Det er ikke alltid like lett for personer med gjeldsproblemer, med dertil tilhørende inkassosaker og betalingsanmerkninger, å få betalingskort i norske banker. Nå er det imidlertid svært lett å få et gratis utenlandsk debetkort og samtidig få en fin mulighet til å beskytte penger mot beslag fra namsmannen.

Selv om norske banker ikke kan nekte kunder å opprette lønnskonto og utføre betalingstjenester til vanlige vilkår, så gjør de gjerne det de kan, for å gjøre det mest mulig problematisk å opprette et kundeforhold hos dem. Det betalingskortet du til slutt tilbys er gjerne dyrt og lite avvendelig, spesielt når man er i utlandet.

De siste årene har det dukket opp en ny forretningsmodell i direkte konkurranse til den tradisjonelle banknæringen. Dette er mulig på grunn av nye teknologiske løsninger i kombinasjon med tilpasninger i EU regler, slik som betalingstjenestedirektivet og e-pengedirektivet, som gjør det enklere å tilby slike tjenester uten å måtte tilby fullstendige banktjenester.

Det er i dag en rekke europeiske tilbydere, som tilbyr både gode og gratis debetkort som er meget anvendelige i både inn og utland. Dermed kan alle få ett eller flere gratis debetkort med gode betingelser, selv om man er registrert med betalingsmislighold.

Den enkleste måten å få ett gratis debet kort på, er å laste ned appen til en eller flere aktører som tilbyr dette. For nordmenn er LunarWay, N26 og Revolut gode alternativer. Alle disse er i utgangspunktet er helt gratis, så lenge man velger den enkleste løsningen til den respektive aktøren.

Det viktigste pressmiddelet strømleverandøren og inkassobyrået har ved betalingsmislighold av strømregningen, er frykten for at strømmen skal kuttes. Men hva skal egentlig til for at en strømleverandør kan kutte strømmen din?

Ved betalingsmislighold på strømleveranse er det viktig å skille mellom varsel om oppsigelse og varsel om stenging (stengevarsel) av strømleveransen. Det er kun ved betalingsmislighold til netteier, at strømkunden risikerer å få stoppet strømleveransen.

En strømleverandør som ikke også er kundens lokale netteier, kan ikke kutte strømmen. Disse kan kun si opp avtalen og overføre ditt kundeforhold til netteier. Netteier har på sin side leveringsplikt og kan ikke kutte strømmen din før du eventuelt har misligholdt dine betalingsforpliktelser ovenfor dem. Det er kun misligholdt betaling av leveringspliktig strøm, samt misligholdt betaling av nettleie til netteier, som er grunnlag for stenging av strømleveransen.

En strømleverandør som Norges Energi, som ikke direkte eier sitt eget nett, kan således aldri kutte strømmen til sine kunder. De kan kun si opp kundeforholdet og overføre kunden til netteier, dersom kunden i mellomtiden ikke selv har funnet seg en ny strømleverandør.

Inkassoguiden har gode besøkstall, spesielt på hverdager. Fridager og helligdager har for vår del historisk vært ensbetydende med lave besøkstall og liten interesse for inkassorelaterte spørsmål.

Denne trenden har vi sett en endring på i det siste. På 17.mai i 2019 hadde vi enorm pågang fra besøkende innom sidene våre og vi fikk faktisk en ny besøksrekord, aldri før har så mange søkt hjelpt på en offentlig fridag. Så og si alle disse søkte opp artikler om hjelp til inkasso og gjeldsrelaterte spørsmål. Slik skal det ikke være på nasjonaldagen vår!

17.mai skal være en dag fri for bekymringer.

Det skal sies at inkassobransjen ikke alene kan ta på seg skylden, for at skyldnere ikke klarer å slå av bekymringsbryteren når 17. mai kommer. De har likevel en viktig medvirkende rolle, til at den økonomiske situasjonen til svært mange mennesker i Norge har blitt så alvorlig at disse ikke klarer å legge bort sine økonomiske bekymringer på selveste grunnlovsdagen.

Forskjellen på inkassoguiden og mange andre selvhjelpssider og artikler på internett, er at mesteparten av våre lesere søker etter svar på spørsmål relatert til enkeltsaker som pågår akkurat nå. Veldig ofte ser vi at spørsmål som sendes oss, og artikler som leses mest, har en naturlig relasjon til et brev som nylig har ramlet ned i postkassen. Vi tør således å påstå at mesteparten av våre besøkende på 17. mai var et resultat av nylig inkassopågang.

For en del år tilbake var det helt vanlig at det på purring og inkassovarsel stod en tekst om at dersom brevet krysset med betaling kunne skyldner se bort i fra varselet. Dette er ikke vanlig lenger, og inkassobransjen har de siste årene begynt å utnytte atter et hull i lovverket på det groveste.

Etter dagens regelverk så er kreditor eller inkassobyrået ikke pliktig til å sende deg en påminnelse om restkravet ved kryssende betaling, dersom de ønsker dette dekket. I tillegg så har de anledning til å kreve et høyt inkassosalær, på grunnlag av et slikt lite fillekrav, beregnet ut ifra beløpet på hovedkravet som du allerede har betalt.

Dette har inkassobyrået anledning til, etter dagens tolkning av regelverket hos Finanstilsynet og Finansklagenemnda inkasso. Vi mener dette er grov utnyttelse av et hull i regelverket.

Svært mange skyldnere, spesielt av den eldre garde, er vant til den kundevennlige varianten om at man kan se bort i fra ekstraomkostninger ved kryssende betalinger, spesielt på første purring eller inkassovarsel. De tenker gjerne som så at dersom omkostningene som er påløpt vil bli purret i ny purring, uten ytterligere omkostninger, dersom dette mot formodning ønskes betalt. Dette er av en normal forståelse av hva som omfattes av god forretningsskikk og god inkassoskikk.

Dessverre mener ikke den norske inkassobransje og Finansklagenemnda inkasso det samme. De er av den klare oppfatningen at reglene i inkassoforskriften må tolkes dithen, at skyldner selv må forstå at de må ta initiativet til å betale mellomlegget, mellom det som er betalt og det som er påløpt i kryssende purring eller inkassovarsel. De mener heller ikke at en oppklarende purring på restkravet er nødvendig.

Telefoninkasso er noe de fleste opplever når de mottar inkassokrav og det er uomtvistelig at dette er en effektiv og kynisk metode for å legge press på skyldner til å betale. Spørsmålet er hvorvidt telefoninkasso er lov og hvilke regler som i så fall gjelder.

Svaret er at telefoninkasso er lovlig, så lenge det skjer innenfor rammene av god inkassoskikk. Det er en gjengs oppfatning, som også følges i klagesaker hos i Finansklagenemnda inkasso, at det er i strid med god inkassoskikk å ringe skyldner på helligdager, lørdager etter kl. 15.00. og hverdager etter kl. 21.00.

I motsetning til personlig oppsøk så er det ikke nødvendig å sende forhåndsvarsel om telefoninkasso.

Hvilke regler gjelder ved telefoninkasso?

Det er ikke fastsatt egne regler ved telefoninkasso og dette reguleres derfor kun av inkassolovens generalklausul om god inkassoskikk. Videre foreligger det en del uttalelser fra Finanstilsynet og Inkassoklagenemda/ Finansklagenemnda inkasso som regulerer forholdet.

Inkassoguiden er et nettsted for alle parter i inkassoprosessen. Denne artikkelen er ment for kreditorene (de som har kunder som ikke betaler for seg og som dermed er oppdragsgiverne til inkassobyrået). Artikkelen kan også ha en viss nytteverdi for dem som skylder penger for å forstå prosessene i en inkassosak og forstå hvorfor de blir behandlet som de gjør av inkassobyrået.

Den norske inkassobransjen har dessverre utviklet seg til å bli en grådig og hensynsløs bransje hvor profitt er det eneste fokuset. Dette er langt ifra formålet med inkassoloven, men likevel drives inkasso Norge på en uetisk måte med sterkt fokus på å tjene mest mulig penger.

Dette skjer på skyldners bekostning og inkassobransjen har på finurlig vis klart å tilpasse sin kyniske virksomhet innenfor lovens rammer.

Når inkassobyråene selger inn sine tjenester til kreditorene, så brukes argumenter som at de driver inn gjelden hurtig og effektivt samtidig som de ivaretar skyldnerne på en best mulig måte slik at de igjen kan bli gode kunder. Videre argumenter det for viktigheten av korte betalingsfrister, at purringen skal droppes og at saker skal sendes over til inkasso så fort som mulig. Dette skal visstnok være til både oppdragsgiver og skyldners beste.

Alt dette er selvsagt bare tull og fører kun til at inkassobyråene tjener store penger. Det de ikke forteller er at de driver rovdrift på oppdragsgivers kunder, som ofte fører disse ut i langvarige gjeldsproblemer, og gjør at kundene aldri kommer tilbake til oppdragsgiveren. Alt dette stikk i strid med hva som loves i salgsoppdraget.

Vi har derfor valgt å skrive denne artikkelen for å belyse hvordan inkassobyråene egentlig behandler dine kunder og hvorfor du sterkt bør revurdere andre løsninger.

Hovedårsaken til at folk flest opplever problemer med å bli imøtekommet når de skal forhandle med inkassobyrået om reduksjon av gjeld, er at skyldnere gjør den feilen at de lar inkassobyrået forstå at skyldner sitter på penger eller verdier.

La oss si at du har et krav på kr 80000,- som du ønsker å forhandle ned til kr 50000,-. Du tar da kontakt med inkassobyrået og foreslår kr 50000,- som fullt oppgjør. Sett deg så inn i saksbehandlers situasjon.  Er det ikke sannsynlig at dersom du klarer å hoste opp kr 50000,- så er heller ikke kr 80000,- umulig. Hvorfor skal de da ettergi kr 30000,- hvis du ser bort i fra at de ønsker å være snille med deg?

Du må overbevise saksbehandler at ditt forslag til redusert oppgjør er det beste som er oppnåelig.

For å få saksbehandler eller en kreditor (eier av kravet) til å godta ditt forslag så må du overbevise denne om at ditt forslag er det ikke er sannsynlig at det vil oppnås bedre resultat enn dette i overskuelig fremtid. Du må rett og slett overbevise dem om at dette er din eneste reelle mulighet til noen gang å betale kravet.

Hvordan overbeviser du dem således om dette? Du må klare å formidle at dette er en engangsmulighet du har fått og at alternativet er at du søker gjeldsordning, noe som er den eneste trusselen kreditor har for at kravet skal falle bort. For at dette skal være troverdig bør du faktisk ha et såpass stort gjeldsproblem at det er sannsynlig at en begjæring om gjeldsordning faktisk vil gå gjennom.

Finanstilsynet har i en pressemelding av 13. desember 2018 gått ut og advart mot det tyske selskapet Auer Witte Thiel som driver inkassolignende virksomhet mot norske forbrukere. Finanstilsynet opplyser at Auer Witte Thiel ikke har inkassobevilling i Norge og dermed ikke har lov til å drive inndrivning i Norge. Det er også forsøkt å komme i skriftlig kontakt med selskapet uten at selskapet har svart på tilsynets henvendelser.

Forbruker Europa har gått ut med en tilsvarende advarsel. I følge forbruker Europa betegner selskapet seg selv som et advokatfirma med fungerer som et inkassoselskap. De har i samråd med sine tyske kollegaer konkludert med at det er snakk om en useriøs aktør.

Driver inn ubetalte krav fra useriøse datingsider

Kravene som Forbruker Europa refererer til gjelder krav fra angivelige ubetalte krav fra tvilsomme dating nettsteder. Det nevnes et spesifikt nettsted som kalles knullenett.com samt at aktøren bak nettstedet og som er "eier" av de aktuelle kravene heter Date4friend som ifølge Forbruker Europa drifter denne siden med flere.

I følge de undersøkelser vi selv har gjort driftes siden knullenett.com imidlertid i dag av selskapet Dateyard AG. Hvorvidt dette er samme selskapet som har byttet navn, ett annet selskap med samme eiere eller et helt annet selskap er uklart.