Back to Top

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Når du har betalt hovedkravet til kreditor

I hvilken grad er jeg pliktig til å betale inkassosalær når hovedstol er betalt til kreditor?

Det oppstår stadig problemstillinger i forhold til hvorvidt inkassosalær skal betales til inkassoselskap når hovedstol (det opprinnelige kravet) er betalt direkte til kreditor og skyldner av ulike årsaker mener at inkassosalæret ikke skal betales. Vi har derfor nedenfor tatt opp noen problemstillinger som er typisk gjentakende i inkassosaker der hovedstol er betalt til kreditor og skyldner ikke ønsker å betale inkassosalær.

Bruk inkassoklagenemnda!

Inkassoklagenemnda, det beste alternativet ved tvist om inkassosalær!

Alle inkassobyrå i Norge som har bevilling til å drive inkassovirksomhet er pålagt å være tilknyttet inkassoklagenemnda. Inkassoklagenemnda skal kun behandle tvister vedrørende inkassolovens bestemmelser. Med andre ord skal de (noe forenklet forklart) ikke ta stilling til hovedkravets rettmessighet men inkassosalærets rettmessighet. Inkassoklagenemnda er med andre ord ikke riktig instans dersom du bestrider hovedstolen (det opprinnelige kravet) men dersom du mener at det ikke er anledning til å beregne inkassosalær på et omtvistet krav og dette allikevel har skjedd, så er inkassoklagenemnda riktig instans å klage inn saken for.

Myter om inkasso

Det har gjennom årenes løp oppstått en del myter om inkasso. Heldigvis er det meste av dette helt uten substans. I denne artikkelen går vi gjennom noen av de vanligste mytene og det vi opplever at folk flest har spørsmål om ved henvendelser til oss.

Hvem har ansvaret for feiladressert post?

En vanlig problemstilling som fører til mye innsigelser på inkassosaker er at skyldner på et gitt punkt i inkassopågangen blir kjent med inkassosaken uten at ett eller flere lovpålagte kravbrev er mottatt. Når skyldner går inn i saken og tar kontakt med inkassoselskapet angående dette blir de gjerne konfrontert med dokumentasjon på at dette faktisk er sendt dog til feil adresse. Hvem har så ansvaret i slike tilfeller?

Kan et omtvistet krav sendes til inkasso?

Inkasso er ikke ment å fungere som et pressmiddel for å drive inn ubetalte krav som er omtvistet. Det skjer imidlertid relativt ofte at omtvistede krav sendes til inkasso av ulike årsaker, vanligvis er det kreditor som helt eller delvis ignorerer innsigelsene og sender saken videre til inkasso uten å informere om innsigelsen til inkassoselskapet. I andre tilfeller vurderes innsigelsene som usaklige eller løst ved oppdragsgivers tilbakemelding til skyldner.

På den andre siden er det et faktum at enkelte skyldnere produserer mer eller mindre grunnløse innsigelser, enten for å slippe unna kravet eller for å dra ut tiden i påvente av bedre økonomi. Det er således behov for å kunne bruke et visst skjønn i forhold til å vurdere en innsigelses begrunnelse og saklighet.

Hva sier inkassoloven om inndriving av omtvistede krav?

Inkassoloven sier ikke noe direkte om at det ikke er tillatt å sende et omtvistet krav til inkasso, dog vil dette i de aller fleste tilfeller være i strid med god inkassoskikk jf inkassoloven § 8. I inkassoloven § 17 går det frem at kostnader (inkassosalær) ikke kan kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt frem. Det samme gjelder dersom kostnadene har påløpt dersom skyldner ikke burde fremsatt innsigelsene tidligere. Konklusjonen må således være at et omtvistet krav som en hovedregel ikke skal sendes til inkasso før tvisten er løst og må eventuelt bringes inn for domstolene (normalt forliksrådet) eller klagenemnd.

Hvordan stoppe useriøs og urettmessig inkassopågang?

Innledningsvis må det sies at den Norske inkassobransjen er relativt seriøs og har klare lovreguleringer å forholde seg til. Det største problemet er ikke de store overtrampene men de stadig mindre små tilsidesettelsene av inkassoloven med forskrifter og andre relevante lover som bransjen skal forholde seg til.

Det aller største problemet er nok ikke inkassobransjen selv med useriøse kreditorer som ikke helt har forstått formålet med inkassopågang og de begrensninger som er satt i inkassoloven i forhold til hva som er akseptabel pågang ovenfor skyldner, eller den påståtte skyldner. Mange kreditorer ignorerer det faktum at et omtvistet krav ikke er ment for inkassopågang og lar simpelthen vær å informere inkassoselskapet om en tvist ved oversendelse av saken. Inkassoselskapet blir således tvunget til å forholde seg til problemstillingen selv om dette ikke er intensjonen med inkassovirksomheten.

Et annet stort problem er at kreditorer nekter å imøtekomme krav fra sitt samarbeidende inkassoselskap i forhold til endringer i rutiner før inkasso. Et typisk eksempel på dette er å foreta nødvendige endringer i standard utformingen av inkassovarselet som skal sendes skyldner før inkassopågang. Dette problemet blir større jo større en kreditor er. da inkassoselskapet blir tilsvarende mer redd for å miste dem som kunde da de tjener mye penger på kundeforholdet. Inkassoselskapet står da i et dilemma i forhold til om de skal se gjennom fingrene i forhold til uregelmessighetene hos kreditor eller om de skal risikere å miste dem som kunder.

Misbruk av personalia

Hvilket ansvar har jeg når jeg blir utsatt for misbruk av personalia?

Svaret på ovenstående er ganske enkelt at du egentlig ikke har noe som helst ansvar ovenfor kreditorer som er utsatt for svindlere som har misbrukt dine personalia. Dessverre er det imidlertid ikke så enkelt i praksis. Dersom du ikke følger saken opp så risikerer du at saken blir avgjort med en uteblivelsesdom i forliksrådet som er rettskraftig når ankefristen er ute.

God inkassoskikk

Hva er god inkassoskikk?

God inkassoskikk er en generalklausul i inkassoloven som sier at all inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk og som samtidig påpeker at skyldner ikke skal utsettes for inkassometoder som utsetter skylder for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Må jeg gi fra meg bilen når inkassobyrået kommer på døren?

De fleste større inkassoselskapene i Norge benytter til en viss grad såkalte utredere eller oppsøkskonsulenter som oppsøker skyldner på bostedsadresse. Dette er spesielt vanlig i forbindelse med misligholdte bil lån hvor långiver har salgspant i bilen, noe som medfører at utlåner har rett til å få levert tilbake gjenstanden ved betalingsmislighold. Denne lånetypen skiller seg derfor bort i fra et vanlig pantesikret lån, for eksempel et boliglån, hvor låntaker helt og holdent er eier av boligen.