Inkassoguiden.no

En fraværsdom, også kalt uteblivelsesdom, betyr at du er dømt i henhold til klagers påstand selv om du ikke har vært til stede i rettsmøtet. I denne artikkelen fokuserer vi kun på fraværsdom i forliksrådet i inkassosammenheng hvor bruken av fraværsdom er mest normal.

Fraværsdom er en noe omdiskutert ordning da mange mener at det strider i mot viktige rettsprisipper om at man ved ordningen i praksis kan dømmes uten rettergang, noe som gir generelt svært dårlig rettsikkerhet ved behandling i forliksrådet. Man blir riktignok innkalt men i tilfeller hvor innklagede uteblir blir det ikke gjort forsøk på å få tak i innklagede eller få avklart hvorfor innklagede uteblir. Det er også utallige tilfeller av at innkallingen av forskjellige årsaker ikke har kommet frem til innklagede. Samlet sett er ordningen tvilsom i henhold til mange grunnleggende rettsprinsipper, uten at man kommer noen særlig vei med dette som skyldner i inkassosaker hvor man har fått en fraværsdom i forliksrådet.

Når det kommer post fra namsmannen forstår de aller fleste at nå er det alvor og tar seg endelig mot til å se på hva de kan gjøre for å unngå ytterlige ubehageligheter. Mange som får brev fra namsmannen for første gang opplever ekstra frykt rett og slett fordi de ikke vet eller forstår hva brevets innehold faktisk innebærer for dem. Mange er redde for at namsmannen kommer hjem og tar TV, møbler og annet innbo mens andre er redd for at bil og bolig skal bli tvangssolgt.

Det kan være flere årsaker til at du får brev fra namsmannen. Det kan være begjæring om tilbakelevering av bil i forbindelse med misligholdt billån, begjæring om tvangssalg av bil, båt eller lignende (tvangssalg av bolig foregår via Tingretten men dokumenter forkynnes likevel av namsmannen). Begjæring om utkastelse ved misligholdte innbetalinger av husleie er en annen mulig årsak. For de aller fleste er det nok imidlertid foreleggelse av begjæring om utlegg som er årsaken første gang de mottar post fra namsmannen. Dette betyr at en kreditor har et såkalt tvangsgrunnlag for sitt krav og du har unngått å reagere på de lovpålagte varsler som skal være sendt.

De aller fleste har fått med seg at det påløper betydelige omkostninger ved inkassopågang men de færreste har satt seg inn i hva som regulerer hvor mye som kan tas i inkassosalær. For "mannen i gata" kan det fort fremstå som om inkassobyråene stikker fingeren i lufta før de slenger på store inkassosalær på inkassosaken. Heldigvis er det regulert veldig tydelig hva inkassobyrået maksimalt kan beregne seg i inkassosalær og når disse salærene kan pålegges inkassosaken. Det er her betegnelsen enkelt og tungt inkassosalær kommer i i bildet. I forskriften betegnes dette som maksimalsatser for enkle saker og maksimalsatser for tyngre saker.

Mange opplever å komme hjem fra sin årlige 3 ukers sommerferie for å finne et inkassokrav med påløpte inkassosalær i posten. Siden de lovlige varslingsfristene i et inkassovarsel og betalingsoppfordring kun er 14 dager så er det mange som mener det er urimelig at disse brevene sendes ut midt i fellesferien, når det er normalt å være bortreist på ferie. Både inkassovarsel og betalingsoppfordring medfører normalt økte utenrettslige omkostninger, enten i form av purregebyr eller inkassosalær. Disse formelle brevene innholder også en del andre formelle opplysninger som skyldner skal ha mulighet til å ta stilling til før varselet forfaller.

Det er ingenting i inkassoloven eller inkassoforskriften som direkte omtaler det å sende inkassokrav i ferien. Inkassoloven har imidlertid en generalklausul om at inkassovirksomhet skal drives i samsvar med god inkassoskikk. Videre går det frem av det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Spørsmålet som da stiller seg ut i fra dette, er om det er i strid med god inkassoskikk å sende ut inkassokrav i sommerferien. Vårt korte svar på dette er nei, det er i utgangspunktet ikke er det.

Kan mindreårige stifte gjeld?

Hovedregelen er at mindreårige ikke kan stifte gjeld ved avtale og således er det normalt heller ikke grunnlag for et inkassokrav mot mindreårige. I visse tilfeller kan en mindreårig likevel bli stående som ansvarlige for krav. Dette gjelder i tilfeller der den mindreårige blir stilt til ansvar for et erstatningskrav. Et typisk eksempel på dette er en biblioteksbok som ikke blir tilbakelevert. Jo nærmere den mindreårige er myndighetsgrensen jo mer kan denne stilles til ansvar for. Mindreårige i aldersgruppen 15-17 år kan i mye større grad stilles til ansvar for sine handlinger enn barn under 15 år.

Undersøk at inkassoselskapet faktisk har krav på salæret de krever av deg!

Det er alltid bittert å motta et inkassokrav hvor det er ilagt betydelig ekstra inkassoomkostninger i form av inkassosalær, eller utenrettslige inkassoomkostninger som er en annen betegnelse på inkassosalæret. Uansett årsaken til at saken har havnet til inkasso så er dette salæret såpass høyt at det bør være en selvfølge at alle formaliteter har gått riktig for seg i inkassoprosessen. Vi har derfor laget nedenstående sjekkliste for deg som har mottatt et inkassokrav, dersom en av disse formalitetene ikke er korrekt utført har kreditor mistet sin rett til å få inkassoomkostninger dekket.

Vi er kjent med at norske inkassoselskaper i sin jakt på størst mulig profitt i årevis har jobbet for å få inkassosaker oversendt til inkasso så raskt som mulig. Dette gjøres ved å argumentere for at jo raskere saken blir overført til inkasso jo større mulighet for løsning i saken. Vi har argumentert for at dette ikke nødvendigvis medfører riktighet og fordeler for kreditorene slik som inkassoselskapene hevder i denne artikkelen.

Hvilke begrensninger er det i forhold til hva namsmannen kan ta utlegg i ved avholdelse av utleggsforretning?

Når namsmannen skal avholde en utleggsforretning er det en rekke lover, forskrifter og andre rettskilder å forholde seg til. De viktigste lovene er tvangsfullbyrdelsesloven (lov om tvangsfullbyrdelse) som blant annet beskriver hvordan prosessen skal være ved avholdelse av utleggsforretning samt dekningsloven (Lov om fordringshavernes dekningsrett) som beskriver hva og hvor mye det kan tas pant i.