Svaret på overskriften kan være begge deler. Det som har betydning for deg er hvorfor du ønsker å søke forbrukslån og hvilken livssituasjon du er i.

Mye kan sies om inkasso i forhold til hva som er rett og galt. Det desidert beste rådet vi imidlertid kan gi deg er å løse problemene før de faktisk havner hos inkassoselskapet. Uansett om det er kredittkort gjeld, forbrukslån, boliglån eller et ubetalt fakturakrav så er budskapet det samme, ikke la saken gå til inkasso.

Når du mottar krav fra inkassobyrå på vegne av inkassobyråets kunde har du flere rettigheter. Dersom du er forbruker står du noe sterkere enn næringsdrivende. Denne artikkelen er skrevet under forutsetning av at kravet du har mottatt er såkalt fremmedinkasso, d.v.s. at kravet drives inn på vegne av inkassobyråets kunde (ikke egne eller kjøpte fordringer).

Tilbakemeldinger fra flere inkassobyråer viser en urovekkende økning i inkassosaker som gjelder kredittkort og forbrukslån. Inkassobyråene ser på dette som tyngre saker noe som er en svært urovekkende trend.

Det at en kreditor mener å ha en fordring mot deg betyr ikke nødvendigvis at du er enig i kravet. En uenighet kan være alt i fra at du avviser all kjennskap til kravet, til at du mener at det fakturerte beløpet er feil. Spørsmålet mange stiller seg i en slik situasjon er hvordan de skal gå frem for å bestride et betalingskrav.

Det er viktig å bestride et uriktig eller urettmessig betalingskrav så fort som mulig, selv om en sen fremsatt innsigelse ikke behøver å medføre at du mister noen rettigheter. En innsigelse kan fremsettes både muntlig eller skriftlig og er like gyldig uavhengig av kommunikasjonsform. Vi vil likevel sterkt anbefale å fremme en innsigelse skriftlig, gjerne på e-post, da dette kan dokumenteres i ettertid.

Dersom det foreligger en uavklart innsigelse som skyldner, eller påstått skyldner, har rimelig grunn til å få vurdert, så kan videre utenrettslig inkasso iverksettes. Dette betyr i praksis at en slik sak ikke kan oversendes til inkasso, eller at utenrettslig inkasso skal settes i bero, i påvente av avklaring rundt tvisten.

Dersom partene har kommet til enighet, eller skyldner er gitt et svar som må anses som oppklarende og ikke har fremmet nye innvendinger innen en rimelig frist, så kan videre inkassopågang iverksettes.

Dersom det er fremmet en innsigelse som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert, og skyldner fastholder innsigelsen etter at kreditor har fremmet sitt syn på saken, så må kreditor enten avslutte saken eller sende saken inn til behandling til domstolen. Dette vil normalt være forliksrådet. Det forutsettes at innsigelsen er saklig og ikke var åpenbar grunnløs, eller fremstår som åpenbar grunnløs etter kreditors redegjørelse.

Det skjer rett som det er at man er litt sen med å betale en regning, for deretter å motta et kryssende brev, hvor det er påløpt purregebyr. Det naturlige spørsmålet som da stiller seg, er om du er pliktig til å betale purregebyret, og om et krav på et ubetalt purregebyr kan sende til inkasso.

Svaret på spørsmålet er ja, purregebyr kan sendes til inkasso. Dersom et lovlig ilagt purregebyr ikke blir betalt, så anses ikke hele kravet som oppgjort. Selv om hovedkravet er innfridd, så anses kravet etter inkassorettslige regler fortsatt bare som delbetalt og kravet kan dermed sendes til inkasso.

Når krav på et purregebyr oversendes til inkasso, så er det den maksimale salærsatsen, beregnet ut ifra opprinnelig hovedstol, som gjelder. Det betyr at inkassoomkostningene blir vesentlig høyere dersom hovedkravet var stort, enn dersom hovedkravet var lite. Dette er ofte vanskelig å akseptere da det utestående purregebyret uansett er det samme.

Beløpet på inkassosalær beregnes ut ifra følgende tabell:

De aller fleste har nok fått et eller fler inkassovarsler i løpet av sitt voksne liv. Mange slipper med skrekken og får betalt inkassovarselet innen betalingsfristen, mens for andre er et inkassovarsel starten på en lang inkassoprosess med mange negative konsekvenser.

Følgende regler gjelder for inkassovarsel:

• Kravet som inkassovarsles, må være forfalt før utsendelsen av inkassovarselet.
• Inkassovarselet skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
• Inkassovarselet skal være klart og utvetydig.
• Det skal ikke være tvil om at det er et inkassovarsel. Overskriften inkassovarsel eller varsel om inkasso skal benyttes.
• Det skal i inkassovarselet opplyses om at inkasso blir iverksatt dersom inkassovarselet ikke betales innen fristen.
• Inkassovarselet skal sendes på betryggende måte til en adresse hvor det er rimelig å anta at skylder nås. Elektronisk kommunikasjon aksepteres.
• Dersom det skal beregnes purregebyr, så må forfall være oversittet med minst 14 dager.

Hva sier inkassoloven om inkassovarsel?

Kravet til at det skal sendes inkassovarsel, og kravene til inkassovarselet, fremgår av inkassoloven § 9.

Dersom du har mottatt ett pengekrav, eller har penger til gode som du ønsker å kreve inn, så har du gjerne kommet over begrepet påkrav. Men hva er egentlig et påkrav, og er det noen regler som regulerer hvordan et påkrav skal stilles opp?

Et påkrav kan på mange måter sammenlignes med en handelsfaktura, men trenger ikke å springe ut fra et konkret kjøp av varer eller tjenester. Det er vanlig å benytte påkrav i forbindelse med pengekrav hvor det ikke er avtalt en bestemt forfallsdato. Da må kreditor bringe kravet til forfall ved å fremme et påkrav.

Et påkrav kan også benyttes for å fremme et krav som ikke utspringer fra et avtaleforhold. Et eksempel kan være et erstatningskrav mellom private, når kravet ikke er oppstått som en følge av hendelser som typisk ikke omfattes av straffeloven (da er det mer naturlig å innlemme kravet i en straffesak). I slike tilfeller kan overskriften krav om erstatning benyttes sammen eller i stedet for påkrav.

Det kan også fremmes påkrav dersom arbeidstaker ikke får utbetalt lønn som avtalt. Da er det ryddig å fremme et påkrav hvor kravets størrelse og en forfallsdato fastsettes.

Hva sier loven om påkrav?

Utforming av et påkrav er ikke omtalt direkte i lovverket, men det er et indirekte krav i flere lover som forutsetter at et det er sendt et betalingskrav til skyldner, eller at kravet er bragt til forfall. Dette er for eksempel inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven, forsinkelsesrenteloven og konkursloven, for å nevne noen.