I forbindelse med låneavtaler og husleiekontrakter kommer jeg stadig over begrepet solidaransvar eller solidarisk medskyldner. Hva betyr dette egentlig? Kan jeg bli ansvarlig for andres gjeld?

Solidaransvar er en betegnelse som ofte benyttes i forbindelse låneavtaler og andre kontraktsforhold, som kan resultere i et gjeldsforhold. Solidaransvar medfører at de som er solidarisk ansvarlige for gjeldskravet kan kreves for hele gjelden hver for seg, selv om det er flere skyldnere. Det er kreditor som velger hvem gjeldspågang rettes mot.

Normalt vil den som ender opp med å måtte betale for alle ha et regresskrav mot de andre skyldnerne, som denne selv kan forsøke å drive inn. Det kan gjerne brukes formuleringer som «en for alle, alle for en», i en avtale for å beskrive et solidaransvar.

Det er betydelig risiko forbundet med å være solidarisk ansvarlig for gjeld.

Det at flere stiller seg solidarisk ansvarlige for et gjelds eller kontraktsforhold er til kreditors fordel og debitorenes ulempe.

Når et gjeldsforhold med solidaransvar misligholdes er det normalt at den personen som betaler først, enten frivillig eller ved tvangsfullbyrdelse, som blir sittende med «svarteper». Selv om denne personen normalt vil ha et gyldig regresskrav mot de andre medskyldnerne, så er det en prosess som kan ta lang tid og i verste fall kan medføre at man aldri får pengene tilbake.

Jeg hører stadig oftere om kredittsperre og at jeg kan gi dette til meg selv. Hva er en kredittsperre og hvordan kan jeg eventuelt sperre meg selv for kreditt?

En kredittsperre er en mulighet alle privatpersoner har til å gi beskjed om at du ikke ønsker kreditt eller ønsker å bli kredittsjekket. De som forsøker å foreta en kredittsjekk av deg vil få opp en melding om at du er sperret for kreditt og vil ikke få andre personlige opplysninger om deg utlevert.

Hvorfor gi meg selv en kredittsperre?

Det er mange grunner til at personer ønsker å gi seg selv en kredittsperre. Dette kan være:

Unngå negative konsekvenser ved identitetstyveri.

Identitetstyveri blir et stadig større problem i dagens samfunn. Identitetstyveri kan foretas av helt ukjente personer som har fått tak i dine personopplysninger eller av personer som står deg nær som har stor tilgang til dine personopplysninger og som på toppen av det hele gjerne har tilgang til din BankID.

De fleste lån og kreditter som opptas ved et identitetstyveri krever gjerne at det foretas en kredittsjekk av deg. Dersom du har sperret deg selv for kredittsjekk ved å gi seg selv en kredittsperre så vil det sjeldent bli innvilget kreditt og skadeomfanget av et identitetstyveri blir automatisk mye mindre.

Når det foreligger et forfalt ubetalt krav som er uomtvistet, foreligger dom eller annen form for tvangsgrunnlag kan kreditor sende en utleggsbegjæring til namsmannen. Namsmannen vil da avholde en utleggsforretning som innebærer at det kan tas beslag i dine verdier eller foretas utleggstrekk i lønn eller trygd.

Før det kan sendes en utleggsbegjæring må kreditor eller inkassobyrået sende et varsel om tvangsfullbyrdelse med 14 dagers betalingsfrist.

Hva er et tvangsgrunnlag?

For at en utleggsbegjæring skal kunne tas til følge må gjelden være tvangskraftig. Det dokumentet som dokumenterer tvangskraft kalles tvangsgrunnlag.

Et tvangsgrunnlag kan oppstå på flere måter. I vanlig norsk gjeldsforfølgningspraksis er det 3 typer tvangsgrunnlag som dominerer i gjeldssaker. Dette er:

• Faktura, påkrav eller annet skriftstykke som er sendt skyldner fra kreditor og som er uimotsagt. Med uimotsagt menes det at det ikke foreligger saklig innsigelse på kravet.
• Dom fra forliksrådet.
• Gjeldsbrev. Foreligger gjerne i forbindelse med alle typer lån fra norske finansieringsinstitusjoner.

Vi er alle avhengige av den inntekten vi har og man blir fort desperat dersom arbeidsgiver ikke betaler lønn eller feriepenger man har til gode

Vi får mange henvendelser fra desperate arbeidstakere som lurer på hvordan de skal gå frem for å få utbetalt lønn og feriepenger som de har til gode hos eksisterende eller tidligere arbeidsgiver. Vi har derfor valgt å skrive denne artikkelen for å forklare prosessene rundt innkreving av lønn og hvordan du angriper dette.

Manglende utbetaling av lønn og feriepenger skyldes nesten alltid ett av to forhold, manglende betalingsevne eller manglende betalingsvilje hos arbeidsgiver. Det kan også være en kombinasjon av disse to. Hvilken av disse alternativene som er årsaken til at lønn og/ eller feriepenger uteblir avgjør hva som er den fornuftige fremgangsmåten.

Ved tvist sender du kravet til forliksrådet eller tingretten.

Dersom det er en reell tvist om kravets rettmessighet så må du på et så tidlig tidspunkt som mulig igangsette en rettslig prosess. Dersom kravet ditt er under kr 125000,- så må saken først sendes til forliksrådet.

Forsinkelsesrente eller annen avtalt rente på inkassosaker kan føres til fradrag i inntekt på skattemeldingen (tidligere kalt selvangivelsen) på lik linje med «vanlige» renter. Dette gjelder både renter på hovedstol og renter som er påløpt på inkassosalær og andre inndrivelseskostnader. Det er betalingsdato som avgjør når du kan føre forsinkelsesrenter til fradrag.

Husk å trekke i fra betalte inkassorenter på selvangivelsen!

Det er det tidspunktet for når du har betalt renter som er avgjørende for om du kan føre dette til fradrag på selvangivelsen, ikke tidspunktet for når rentene er påløpt. Dette betyr at dersom du ikke har betalt noe på en inkassosak et år så kan du heller ikke føre noen påløpte renter til fradrag dette året. Dette er det vesentlig å være klar over, spesielt dersom du gjør opp mye gammel inkassogjeld, noe vi kommer tilbake til.

Inkassobyrået har ikke rapporteringsplikt til skattemyndighetene!

Veldig mange stoler på at de rentene du har rett til å føre til fradrag blir innrapportert automatisk av inkassobyrået eller kreditor. Dette stemmer ikke. Det er kun i saker hvor kreditor er en finansieringsinstitusjon eller lignende (nærmere spesifisert i skattebetalingsloven § 7-3) hvor det foreligger innrapporteringsplikt.

Det er kreditor og ikke inkassobyrået som har denne plikten dog blir dette ofte utført av inkassobyrået etter avtale mellom kreditor og inkassobyrået. Dette er noe uheldig da det kan villede vanlige forbrukere til å tro at alle fradragsberettigede renter blir innrapportert av inkassobransjen.

Dette er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom og spørsmålets relevans er todelt. Det første spørsmålet som vi stiller oss er i slike anledninger er hvordan arbeidsgiver har fått kjennskap til dine gjeldsproblemer. Det andre er hvordan arbeidsgiver forholder seg til deg som arbeidstaker når denne først er blitt kjent med dine gjeldsproblemer.

Påleggstrekk eller utleggstrekk via namsmyndighetene?

Dersom det blir avholdt utleggsforretning mot deg hvor det besluttes å nedlegge trekk i din lønn fra arbeidsgiver så vil arbeidsgiver få beskjed om dette i form av et påleggstrekk hvor arbeidsgiver er forpliktet til å følge dette pålegget. Arbeidsgiver blir i slike tilfeller nødvendigvis informert om at du har en form for et gjeldsproblem som du ikke har klart å betjene uten innblanding fra trekkmyndighetene. Hvilken kreditor trekket skal overføres til forteller også arbeidsgiver mye om hva du sliter med. Arbeidsgiver har i slike tilfeller fått lovlig kjennskap til det aktuelle kravet.

Dersom kreditor eller inkassobyrået informerer arbeidsgiver er dette i strid med god inkassoskikk!

Inkassoloven gjelder all inndriving av forfalte pengekrav. Brudd på god inkassoskikk omfattes av alle overtramp som foretas etter forfall på et pengekrav uavhengig om det er inkassobyrået eller kreditor som utfører overtrampet. Dersom arbeidsgiver informeres av kreditor eller inkassobyrå om den aktuelle saken eller andre private forhold som er kommet frem i forbindelse med innkrevingen, så vil dette alltid være i strid med god inkassoskikk og inkassosalær kan ikke kreves dekket. Dersom informasjonen kommer fra inkassobyrået direkte eller indirekte så vil dette også være brudd på taushetsplikten, nesten uten unntak. Brudd på taushetsplikten er straffbart og bør politianmeldes. I tilegg bør overtredelser av god inkassoskikk og brudd på taushetsplikten innrapporteres til Finanstilsynet.

Hvordan foregår tvangssalg?

Tvangssalg er sammen med konkurs den mest alvorlige og inngripende lovlige inkassometoden vi har i Norge. Dette gjelder spesielt ved tvangssalg av bolig men også tvangssalg av andre objekter som tvangssalg av bil, båt, hytte og lignede føles naturligvis også særlig inngripende ovenfor skyldner. Vi vil i denne artikkelen ha hovedfokus på tvangssalg av bolig og bil da det er det som er mest aktuelt i de fleste tilfeller hvor skyldner er forbruker.

Mange som sliter med inkassogjeld lever i en daglig frykt for at deres hjem eller bil skal bli lagt ut for tvangssalg. Denne frykten er ofte reell men i mange tilfeller ser vi også at skyldner har relativt lite å frykte, dersom et tvangssalg likevel skulle være aktuelt så ligger det gjerne langt frem i tid.

Normal saksgang før et tvangssalg:

Vi begynner artikkelen med å liste opp et typisk eksempel på saksgang i en sak før det begjæres tvangssalg. Dette eksempelet er i en sak hvor kreditor opprinnelig ikke har pantesikret kravet sitt. Vi anbefaler imidlertid alle til å lese hele artikkelen for å forstå hvilke faktorer som kan virke inn på prosessen som beskrives.

1. Det oppstår et mislighold og kravet forfaller til betaling.
2. Kravet purres og det varsles om inkassopågang (inkassovarsel).
3. Inkassopågang iverksettes og det sendes betalingsoppfordring. Rettslig pågang iverksettes sjeldent før det er gått minimum 42 dager da inkassobyrået først da kan beregne seg maksimalt (tungt) inkassosalær. I denne perioden varsles det om rettslig pågang og/ eller varsles om tvangsfullbyrdelse.

Når du sliter med gjeld og inkasso er det en ting med alle de ubehagelige brevene og telefonene fra inkassoselskapet. Frykten for rettslig inndrivning er en annen ting mange frykter. Men hva når inkassobyrået truer med å komme hjem til deg, har de faktisk lov til dette?

Oppsøk skal varsles og du kan be inkassobyrået holde seg unna!

Finanstilsynet og inkassoklagenemnda (nå Finansklagenemnda inkasso) har fastslått at oppsøk er lovlig så lenge dette varsles på forhånd og det ellers foregår i henhold til god inkassoskikk. Det er ikke nærmere spesifisert hvor lang tid i forveien et oppsøk skal varsles men det skal utvilsomt være tilstrekkelig til at skyldner kan innrette seg i forhold til dette og ta forholdsregler. Dersom et oppsøk ikke er varslet på forhånd vil dette være i strid med god inkassoskikk og inkassobyrået mister sin rett til å kreve inkassosalæret dekket. Et slikt overtramp bør også varsles til Finanstilsynet.

Oppsøk varsles ofte allerede i betalingsoppfordringen. Betalingsoppfordringen et lovpålagt brev med en lovpålagt betalingsfrist på minimum 14 dager. Betalingsoppfordringen skal forøvrig inneholde en rekke lovpålagte opplysninger og 14 dagers perioden er en periode skyldner skal få til å områ seg i forhold til kravet. Inkassoguiden mener at i denne perioden så skal skyldner være fredet fra all annen pågang for å orientere seg om kravets rettmessighet, egne rettigheter og muligheter for løsning. Når oppsøk varsles i betalingsoppfordringen så bør dermed inkassobyrået holde seg unna frem til betalingsfristen for å holde seg innenfor god inkassoskikk. Dersom oppsøk varsles senere bør oppsøk finne sted tidligst 7-10 dager etter brevet ble sendt på grunn av postgang samt at skyldner skal ha mulighet til å foreta nødvendige forholdsregler.