Inkassoguiden er et nettsted for alle parter i inkassoprosessen. Denne artikkelen er ment for kreditorene (de som har kunder som ikke betaler for seg og som dermed er oppdragsgiverne til inkassobyrået). Artikkelen kan også ha en viss nytteverdi for dem som skylder penger for å forstå prosessene i en inkassosak og forstå hvorfor de blir behandlet som de gjør av inkassobyrået.

Den norske inkassobransjen har dessverre utviklet seg til å bli en grådig og hensynsløs bransje hvor profitt er det eneste fokuset. Dette er langt ifra formålet med inkassoloven, men likevel drives inkasso Norge på en uetisk måte med sterkt fokus på å tjene mest mulig penger.

Dette skjer på skyldners bekostning og inkassobransjen har på finurlig vis klart å tilpasse sin kyniske virksomhet innenfor lovens rammer.

Når inkassobyråene selger inn sine tjenester til kreditorene, så brukes argumenter som at de driver inn gjelden hurtig og effektivt samtidig som de ivaretar skyldnerne på en best mulig måte slik at de igjen kan bli gode kunder. Videre argumenter det for viktigheten av korte betalingsfrister, at purringen skal droppes og at saker skal sendes over til inkasso så fort som mulig. Dette skal visstnok være til både oppdragsgiver og skyldners beste.

Alt dette er selvsagt bare tull og fører kun til at inkassobyråene tjener store penger. Det de ikke forteller er at de driver rovdrift på oppdragsgivers kunder, som ofte fører disse ut i langvarige gjeldsproblemer, og gjør at kundene aldri kommer tilbake til oppdragsgiveren. Alt dette stikk i strid med hva som loves i salgsoppdraget.

Vi har derfor valgt å skrive denne artikkelen for å belyse hvordan inkassobyråene egentlig behandler dine kunder og hvorfor du sterkt bør revurdere andre løsninger.

Hovedårsaken til at folk flest opplever problemer med å bli imøtekommet når de skal forhandle med inkassobyrået om reduksjon av gjeld, er at skyldnere gjør den feilen at de lar inkassobyrået forstå at skyldner sitter på penger eller verdier.

La oss si at du har et krav på kr 80000,- som du ønsker å forhandle ned til kr 50000,-. Du tar da kontakt med inkassobyrået og foreslår kr 50000,- som fullt oppgjør. Sett deg så inn i saksbehandlers situasjon.  Er det ikke sannsynlig at dersom du klarer å hoste opp kr 50000,- så er heller ikke kr 80000,- umulig. Hvorfor skal de da ettergi kr 30000,- hvis du ser bort i fra at de ønsker å være snille med deg?

Du må overbevise saksbehandler at ditt forslag til redusert oppgjør er det beste som er oppnåelig.

For å få saksbehandler eller en kreditor (eier av kravet) til å godta ditt forslag så må du overbevise denne om at ditt forslag er det ikke er sannsynlig at det vil oppnås bedre resultat enn dette i overskuelig fremtid. Du må rett og slett overbevise dem om at dette er din eneste reelle mulighet til noen gang å betale kravet.

Hvordan overbeviser du dem således om dette? Du må klare å formidle at dette er en engangsmulighet du har fått og at alternativet er at du søker gjeldsordning, noe som er den eneste trusselen kreditor har for at kravet skal falle bort. For at dette skal være troverdig bør du faktisk ha et såpass stort gjeldsproblem at det er sannsynlig at en begjæring om gjeldsordning faktisk vil gå gjennom.

Finanstilsynet har i en pressemelding av 13. desember 2018 gått ut og advart mot det tyske selskapet Auer Witte Thiel som driver inkassolignende virksomhet mot norske forbrukere. Finanstilsynet opplyser at Auer Witte Thiel ikke har inkassobevilling i Norge og dermed ikke har lov til å drive inndrivning i Norge. Det er også forsøkt å komme i skriftlig kontakt med selskapet uten at selskapet har svart på tilsynets henvendelser.

Forbruker Europa har gått ut med en tilsvarende advarsel. I følge forbruker Europa betegner selskapet seg selv som et advokatfirma med fungerer som et inkassoselskap. De har i samråd med sine tyske kollegaer konkludert med at det er snakk om en useriøs aktør.

Driver inn ubetalte krav fra useriøse datingsider

Kravene som Forbruker Europa refererer til gjelder krav fra angivelige ubetalte krav fra tvilsomme dating nettsteder. Det nevnes et spesifikt nettsted som kalles knullenett.com samt at aktøren bak nettstedet og som er "eier" av de aktuelle kravene heter Date4friend som ifølge Forbruker Europa drifter denne siden med flere.

I følge de undersøkelser vi selv har gjort driftes siden knullenett.com imidlertid i dag av selskapet Dateyard AG. Hvorvidt dette er samme selskapet som har byttet navn, ett annet selskap med samme eiere eller et helt annet selskap er uklart.

Vi ser daglig eksempler på hva inkassobyråene tillater seg selv ovenfor skyldnere i diverse inkassosaker. Dette er imidlertid på saksbehandler nivå, uten at det i seg selv gjør saken noe bedre, men kan til en viss grad bortforklares med svikt i opplæringsrutiner og lignende. Dog forventer vi stor grad av seriøsitet fra bransjens ledere, ikke minst av bransjens egne representanter i bransjens egen klagenemnd.

Finansklagenemnda Inkasso ble opprettet for over 10 år siden og er bygd opp slik at det sitter en jurist som leder, to representanter fra forbrukerrådet og to representanter fra inkassobransjen. Her har inkassobransjen med andre ord mulighet til å håndplukke de med aller mest kompetanse fra inkassobransjen til å representere seg. Vi skulle dermed tro at idiotiske uttalelser «på saksbehandlernivå» skulle være fraværende i nemnda men der ser vi dessverre at vi tar feil.

På grunn av fordelingen av representanter fra forbrukerrådet og inkassobransjen er det ikke uvanlig at det innimellom blir såkalt dissens (uenighet) i nemnda, dette til tross for at det er det samme lovverket som alle de antatt kompetente partene skal vurdere sakene ut i fra. Når det er dissens i saker hos Finansklagenemnden inkasso (tidligere inkassoklagenemnda) hvor vi reagerer på merkelig utfall så er det imidlertid nesten alltid inkassobransjens representanter som setter seg på bakbeina.

Dette er jo egentlig merkelig når de tros alt skal være upartiske og vurdere de enkelte sakene ut i fra jussen. Samtidig er det til en viss grad forståelig at når noen først skal være uenige med flertallet i en sak som går i bransjens disfavør, så er det bransjerepresentantene som står for dette.

Frem til våren 2017 måtte alle lovpålagte brev fra inkassobyrå sendes fysisk på papir til skyldners postadresse. Fra 18. april 2017 ble det imidlertid foretatt en lovendring i inkassoloven. Dette som en del av en større tilpasning av lovverket i forhold til å øke muligheten til å benytte elektrisk kommunikasjon der det tidligere var krav til at viktige lovpålagte brev skulle sendes fysisk på papir.

Tanken hos lovgiver var veldig bra. De tenkte nok at det faktum at den grunnleggende forutsetningen i lovforarbeidene til inkassoloven om at brev fortsatt skulle være betryggende avsendt sikret skyldners interesser i inkassosammenheng.

Mange som sliter med gjelds og inkassoproblemer vil nok også oppleve det som en fordel at de kan få inkassopost tilsendt på en trygg måte til sin elektroniske postadresse fremfor fysisk post. Fysisk post medfører jo en mye større fare for at posten kommer på avveie og/ eller at postbud, naboer m.m. kan bli klar over betalingsproblemene. For disse vil endringen være en positiv endring så lenge de faktisk blir gjort oppmerksom på endringen slik at de kan tilpasse seg dette.

Her kommer vi inn på det store problemet, nemlig at inkassobransjen har tilpasset seg denne endringen i stillhet og har plutselig begynt å sende post elektronisk uten at skyldner har vært forberedt på endringen. Inkassopost med lovpålagte brev som inkassovarsel og betalingsoppfordring har dermed blitt sendt elektronisk til postbokser som riktignok tilhører eller har tilhørt skyldner, men som skyldner har gjerne ikke benyttet på lang tid.

Det er en stor misoppfatning i Norge av at det er forbudt å benytte seg av hemmelige lydopptak av samtaler selv om du er deltaker i samtalen. Dette er faktisk ikke tilfelle, du kan helt lovlig ta lydopptak av samtaler hvor du selv deltar. Dette betyr blant annet at man er i sin fulle rett til å ta lydopptak av telefonsamtale med inkassobyrå, møte i forliksrådet og møte med namsmenn og andre tjenestemenn man kommer i kontakt med i forbindelse med en uoppgjort inkassosak.

Hvordan er regelverket vedrørende hemmelige lydopptak?

Det er klart at så lenge du deltar selv i et møte eller samtale så har du lov til å foreta et hemmelig lydopptak av samtalen. Du trenger i slike tilfeller ikke å informere de andre partene i samtalen om dette. Vær imidlertid veldig klar over at dersom du ikke selv er aktiv deltaker i samtale eller møte så beveger du deg fort inn under det som regnes som ulovlig overvåkning, noe som er straffbart. Dersom du er i tvil er det alltid lurt å være på den sikre siden og opplyse om at du tar opptak eller be om samtykke til dette.

Det er også viktig å være klar over at denne retten til å ta opp lydopptak i samtaler hvor du selv deltar kun gjelder når du gjør dette som privatperson i forhold av privat karakter. Dersom det gjelder en jobbrelatert samtale så må du opplyse eller be om samtykke til at samtalen tas opp. Dog gjelder dette ikke i private forhold på arbeidsplassen for eksempel en medarbeidersamtale mellom deg og sjefen, da kan du lovlig ta lydopptak av møtet uten å varsle om det.

I inkassoloven § 13 går det frem at en innsigelse som er fremsatt ovenfor inkassobyrå har samme virkning som om innsigelsen var fremsatt ovenfor fordringshaveren. En betaling til inkassobyrået har samme frigjørende effekt som en betaling til fordringshaver og fordringshaver er bundet av de nedbetalingsavtaler som inngås med inkassobyrået.

I tillegg kommer det flere andre forhold inn i bildet blant annet kravet til god inkassoskikk og kravet til god forretningsskikk som begge tilsier at det er en gjensidig informasjonsflyt mellom inkassobyrået og fordringshaver underveis i innfordringsarbeidet. Dette betyr i praksis at dersom det fremmes en innsigelse til en av partene eller foretas en betaling (hel eller delvis) så er dette informasjon som skal meddeles den andre parten omgående.

Hva innebærer et krav til gjensidig informasjonsflyt mellom kreditor og fordringshaver?

Gjensidig informasjonsflyt innebærer at all relevant informasjon om saken som en av partene blir kjent med og som har relevans for den andre parten blir gjort kjent for denne omgående. Med omgående anser vi 2-3 dager som tilfredsstillende i dagens samfunn. Praktiske eksempler på dette kan være følgende men begrenses ikke av disse eksemplene:

Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år fra det tidspunktet tidligst kan kreve kravet dekket. Dette gjelder typiske fakturakrav og abonnementer. Eksempler på dette er regninger fra leger, verksteder og håndverkere eller mer faste utgifter som strømregning og abonnementer.

På gjeldsbrevlån og pengelån er foreldelsesfristen 10 år. Her foreldes senere påløpte renter imidlertid etter 3 år.

Dersom foreldelsesfristen er brutt ved at det innen utløpet av foreldelse er igangsatt rettslige skritt (typisk forliksklage eller utleggsforretning) så påløper det en ny foreldelsesfrist på 10 år.

Dersom skyldner erkjenner gjelden, enten ved tydelig erkjennelse eller indirekte erkjennelse som delbetaling eller løfte om betaling, så avbrytes foreldelsesfristen og nytt utgangspunkt for beregning av foreldelse løper fra erkjennelsen.

Du kan forøvrig les mer om foreldelse av gjeld i denne artikkelen.

Foreldelsesfristens utgangspunkt er normalt før fakturaens forfallsdato!

I lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 2 går det frem at den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år. I foreldelsesloven § 3-1 går det frem at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse.

I lovens forarbeider går det frem at dette er et bevist ordvalg. Det er det tidspunktet kreditor tidligst kunne kreve betaling som er utgangspunktet for 3 års foreldelse, ikke det tidspunktet kreditor velger å fakturere. Det betyr at dersom du kjøper en vare eller en tjeneste et sted og det ikke sendes faktura før etter et halvt år senere så foreldes gjelden 2,5 år etter faktureringen.