Inkassoguiden.no

Virke inkasso, som er bransjeorganisasjonen til Norske inkassobyråer, representerer så og si alle Norske inkassobyråer som ønsker å bli tatt seriøse. De har nok prøvd etter beste evne å ta avstand fra de frynsete inkassoselskapene som Oslo Creditservice AS, Norkreditt AS og Pri Credit AS. Nå er det imidlertid ikke lenger tvil, bransjeorganisasjonen kan ikke lenger sitte på sin høye hest. Flere selskaper som har vært under Virke Inkasso og deres forgjenger Norske inkassobyråers forening har fått kraftige påpakninger av finanstilsynet etter stedlig tilsyn. Det hele topper seg nå med at et av styremedlemmene i Virke inkasso, Vibecke Beyer, har fått varsel om tilbakekall av sin personlige inkassobevilling etter at Finanstilsynet ikke lenger anser henne som egnet til å inneha personlig inkassobevilling. Da kan hun vel umulig være egnet til å sitte i styret til bransjeorganisasjonen?

Vi har lenge vurdert å skrive en kritisk artikkel mot Virke inkasso av flere årsaker, blant annet fordi Jørund Granholt også har et styreverv, dog kun som varamedlem. Jørund Granholt er ikke hvem som helst i inkasso Norge, dog ikke bare i positiv forstand. Han var administrerende direktør i inkassoselskapet Transcom CMS, et selskap som for ca 10 år siden var et av Norges større inkassoselskaper og ble fratatt sin inkassobevilling fra Finanstilsynet (den gang Kredittilsynet). Mange omtaler forholdet som den mest graverende saken i inkasso Norge etter Finance Credit skandalen.

I Norge er kjøp og salg av fordringsmasse helt lovlig og foregår daglig i norsk næringsliv og ikke minst i finansbransjen. Dette er en så stor forretningsnisje at det finnes en rekke selskaper som er etablert kun med oppkjøp av gammel gjeld som forretningsmodell.

Dersom oppkjøper selv skal drive inn gjelden så trenger denne egen inkassobevilling til dette fra Finanstilsynet. Dersom andre skal drive inn gjelden trenger oppkjøper ingen bevilling dog trenger imidlertid den som driver inn fordringen en tradisjonell inkassobevilling da de driver såkalt fremmedinkasso.

Hvorfor selger opprinnelige fordringshavere sine fordringer?

Det finnes en rekke årsaker til at fordringshavere selger sine gamle fordringer. Nedenfor lister vi opp de mest vanlige årsakene samt kommentarer til disse:

Finanstilsynet har nylig kommet med nye retningslinjer i forhold forbrukslån og kredittkort. Dette som et resultat av den alvorlige økningen av slik forbruksgjeld og Finanstilsynet er bekymret for at forbrukere skal sette seg i gjeld de ikke klarer å betjene, samt bankenes fremtidige soliditet.

Faktum er vel ikke det at det er fare for at Norske forbrukere skal havne i gjeldsfellen i fremtiden. For å kalle en spade for en spade så står det allerede så dårlig til at hundretusener av nordmenn allerede er fanget i en negativ gjeldsspiral på grunn av slike usikrede forbrukslån og kredittkort med skyhøye gebyrer og rentesatser. Svært mange av disse er allerede fanget i inkassobyråenes klør og er en særdeles viktig inntektskilde for de store Norske inkassoselskapene. Vi mener derfor at Finanstilsynets nye retningslinjer er positive, ikke minst tanken bak dem, men de kommer nok alt for sent og virkemidlene er etter vår mening feil virkemidler. Vi mener at et enkelt virkemiddel hadde vært mer enn nok, nemlig å innføre maksimalrente på forbrukslån og kredittkort, noe vi har foreslått for lenge siden i denne artikkelen hvor vi foreslo en maksimalrente tilsvarende forsinkelsesrentesatsen.

Den store vaktbikja ovenfor inkassobransjeni Norge skal være Finanstilsynet. Det er Finanstilsynet som utsteder bevilling til å drive inkassovirksomhet og som har anledning til å foreta tilsyn hos virksomhetene og eventuelt inndra inkassobevillingen til disse igjen.

Finanstilsynet er således ikke bare i en enestående situasjon når det gjelder muligheten til å få innsyn i inkassovirksomheten, passe på at de følger spillereglene og handle når de kommer over aktører som ikke gjør dette. De har også makt til å gjøre noe med de useriøse aktørene.

Når de har fått tildelt dette ansvaret, så har de også plikt til å både passe tilstrekkelig på samt handle når de kommer over uregelmessigheter. Dersom de ikke er pågående og proaktive nok i sitt tilsynsarbeid, så sitter de også igjen med et moralsk ansvar ovenfor alle de som blir utsatt for urettmessig inkassopågang som Finanstilsynet burde ha stoppet.

Hva gjør jeg når kreditor nekter å ta i mot kontant oppgjør og sender faktura med fakturagebyr og deretter følger opp med inkassopågang med purregebyr og inkassosalær?

Det å håndtere kontanter for en betalingsmottaker medfører ekstra arbeid i forhold til å motta elektronisk betaling med kort, mobiltelefon eller lignende. Spesielt for dem som har godt etablerte elektroniske løsninger, så medfører det å vedlikeholde en kontantbeholdning en del merarbeid og omkostninger i forhold til sikkerhet, administrasjon samt gebyrer ved veksling og innskudd. Stadig flere virksomheter har derfor besluttet å slutte med kontanter og kun motta elektronisk betaling. Dette er en utvikling stadig er et økende problem for dem som vil betale kontant på grunn av den teknologiske utviklingen i samfunnet. Vi ser en økning i personer som ender opp i å motta inkassokrav fordi kreditor har nektet å ta i mot betaling med kontanter og heller velger å sende faktura.

Det er tilnærmet umulig å få lån til boliglån i tradisjonell bank dersom man har lav inntekt eller betydelige betalingsproblemer og har pådratt seg betalingsanmerkninger. Kun dersom du selv har friverdi i egen bolig som kan stilles som pant eller noen er villig til å stille sin bolig som garanti har du en liten reel mulighet til å få lån til bolig eller refinansiere eksisterende boliglån og dermed bake forbruksgjeld med skyhøy rente inn i boliglånet. I slike tilfeller er du fremdeles prisgitt en velvillig saksbehandler og bank.

Mange av våre lesere har påbegynte eller har allerede slitt med gjeldsproblemer og betalingsanmerkninger i mange år og det er således ikke et reelt alternativ å få et tradisjonelt boliglån i banken. Barnefamilier og trygdede er igjen overrepresentert i denne gruppen og sliter dermed å skaffe seg egen bolig eller beholde eksisterende bolig.

De fleste artiklene våre er rettet mot skyldnere som har problemer med gjeld og inkassopågang. Sidens intensjon er imidlertid ment å være en ressurs for alle parter i forbindelse med gjelds og inkassoproblematikk og vi vil derfor innimellom publisere artikler som er rettet mot å hjelpe kreditorer med å drive inn gjeld eller som tilfellet er for denne artikkelen, å bli kvitt en leieboer som ikke betaler husleie. Privatpersoner som leier ut en hybel i sin bolig er forøvrig på sin side i mange tilfeller helt avhengig av denne inntekten for å å få sin privatøkonomi til å gå rundt og dermed selv unngå gjeldsproblemer.

Du har ikke lov til å kaste ut leietakeren på egenhånd

Det å ta saken i egne hender og kaste ut en leietaker selv, er ikke lovlig og betegnes som selvtekt etter Norsk lov. Du har imidlertid lov til å oppfordre leietaker til å flytte og informere om at alternativet er en rettslig prosess med utkastelse via namsmannen med det ubehag og ekstra omkostninger dette vil medføre. Det eneste lovlige måten å bli kvitt en leieboer med tvang er ved å gjennomføre utkastelse via namsmannen etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Dette er en prosess som fort tar noen måneder. I mange tilfeller skjer selvtekt uten konsekvenser for utleier rett og slett fordi leietaker ikke er klar over at dette er ulovlig og således ikke går til anmeldelse. Dersom leietaker anmelder kan dette fort få alvorlige konsekvenser for husverten, både i forhold til straff og erstatningsansvar for leietaker. Husk at årsaken til at en leietaker ikke betaler nesten alltid skyldes at denne selv har alvorlige problemer med økonomien, gjerne i kombinasjon med andre forhold som arbeidsledighet og/ eller sykdom. En husvert bør heller sikre seg på forhånd med tilstrekkelig sikkerhet i form av depositum eller garanti slik at en utkastelse kan foregå i lovlige former uten større tap for husverten.

Privat parkering har blitt omtalt som en ”cowboybransje” med mange useriøse aktører og dertil tilhørende problemer med tvilsomme og omtvistede inkassokrav. Fra og med 1.1.2017. er det imidlertid kommet en egen parkeringsforskrift som tvinger bransjen inn i mer seriøse rammer.

Fra å være en av verstingene blant kreditorene til inkassobyråene, både når det gjelder tvilsomme krav og antall tvister, så bør den nye parkeringsforskriften i teorien eliminere dette. I praksis er det nok ikke så lett. Vi tror antall tvilsomme krav og tvisteandel vil gå betydelig ned på grunn av denne viktige oppryddingen men dessverre har historien vist at useriøse aktører gjerne vil finne nye tvilsomme veier i vinningens hensikt. Uansett er det ganske klart at den nye forskriften er et viktig steg mot useriøse aktører og et viktig steg i norske forbrukerrettigheter.

Parkeringsforskriften gjelder all vilkårsparkering i Norge. Dette gjelder parkering mot betaling, tidsbegrensing, oppstillingsvilkår, krav om parkeringstillatelse eller andre vilkår. Parkeringsplasser som ikke er tilgjengelige for allmennheten omfattes ikke.