene enda mer penger på deg?

Det første brevet fra inkassobyrået er normalt en betalingsoppfordring, hvor det er påløpt et såkalt enkelt inkassosalær. Hvis dette kravet ikke er betalt når det er godt mer enn 28 dager etter forfallsdatoen i betalingsoppfordringen, så kan inkassobyrået doble dette salæret. Dette salæret, ofte kalt inkassosalær eller tariffmessig salær, er hovedinntektskilden til de fleste inkassobyråene i Norge. Dette ser vi en økning av nå i 2020/2023.

Svart vårt er tydelig JA, du kan og bør kreve utleggstrekket nedsatt hvis du har unormal høy strømregning.

Vinteren 2021/ 2022 har vært preget av særdeles høye strømpriser, noe som ikke er tatt hensyn til når livsoppholdssatsene ved utleggstrekk som gjelder fra 1.7.2021. ble fastsatt. Disse satsene justeres årlig etter konsumprisindeksen. Spørsmålet mange av våre lesere dermed stiller seg er hvorvidt de kan kreve å få nedtatt løpende utleggstrekk i lønn eller trygd på grunn av høye strømpriser.

Når det skal fastsettes et utleggstrekk skal det tas hensyn til boutgifter samt nødvendige midler til livsopphold. Utgifter til strøm regnes ikke som boutgifter, men noe som skal dekkes av midler avsatt til livsopphold. Gjeldende livsoppholdssatser er veiledende, men skal som en hovedregel følges. Dersom de avvikes, må dette begrunnes av namsmyndighetene som fastsetter/ endrer trekket.

Siden de uventede høye strømprisene må anses som en del av nødvendige utgifter til livsopphold, samt at forbruket kun i begrenset grad kan reduseres, er vår klare oppfatning at namsmyndighetene kan ta hensyn til de unormalt høye strømprisene når det fastsettes ellers foretas endringer i utleggstrekk. Skyldner bør i slike tilfeller få beholde et forholdsmessig høyere beløp til nødvendig livsopphold.

Skyldner må være forberedt på å redegjøre for historiske og nåværende strømutgifter/ forbruk ovenfor namsmyndighetene for at dette skal hensyntas, men det bør samtidig være åpenbart for namsmyndighetene at dette er en vesentlig økt kostnad for de aller fleste i vinter, og de bør ikke være for pirkete på dokumentasjonen.

Det at en kreditor mener å ha en fordring mot deg betyr ikke nødvendigvis at du er enig i kravet. En uenighet kan være alt i fra at du avviser all kjennskap til kravet, til at du mener at det fakturerte beløpet er feil. Spørsmålet mange stiller seg i en slik situasjon er hvordan de skal gå frem for å bestride et betalingskrav.

Det er viktig å bestride et uriktig eller urettmessig betalingskrav så fort som mulig, selv om en sen fremsatt innsigelse ikke behøver å medføre at du mister noen rettigheter. En innsigelse kan fremsettes både muntlig eller skriftlig og er like gyldig uavhengig av kommunikasjonsform. Vi vil likevel sterkt anbefale å fremme en innsigelse skriftlig, gjerne på e-post, da dette kan dokumenteres i ettertid.

Dersom det foreligger en uavklart innsigelse som skyldner, eller påstått skyldner, har rimelig grunn til å få vurdert, så kan videre utenrettslig inkasso iverksettes. Dette betyr i praksis at en slik sak ikke kan oversendes til inkasso, eller at utenrettslig inkasso skal settes i bero, i påvente av avklaring rundt tvisten.

Dersom partene har kommet til enighet, eller skyldner er gitt et svar som må anses som oppklarende og ikke har fremmet nye innvendinger innen en rimelig frist, så kan videre inkassopågang iverksettes.

Dersom det er fremmet en innsigelse som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert, og skyldner fastholder innsigelsen etter at kreditor har fremmet sitt syn på saken, så må kreditor enten avslutte saken eller sende saken inn til behandling til domstolen. Dette vil normalt være forliksrådet. Det forutsettes at innsigelsen er saklig og ikke var åpenbar grunnløs, eller fremstår som åpenbar grunnløs etter kreditors redegjørelse.

Det skjer rett som det er at man er litt sen med å betale en regning, for deretter å motta et kryssende brev, hvor det er påløpt purregebyr. Det naturlige spørsmålet som da stiller seg, er om du er pliktig til å betale purregebyret, og om et krav på et ubetalt purregebyr kan sende til inkasso.

Svaret på spørsmålet er ja, purregebyr kan sendes til inkasso. Dersom et lovlig ilagt purregebyr ikke blir betalt, så anses ikke hele kravet som oppgjort. Selv om hovedkravet er innfridd, så anses kravet etter inkassorettslige regler fortsatt bare som delbetalt og kravet kan dermed sendes til inkasso.

Når krav på et purregebyr oversendes til inkasso, så er det den maksimale salærsatsen, beregnet ut ifra opprinnelig hovedstol, som gjelder. Det betyr at inkassoomkostningene blir vesentlig høyere dersom hovedkravet var stort, enn dersom hovedkravet var lite. Dette er ofte vanskelig å akseptere da det utestående purregebyret uansett er det samme.

Beløpet på inkassosalær beregnes ut ifra følgende tabell: