Markedet florerer av tilbydere av kredittkort og sammenligningssider som skal «hjelpe» deg med å finne det beste kredittkortet. Samtidig leser man stadig om at en stor del av kredittkortgjelden misligholdes og ender opp med inkasso.

Det er derfor naturlig å stille seg følgende spørsmål: Hvorfor kastes kredittkort såpass ukritisk etter norske forbrukere?

Svaret er enkelt, det er enorm profitt i kredittkortvirksomhet, og den aller største profitten hentes via kunder som misligholder sin kredittkortgjeld. Så lenge gjelden gjøres opp til slutt, selv om det tar flere tiår, så er dette mer profitabelt jo lengre tid det går.

Dette betyr ikke, at det ikke er penger å hente på kunder som betaler kredittkortregningen sin konsekvent til forfall. Selv i disse tilfellene så kan kredittkortselskapet tjene opptil 3 % på alt du kjøper med kredittkortet, spesielt dersom du bruker det i utlandet.

I tillegg kommer eventuelle årsgebyr, fakturagebyr gebyr for minibankuttak, provisjon fra samarbeidspartnere og mye mer som vi belyser i denne artikkelen.

Kredittkort er noe vi i det store og det hele fraråder, da det er å regne som rene gjeldsfellen for personer med en anstrengt privatøkonomi. Det finnes imidlertid enkelte ganger hvor det er problematisk dersom man ikke har et kredittkort.

Dette gjelder ikke minst når man er ute på reise, og typisk ved leie av bil, samt på enkelte hoteller. Hos slike aktører er det vanlig å kreve et kredittkort, hvor det kan reserveres et depositum på. Det er ikke uvanlig at slike aktører avviser kunder, dersom de ikke har et kredittkort som dette depositumet kan reserveres på.

Dette har vi nå funnet en løsning på for deg som ønsker disse fordelene med et kredittkort, men ikke har behov for å kunne stifte gjeld. Dette er spesielt interessant for dem med gjeldsproblemer og betalingsanmerkninger, og som ikke får innvilget et tradisjonelt kredittkort i norsk bank. Det samme gjelder dem som av prinsipp ikke ønsker muligheten til å stifte gjeld på denne måten.

Løsningen på problemet tilbys av den Nederlandske Fintech banken Bunq. Det er en bank hvor nordmenn svært enkelt kan bli kunde i løpet av 5-10 minutter.

Hos Bunq får du et Mastercard- debetkort, hvor du enkelt kan overføre penger til. Den smarte vrien er imidlertid at kortet er merket, både på kortet og i Mastercard sitt system, som et kredittkort. Dermed vil kortet ikke bli avvist ved utleie av bil, på hoteller og andre som konsekvent krever et kredittkort av sine kunder.

De seneste årene har dedikerte refinansieringsbanker, slik som Bank2 og Bluestep, etablert seg i Norge. Disse har spesialisert seg på å tilby refinansiering til personer som har pådratt seg inkasso og betalingsanmerkninger, og som samtidig kan stille sikkerhet i bolig.

Dette er isolert sett veldig bra og fyller et tomrom som har vært i markedet. Hvorfor skal personer med betydelig gjeldsproblemer tvinges til å selge boligen sin, eller i verste fall søke om gjeldsordning, dersom deres problemer enkelt kan løses med en refinansiering med pant i egen bolig?

Det er imidlertid en betydelig ulempe med slike aktører og det er at de gjerne tar det dobbelte i effektiv rente, i motsetning til det som er normalt å betale i boliglånsrente. Dette er imidlertid ikke noe som skremmer folk fra å benytte disse, da forbrukslånsrenten de betaler gjerne er det mangedobbelte av dette igjen.

Den skjulte ulempen er imidlertid at slike banker normalt ikke gir deg et topplån til denne renten, hvor kun din forbruksgjeld refinansieres. De forlanger typisk at hele boliglånet flyttes til dem, og at du da betaler samme rente for hele lånet.

Du flytter dermed forbrukslånsgjelden din og får bedre rentebetingelser på denne, men samtidig dobler du gjerne renten for hele boliglånet. Avhengig av hvor stort boliglånet ditt er i forhold til beløpet og rentesatsen på forbruksgjelden som du refinansierer er, så kan en slik løsning totalt sett faktisk bli dyrere, enn ved at du kun beholdt gjelden hos de kreditorene som du opprinnelig skylte penger til.

Det siste året har det vært en rekke saker i media hvor personer som ellers har en plettfri betalingshistorikk plutselig får uventede inkassokrav. Forklaringen er at faktura plutselig er sendt via Vipps. Nå har Finansklagenemnda inkasso behandlet et eksempel på slike saker, noe som kan hjelpe en del av disse «Vipps ofrene» til å slippe inkassoomkostninger.

Finansklagenemnda Inkasso formulerer seg på en slik måte i sin avgjørelse 2019-633 at dersom kreditor plutselig endrer en etablert praksis i sine faktureringsrutiner, så bør dette varsles om på forhånd, for at faktura skal anses som betryggende avsendt.

I den aktuelle saken ble det med andre ord ikke ansett at faktura var betryggende avsendt og dermed ikke brakt lovlig til forfall. Begrunnelsen om at skyldner har godtatt at faktura kan sendes via Vipps, fordi skyldner ikke har valgt bort dette alternativet i Vipps, var dermed ikke tilstrekkelig i denne saken.

Vi må påpeke at dette var en samlet vurdering av en mer kompleks problemstilling, i forbindelse av endring av bomabonnement, hvor Finansklagenemnda Inkasso kom frem til denne konklusjonen.

I den aktuelle saken var det forøvrig åpenbart at skyldner hadde gjort det som var rimelig å forvente fra skyldners side for å informere og holde seg informert via kreditors nettside, en nettside som hadde fungert som kommunikasjonskanal og sted for tidligere utsendelse av fakturaer.

Det er ikke alltid like lett for personer med gjeldsproblemer, med dertil tilhørende inkassosaker og betalingsanmerkninger, å få betalingskort i norske banker. Nå er det imidlertid svært lett å få et gratis utenlandsk debetkort og samtidig få en fin mulighet til å beskytte penger mot beslag fra namsmannen.

Selv om norske banker ikke kan nekte kunder å opprette lønnskonto og utføre betalingstjenester til vanlige vilkår, så gjør de gjerne det de kan, for å gjøre det mest mulig problematisk å opprette et kundeforhold hos dem. Det betalingskortet du til slutt tilbys er gjerne dyrt og lite avvendelig, spesielt når man er i utlandet.

De siste årene har det dukket opp en ny forretningsmodell i direkte konkurranse til den tradisjonelle banknæringen. Dette er mulig på grunn av nye teknologiske løsninger i kombinasjon med tilpasninger i EU regler, slik som betalingstjenestedirektivet og e-pengedirektivet, som gjør det enklere å tilby slike tjenester uten å måtte tilby fullstendige banktjenester.

Det er i dag en rekke europeiske tilbydere, som tilbyr både gode og gratis debetkort som er meget anvendelige i både inn og utland. Dermed kan alle få ett eller flere gratis debetkort med gode betingelser, selv om man er registrert med betalingsmislighold.

Den enkleste måten å få ett gratis debet kort på, er å laste ned appen til en eller flere aktører som tilbyr dette. For nordmenn er LunarWay, N26 og Revolut gode alternativer. Alle disse er i utgangspunktet er helt gratis, så lenge man velger den enkleste løsningen til den respektive aktøren.

Det viktigste pressmiddelet strømleverandøren og inkassobyrået har ved betalingsmislighold av strømregningen, er frykten for at strømmen skal kuttes. Men hva skal egentlig til for at en strømleverandør kan kutte strømmen din?

Ved betalingsmislighold på strømleveranse er det viktig å skille mellom varsel om oppsigelse og varsel om stenging (stengevarsel) av strømleveransen. Det er kun ved betalingsmislighold til netteier, at strømkunden risikerer å få stoppet strømleveransen.

En strømleverandør som ikke også er kundens lokale netteier, kan ikke kutte strømmen. Disse kan kun si opp avtalen og overføre ditt kundeforhold til netteier. Netteier har på sin side leveringsplikt og kan ikke kutte strømmen din før du eventuelt har misligholdt dine betalingsforpliktelser ovenfor dem. Det er kun misligholdt betaling av leveringspliktig strøm, samt misligholdt betaling av nettleie til netteier, som er grunnlag for stenging av strømleveransen.

En strømleverandør som Norges Energi, som ikke direkte eier sitt eget nett, kan således aldri kutte strømmen til sine kunder. De kan kun si opp kundeforholdet og overføre kunden til netteier, dersom kunden i mellomtiden ikke selv har funnet seg en ny strømleverandør.

Inkassoguiden har gode besøkstall, spesielt på hverdager. Fridager og helligdager har for vår del historisk vært ensbetydende med lave besøkstall og liten interesse for inkassorelaterte spørsmål.

Denne trenden har vi sett en endring på i det siste. På 17.mai i 2019 hadde vi enorm pågang fra besøkende innom sidene våre og vi fikk faktisk en ny besøksrekord, aldri før har så mange søkt hjelpt på en offentlig fridag. Så og si alle disse søkte opp artikler om hjelp til inkasso og gjeldsrelaterte spørsmål. Slik skal det ikke være på nasjonaldagen vår!

17.mai skal være en dag fri for bekymringer.

Det skal sies at inkassobransjen ikke alene kan ta på seg skylden, for at skyldnere ikke klarer å slå av bekymringsbryteren når 17. mai kommer. De har likevel en viktig medvirkende rolle, til at den økonomiske situasjonen til svært mange mennesker i Norge har blitt så alvorlig at disse ikke klarer å legge bort sine økonomiske bekymringer på selveste grunnlovsdagen.

Forskjellen på inkassoguiden og mange andre selvhjelpssider og artikler på internett, er at mesteparten av våre lesere søker etter svar på spørsmål relatert til enkeltsaker som pågår akkurat nå. Veldig ofte ser vi at spørsmål som sendes oss, og artikler som leses mest, har en naturlig relasjon til et brev som nylig har ramlet ned i postkassen. Vi tør således å påstå at mesteparten av våre besøkende på 17. mai var et resultat av nylig inkassopågang.

For en del år tilbake var det helt vanlig at det på purring og inkassovarsel stod en tekst om at dersom brevet krysset med betaling kunne skyldner se bort i fra varselet. Dette er ikke vanlig lenger, og inkassobransjen har de siste årene begynt å utnytte atter et hull i lovverket på det groveste.

Etter dagens regelverk så er kreditor eller inkassobyrået ikke pliktig til å sende deg en påminnelse om restkravet ved kryssende betaling, dersom de ønsker dette dekket. I tillegg så har de anledning til å kreve et høyt inkassosalær, på grunnlag av et slikt lite fillekrav, beregnet ut ifra beløpet på hovedkravet som du allerede har betalt.

Dette har inkassobyrået anledning til, etter dagens tolkning av regelverket hos Finanstilsynet og Finansklagenemnda inkasso. Vi mener dette er grov utnyttelse av et hull i regelverket.

Svært mange skyldnere, spesielt av den eldre garde, er vant til den kundevennlige varianten om at man kan se bort i fra ekstraomkostninger ved kryssende betalinger, spesielt på første purring eller inkassovarsel. De tenker gjerne som så at dersom omkostningene som er påløpt vil bli purret i ny purring, uten ytterligere omkostninger, dersom dette mot formodning ønskes betalt. Dette er av en normal forståelse av hva som omfattes av god forretningsskikk og god inkassoskikk.

Dessverre mener ikke den norske inkassobransje og Finansklagenemnda inkasso det samme. De er av den klare oppfatningen at reglene i inkassoforskriften må tolkes dithen, at skyldner selv må forstå at de må ta initiativet til å betale mellomlegget, mellom det som er betalt og det som er påløpt i kryssende purring eller inkassovarsel. De mener heller ikke at en oppklarende purring på restkravet er nødvendig.