De fleste artiklene våre er rettet mot skyldnere som har problemer med gjeld og inkassopågang. Sidens intensjon er imidlertid ment å være en ressurs for alle parter i forbindelse med gjelds og inkassoproblematikk og vi vil derfor innimellom publisere artikler som er rettet mot å hjelpe kreditorer med å drive inn gjeld eller som tilfellet er for denne artikkelen, å bli kvitt en leieboer som ikke betaler husleie. Privatpersoner som leier ut en hybel i sin bolig er forøvrig på sin side i mange tilfeller helt avhengig av denne inntekten for å å få sin privatøkonomi til å gå rundt og dermed selv unngå gjeldsproblemer.

Du har ikke lov til å kaste ut leietakeren på egenhånd

Det å ta saken i egne hender og kaste ut en leietaker selv, er ikke lovlig og betegnes som selvtekt etter Norsk lov. Du har imidlertid lov til å oppfordre leietaker til å flytte og informere om at alternativet er en rettslig prosess med utkastelse via namsmannen med det ubehag og ekstra omkostninger dette vil medføre. Det eneste lovlige måten å bli kvitt en leieboer med tvang er ved å gjennomføre utkastelse via namsmannen etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Dette er en prosess som fort tar noen måneder. I mange tilfeller skjer selvtekt uten konsekvenser for utleier rett og slett fordi leietaker ikke er klar over at dette er ulovlig og således ikke går til anmeldelse. Dersom leietaker anmelder kan dette fort få alvorlige konsekvenser for husverten, både i forhold til straff og erstatningsansvar for leietaker. Husk at årsaken til at en leietaker ikke betaler nesten alltid skyldes at denne selv har alvorlige problemer med økonomien, gjerne i kombinasjon med andre forhold som arbeidsledighet og/ eller sykdom. En husvert bør heller sikre seg på forhånd med tilstrekkelig sikkerhet i form av depositum eller garanti slik at en utkastelse kan foregå i lovlige former uten større tap for husverten.

Privat parkering har blitt omtalt som en ”cowboybransje” med mange useriøse aktører og dertil tilhørende problemer med tvilsomme og omtvistede inkassokrav. Fra og med 1.1.2017. er det imidlertid kommet en egen parkeringsforskrift som tvinger bransjen inn i mer seriøse rammer.

Fra å være en av verstingene blant kreditorene til inkassobyråene, både når det gjelder tvilsomme krav og antall tvister, så bør den nye parkeringsforskriften i teorien eliminere dette. I praksis er det nok ikke så lett. Vi tror antall tvilsomme krav og tvisteandel vil gå betydelig ned på grunn av denne viktige oppryddingen men dessverre har historien vist at useriøse aktører gjerne vil finne nye tvilsomme veier i vinningens hensikt. Uansett er det ganske klart at den nye forskriften er et viktig steg mot useriøse aktører og et viktig steg i norske forbrukerrettigheter.

Parkeringsforskriften gjelder all vilkårsparkering i Norge. Dette gjelder parkering mot betaling, tidsbegrensing, oppstillingsvilkår, krav om parkeringstillatelse eller andre vilkår. Parkeringsplasser som ikke er tilgjengelige for allmennheten omfattes ikke.

Hva koster en inkassosak i 2017?

Det blir igjen enda dyrere å betale sine regninger for sent. Ved hvert årsskifte foretas justering av inkassosatsen, rettsgebyret og forsinkelsesrenten. Dette er avgjørende i forhold til hva det koster når man betaler for sent og påvirker alt fra purregebyret på den første purringen til hva det koster å tvangsselge en bolig.

Følgende justeringer i grunnsatsene er foretatt:

Inkassosatsen: Kr 700,- (tidligere kr 670,-)

Rettsgebyr: Kr 1049,- (tidligere kr 1025,-)

Forsinkelsesrentesatsen: 8,50 %

Inkassosatsen og rettsgebyret vil gjelde for hele 2017. Forsinkelsesrentesatsen vurderes halvårlig og kan bli endret fra 1.7.2017.

Virke inkasso, som er inkassobransjens egen organisasjon og hvor de aller fleste inkassoselskapene som ønsker å fremstå som seriøse er medlem i, har nylig hatt de selv kaller en ”inkasso fagdag”. Her går de gjennom organisasjonens hovedmål og viktige dagsaktuelle temaer for bransjen. Vi har fått tilgang til en omfattende samling av presentasjonene fra dagen som forteller mye hva bransjens agenda er.

Det var tre hovedtemaer for dagen:

• Kommende lov/ forskriftsendringer.
• Hvordan håndtere fokus fra media og offentlige organer som Finanstilsynet, Datatilsynet og Forbrukerrådet/ Forbrukerombudet. Tre instanser som forøvrig har blitt invitert og fått tildelt sin halvtime for å tale til forsamlingen og dele sine berettigede bekymringer mot bransjen.
• Politisk påvirkning til fordel til inkassobransjen.

Det er relativt håpløst å få lån, forbrukslån og kredittkort uten kredittsjekk. Dette er ikke bare fordi bankene frykter relativt store tap i rene penger på hvert enkelt engasjement men også fordi de er pålagt etter finansavtaleloven å foreta en forsvarlig kredittvurdering i forbindelse med alle utlån og kreditter.

Netteier har leveringsplikt til tross for betalingsanmerkninger

Strømabonnement er noe vi alle trenger og som du har rett til å få levert selv om du er registrert som dårlig betaler med betalingsanmerkninger. Denne beskyttelsen kalles "leveringsplikt" og er noe alle nettleverandører er pålagt å tilby alle hustander i sitt område uavhengig av deres økonomiske situasjon. Den eneste årsaken de kan nekte eller stenge strømmen er ved vesentlig mislighold fra skyldner direkte ovenfor dem som netteier.

Etter flere tiår med egen lovgivning for inkassobransjen med inkassoloven samt en rekke lovendringer i denne perioden for å beskytte skyldner mot useriøs inkassopågang, så lever en rekke useriøse aktører i beste velgående med inkassobevilling fra Finanstilsynet. En bevilling som alene i praksis fungerer som legitimering av tvilsom inkassovirksomhet. Finanstilsynet virker å være relativt handlingslammet mot de mange aktørene som bare er "litt useriøse" og de har måttet konsentrere seg mot å ta inkassobevillingen fra verstingene i bransjen som Oslo Credittservice AS og Norkreditt AS. Selv etter at Finanstilsynet har tilbakekalt inkassobevillingene til disse aktørene får de lov til å drive sin tvilsomme inkassopraksis i lang tid etterpå før spikeren i kista er endelig på grunn av diverse overprøvinger av avgjørelsen i høyere instanser. I denne mellomtiden flytter de bare sakene over til en nytt inkassoselskap som fortsetter inndrivingen av de gamle tvilsomme kravene, krav som gjerne allerede er hvitvasket ved avsagt dom i forliksrådet.

Vi har tidligere oppfordret våre lesere til å benytte inkassoklagenemnda i mye større grad med den begrunnelsen at kompetansen er vesentlig bedre i inkassoklagenemnda enn i forliksrådene samt at behandling i inkassoklagenemnda er gratis for klager. Til tross for denne artikkelen fastholder vi fortsatt denne anbefalingen, det er tross alt fortsatt klart at kompetansen er mye bedre i inkassoklagenemnda enn i forliksrådene, hvor kompetansen ofte er fullstendig fraværende. Det er selvsagt også vesentlig at klagebehandling i inkassoklagenemnda er gratis i forhold til forliksrådet og høyere rettsinstanser. Vi vil med denne artikkelen imidlertid advare mot å fremme enkelte spesielle saksforhold inn for inkassoklagenemnda av begrunnelse som kommer frem i denne artikkelen.

Vi har den siste tiden registrert en bekymringsverdig utvikling i inkassoklagenemnda og ikke minst hvordan dette utnyttes av inkassobransjen. Det er flere forhold vi er kritiske til. Vi ser at inkassoklagenemnda har utarbeidet en merkelig praksis. Dette ved at de godtar at overtramp av inkassoloven, som medfører bortfall av skyldners erstatningsplikt til å betale utenrettslige omkostninger, kan repareres. Slik reparering kan enkelt og greit gjøres ved at inkassoselskapet sender nytt inkassovarsel og betalingsoppfordring med purregebyr og inkassosalær selv om de har mistet sin rett til å kreve utenrettslige omkostninger dekket tidligere, for eksempel ved å ha utøvd dårlig inkassoskikk.

Det at et betalingskrav fremmes fra et inkassobyrå virker legitimerende i seg selv. Det krever nemlig inkassobevilling både til selve inkassoselskapet samt at faktisk leder i selskapet skal ha personlig inkassobevilling. Inkassovirksomhet er for øvrig underlagt tilsyn fra Finanstilsynet og skal tilpasse seg en rekke formelle krav for at virksomheten skal foregå i lovlige former. Nordmenn er lært opp til at slike finansielle aktører i Norge driver lovlig og ryddig og stiller dermed sjeldent spørsmål med lovligheten av det disse driver med.

Et inkassobyrå er ikke det samme som advokater. Dog har inkassobyråets i ledd av inkassobevillingen prosessfullmakt ovenfor forliksråd og i saker relatert til tvangsfullbyrdelse. Problemet med dette er at det overhodet ikke er noen som helst krav til juridisk kompetanse for å sitte i forliksrådene, noe vi tidligere har belyst i egen artikkel om dette. Ordningen er lagt opp til at partene skal representere seg selv.