Hvordan bør man gå frem for å løse gjeldsproblemer?

Du kan absolutt ha et gjeldsproblem selv om du fint klarer å betjene dine faste utgifter hver måned. Mange tenker nok at så lenge du har nok igjen til regninger etter at du har trukket ifra det man trenger til bolig og livsopphold så har man ikke et gjeldsproblem. Dette er feil tankegang, man risikerer ikke det samme som dem som ikke klarer å betjene gjelden sin, men dersom man kaster bort mange tusenlapper unødvendig i måneden på dyre kredittkort og forbrukslån vil vi allikevel påstå at man har et problem. Ingen liker å kaste penger og du må gjerne jobbe unødvendig mye for å holde følge med utgiftene.

Folk flest synes inkassogebyrene er urimelig høye selv om de til en viss grad kan forsvares med store driftkostnader med å holde en seriøs inkassovirksomhet i gang.

De aller fleste inkassoselskapene drives med solid overskudd, noen selskap har så høyt overskudd at det kan stilles et stort spørsmål med hva dette skyldes. Er disse selskapene ekstremt dyktige til å drive inn penger og har funnet metoder de andre ikke vet om? Det er lite sannsynlig. Mer sannsynlig er det at disse har vært dyktige/ heldige med at den kundemassen de har leverer svært lønnsomme saker noe som kan skyldes forhold som lite tvister, god sikkerhet for kravet, fordelaktig størrelse på kravene m.m. Eller kan de store overskuddene rett og slett forklares med at selskapene tar noen snarveier på bekostning av skyldner sine rettigheter.

Svaret på overskriften kan være begge deler. Det som har betydning for deg er hvorfor du ønsker å søke forbrukslån og hvilken livssituasjon du er i.

Mye kan sies om inkasso i forhold til hva som er rett og galt. Det desidert beste rådet vi imidlertid kan gi deg er å løse problemene før de faktisk havner hos inkassoselskapet. Uansett om det er kredittkort gjeld, forbrukslån, boliglån eller et ubetalt fakturakrav så er budskapet det samme, ikke la saken gå til inkasso.

Når du mottar krav fra inkassobyrå på vegne av inkassobyråets kunde har du flere rettigheter. Dersom du er forbruker står du noe sterkere enn næringsdrivende. Denne artikkelen er skrevet under forutsetning av at kravet du har mottatt er såkalt fremmedinkasso, d.v.s. at kravet drives inn på vegne av inkassobyråets kunde (ikke egne eller kjøpte fordringer).

Tilbakemeldinger fra flere inkassobyråer viser en urovekkende økning i inkassosaker som gjelder kredittkort og forbrukslån. Inkassobyråene ser på dette som tyngre saker noe som er en svært urovekkende trend.

Det at en kreditor mener å ha en fordring mot deg betyr ikke nødvendigvis at du er enig i kravet. En uenighet kan være alt i fra at du avviser all kjennskap til kravet, til at du mener at det fakturerte beløpet er feil. Spørsmålet mange stiller seg i en slik situasjon er hvordan de skal gå frem for å bestride et betalingskrav.

Det er viktig å bestride et uriktig eller urettmessig betalingskrav så fort som mulig, selv om en sen fremsatt innsigelse ikke behøver å medføre at du mister noen rettigheter. En innsigelse kan fremsettes både muntlig eller skriftlig og er like gyldig uavhengig av kommunikasjonsform. Vi vil likevel sterkt anbefale å fremme en innsigelse skriftlig, gjerne på e-post, da dette kan dokumenteres i ettertid.

Dersom det foreligger en uavklart innsigelse som skyldner, eller påstått skyldner, har rimelig grunn til å få vurdert, så kan videre utenrettslig inkasso iverksettes. Dette betyr i praksis at en slik sak ikke kan oversendes til inkasso, eller at utenrettslig inkasso skal settes i bero, i påvente av avklaring rundt tvisten.

Dersom partene har kommet til enighet, eller skyldner er gitt et svar som må anses som oppklarende og ikke har fremmet nye innvendinger innen en rimelig frist, så kan videre inkassopågang iverksettes.

Dersom det er fremmet en innsigelse som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert, og skyldner fastholder innsigelsen etter at kreditor har fremmet sitt syn på saken, så må kreditor enten avslutte saken eller sende saken inn til behandling til domstolen. Dette vil normalt være forliksrådet. Det forutsettes at innsigelsen er saklig og ikke var åpenbar grunnløs, eller fremstår som åpenbar grunnløs etter kreditors redegjørelse.

Det skjer rett som det er at man er litt sen med å betale en regning, for deretter å motta et kryssende brev, hvor det er påløpt purregebyr. Det naturlige spørsmålet som da stiller seg, er om du er pliktig til å betale purregebyret, og om et krav på et ubetalt purregebyr kan sende til inkasso.

Svaret på spørsmålet er ja, purregebyr kan sendes til inkasso. Dersom et lovlig ilagt purregebyr ikke blir betalt, så anses ikke hele kravet som oppgjort. Selv om hovedkravet er innfridd, så anses kravet etter inkassorettslige regler fortsatt bare som delbetalt og kravet kan dermed sendes til inkasso.

Når krav på et purregebyr oversendes til inkasso, så er det den maksimale salærsatsen, beregnet ut ifra opprinnelig hovedstol, som gjelder. Det betyr at inkassoomkostningene blir vesentlig høyere dersom hovedkravet var stort, enn dersom hovedkravet var lite. Dette er ofte vanskelig å akseptere da det utestående purregebyret uansett er det samme.

Beløpet på inkassosalær beregnes ut ifra følgende tabell: