Inkassoguiden.no

Det mange frykter med inkasso er at uvedkommende skal bli kjent med inkassosaken og eventuelle personlige økonomiske problemer og andre personlige forhold. Det er uten tvil at mange betaler inkassokrav de i utgangspunktet er uenig i kravet i frykt for at sensitive opplysninger skal bli offentlig kjent og ikke minst i frykt for de fryktede betalingsanmerkningene, noe mange er i en villfarelse om at medfører en svartelisting for resten av livet. Du kan lese mer om betalingsanmerkninger og sletting av disse i denne artikkelen.

Svaret på spørsmålet er veldig enkelt. Jo mer du har å miste jo mer risikerer du når gjelden går til inkasso. Vi poengterer at i denne artikkelen har vi ikke fokusert på kostnadene som påløper ved inkasso men hva du risikerer å miste ved tvang. For å finne ut hvilke kostnader som kan påløpe ved inkassopågang henviser vi til denne artikkelen.

I hvilken grad er jeg pliktig til å betale inkassosalær når hovedstol er betalt til kreditor?

Det oppstår stadig problemstillinger i forhold til hvorvidt inkassosalær skal betales til inkassoselskap når hovedstol (det opprinnelige kravet) er betalt direkte til kreditor og skyldner av ulike årsaker mener at inkassosalæret ikke skal betales. Vi har derfor nedenfor tatt opp noen problemstillinger som er typisk gjentakende i inkassosaker der hovedstol er betalt til kreditor og skyldner ikke ønsker å betale inkassosalær.

Inkassoklagenemnda, det beste alternativet ved tvist om inkassosalær!

Alle inkassobyrå i Norge som har bevilling til å drive inkassovirksomhet er pålagt å være tilknyttet inkassoklagenemnda. Inkassoklagenemnda skal kun behandle tvister vedrørende inkassolovens bestemmelser. Med andre ord skal de (noe forenklet forklart) ikke ta stilling til hovedkravets rettmessighet men inkassosalærets rettmessighet. Inkassoklagenemnda er med andre ord ikke riktig instans dersom du bestrider hovedstolen (det opprinnelige kravet) men dersom du mener at det ikke er anledning til å beregne inkassosalær på et omtvistet krav og dette allikevel har skjedd, så er inkassoklagenemnda riktig instans å klage inn saken for.

Det har gjennom årenes løp oppstått en del myter om inkasso. Heldigvis er det meste av dette helt uten substans. I denne artikkelen går vi gjennom noen av de vanligste mytene og det vi opplever at folk flest har spørsmål om ved henvendelser til oss.

En vanlig problemstilling som fører til mye innsigelser på inkassosaker er at skyldner på et gitt punkt i inkassopågangen blir kjent med inkassosaken uten at ett eller flere lovpålagte kravbrev er mottatt. Når skyldner går inn i saken og tar kontakt med inkassoselskapet angående dette blir de gjerne konfrontert med dokumentasjon på at dette faktisk er sendt dog til feil adresse. Hvem har så ansvaret i slike tilfeller?

Inkasso er ikke ment å fungere som et pressmiddel for å drive inn ubetalte krav som er omtvistet. Det skjer imidlertid relativt ofte at omtvistede krav sendes til inkasso av ulike årsaker, vanligvis er det kreditor som helt eller delvis ignorerer innsigelsene og sender saken videre til inkasso uten å informere om innsigelsen til inkassoselskapet. I andre tilfeller vurderes innsigelsene som usaklige eller løst ved oppdragsgivers tilbakemelding til skyldner.

Innledningsvis må det sies at den Norske inkassobransjen er relativt seriøs og har klare lovreguleringer å forholde seg til. Det største problemet er ikke de store overtrampene men de stadig mindre små tilsidesettelsene av inkassoloven med forskrifter og andre relevante lover som bransjen skal forholde seg til.