Back to Top

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Derfor bør du betale hovedkravet direkte til kreditor!

Dersom du mottar et inkassokrav og ikke kan eller vil betale hele kravet umiddelbart, så bør du betale hovedstol direkte til kreditor. Det er flere grunner til dette.

Det er vanskelig for inkassobyrået å forsvare rettslige skritt ovenfor kreditor når hovedstol er betalt.

Det er normalt kreditor som skal dekke utlegg til rettsvesenet ved igangsetting av rettslige skritt som forliksklage eller utleggsforretning. Dersom kreditor har mottatt innbetaling av sitt hovedkrav så vil det fort skape dårlig stemning mellom kreditor og inkassobyrået dersom inkassobyrået likevel presser igjennom igangsetting av rettslige skritt på kreditors regning.

Det er ikke noe for kreditor å hente på dette bortsett fra muligens noen få rentekroner når hovedstol allerede er betalt. Dette vil uansett ikke kunne forsvares opp mot kostnadsrisikoen ved rettslige skritt. Dersom skyldner ikke er søkegod (ikke betalingsdyktig) så er det kreditor som blir sittende med regningen frem til kravet eventuelt blir betalt en gang i fremtiden. Dette er derfor ikke populært hos kreditorene.

I de aller fleste tilfellene vil derfor en skyldner, som velger å betale hovedstolen til kreditor på et tidlig tidspunkt i inkassoprosessen og før rettslige skritt, oppleve at de kun mottar purringer pr. post og telefon i 3 år fremover frem til foreldelse nås. Vi må poengtere at dette ikke er noen garanti og inkassobyrå og kreditor er i sin fulle rett til å igangsette rettslige skritt på restkravet, dog er dette som nevnt sjeldent i kreditors interesse.

8,6 millioner nye inkassosaker i 2017. Dette går over stokk og stein!

Vi lever i en høyteknologisk hverdag hvor tilbudet av varer og tjenester blir stadig større. Samtidig er det stadig lettere å legge opp til løsninger hvor tjenester forskuddsbetales, noe som svært mange tilbydere faktisk har lagt opp til.

Netflix og Spotify er multinasjonale aktører som kun har lagt opp til muligheten til å forskuddsbetale for sine abonnement, noe som for øvrig fungerer utmerket. De siste årene har debetkort blitt nesten like brukervennlige ved online kjøp som kredittkort. Dessuten er løsninger som ikke innebærer et kredittelement som Paysafecard og Paypal svært populære. Alt ligger dermed til rette for at kredittbehovet i samfunnet skulle være på vei nedover. Hvorfor tar da antall inkassosaker i Norge helt av?

Finanstilsynet har i forbindelse med sin årsmelding for 2017 også utarbeidet en statistikk for hva de forskjellige kravene stammer fra. Denne oversikten ser slik ut:

Bør du forsikre deg mot kortsvindel og ID-tyveri?

Misbruk av bank og kredittkortopplysninger samt ID-tyveri har blitt et stort samfunnsproblem som vokser i takt med den enorme teknologiske utviklingen. Vi i inkassoguiden.no ser en eksplosiv økning i antall henvendelser relatert til ID-tyveri. I motsetning til antall henvendelser vedrørende misbruk av bank og kredittkortopplysninger som har vært mer konstant er ID-tyveri åpenbart i sterk vekst.

Mange opplever sitt eget personlige lille helvete når de blir utsatt for slik kriminalitet og ut i fra dette dukker det opp nye bransjer for å hjelpe slike ofre. Forliksrådene og inkassobyråene henger etter og viser ofte lite forståelse for dem som er utsatt for slik kriminalitet.

Det er i dag en rekke aktører som tilbyr forskjellige varianter av forsikring mot ID-tyveri og/ eller misbruk av bank og kredittkort. Problemet er at de fleste av disse produktene enten er knyttet opp mot andre produkter som du må ha eller ikke gir fullgod forsikring. Fordelen med disse forsikringene er at dersom du allerede er kunde og har de nødvendige produktene i utgangspunktet så koster en slik forsikring lite eller ingenting ekstra.

Ny aktør spesialiserer seg på forsikringer mot ID-tyveri og kortsvindel.

Det finnes også en aktør som har spesialisert seg på slike nisjeforsikringer, deriblant forsikring mot ID-tyveri og misbruk av kredittkort ogandre bankkort. Dette er selskapet My Safety Group AB som markedsfører sine forsikringer via nettsiden mysafety.no. Disse tilbyr en egen forsikring mot ID-tyveri til kr 99,- pr. mnd. samt en egen kortforsikring til kr 99,- pr mnd. noe som forsikrer deg mot all svindel på alle dine kredittkort og betalingskort.

Endelig riktig fokus i media!

Media sitt fokus på inkassobransjen går i bølgedaler etter hvordan det politiske bildet ser ut. For en god del år siden var det fokus på fattigdomsbekjempelse innenfor Norges landegrenser. I den sammenheng endte fokuset med en betydelig nedgang i salærsatsene og gebyrene til namsmannen.

Etter dette har det vært relativt stille hvis vi ser bort ifra noe sporadisk fokus på de mest useriøse inkassoaktørene som Oslo Creditservice AS, Pri Credit AS, Capsa AS og Melin Collectors AS for å nevne noen som det har vært mye negativt rundt. Videre har det vært mye fokus på produktet forbrukslån men det har først og fremt vært rettet mot markedsføringen av slike produkter og lite om hva som skjer ved mislighold.

Nå ser vi endelig at samfunnsdebatten går i den retningen som vi mener er det riktige fokuset. Dette er mot de store og tunge inkassoaktørene og tilbyderne av forbrukslån. Endelig kommer fokuset er på hvor grådige og aggressive de er i sin innkreving av misligholdte krav. Dagbladet har en flott artikkel med overskriftet "grådigheten har en grense" som et etterspill etter TV programmet Luksusfellen. Artikkelen er skrevet av programleder Hallgeir Kvadsheim hvor det beskrives hvor kyniske og lite imøtekommende enkelte av de store aktørene er.

Bank Norwegian er en versting!

Her blir aktørene Bank Norwegian, Ya bank, DNB og Santanter trukket frem som verstingene på tilbydersiden når det gjelder manglende imøtekommenhet ved fremlegging av saklig løsningsforslag som i det aktuelle tilfellet ville gi full dekning av kravet og mer til.

Vi vil forøvrig bemerke at Bank Norwegian AS hadde et driftsresultat på ikke mindre enn 1,7 milliarder i 2016! Vi ser behovet for å poengtere at vi ikke har skrevet feil, det var milliarder, ikke millioner. Med dette i bakhodet kunne vel Bank Norwegian strengt tatt vært litt mer imøtekommende ovenfor de kundene som ikke klarer å betjene lånene som de markedsfører så aggressivt?

Hele inkassosalæret skal slettes ved overtredelser av inkassoloven.

Grunnprinsippet i inkassoloven er at skyldner skal dekke nødvendige utenrettslige kostnader (inkassosalær) ved inndrivningen. Dette er imidlertid under forutsetning av at inkassoselskapet følger inkassolovens bestemmelser deriblant lovens generalklausul om god inkassoskikk. Dersom det er utøvd dårlig inkassoskikk så skal hele inkassosalæret frafalles. Det er ikke tilstrekkelig å korrigere inkassosalæret dersom inkassobyrået feilaktig har avkrevd skyldner for mye i inkassosalær.

Eksempler på saker hvor hele inkassosalæret skal ettergis:

Brudd på god inkassoskikk

All overtredelse av god inkassoskikk medfører at hele inkassosalæret skal frafalles. Det er ikke noe enten/ eller i slike tilfeller. Uansett om det er et lite overtramp eller særdeles grovt overtramp så er konsekvensen at hele retten til å kreve inkassosalær dekket mistes. Ved grove overtramp kan det dog bli aktuelt med ytterligere konsekvenser for selskapet, for eksempel tap av inkassobevillingen.

Formfeil i lovpålagte brev

Inkassovarsel og betalingsoppfordring skal inneholde en rekke opplysninger som fremgår av inkassoloven § 9 og 10. Brevene skal være klare og utvetydige. Det skal ikke være tvil om hva kravet gjelder, kravets størrelse og hvilke betalingsfrister som gis. Dersom inkassovarsel eller betalingsoppfordring ikke oppfyller lovens krav så mister kreditor (og dermed inkassobyrået) sin rett til å kreve inkassosalær dekket.

Norge har en destruktiv inkassomodell!

Grunnprinsippet i den norske inkassolovgivningen er at skyldner selv skal dekke nødvendige inndrivingskostnader kreditor har i saken mot dem. Samtidig er inkassoloven med forskrifter lagt opp slik at det lønner seg for inkassobyrået at saken løses på et så sent tidspunkt som mulig.

Det lønner seg med andre ord for inkassobyråene at fordringer overføres til inkasso så fort som overhodet mulig og at skyldner ikke betaler før det er påløpt tungt salær. Dersom inkassobyrået rekker å igangsette ett eller flere rettslige skritt er det enda mer lønnsomt når kravet til slutt blir innfridd. Den siste gulroten i systemet for inkassobyrået kalles langtidsovervåking og dersom inkassobyrået klarer å overbevise kreditor til å selge gamle fordringer som ligger til langtidsovervåkning til inkassobyråets søsterselskap så er det hentet ut maksimal profitt av en fordringsmasse.

Dette tjener inkassobyråene penger på, steg for steg:

Fakturaadministrasjon

Det er i dag helt vanlig at inkassobyrået har en egen avdeling som tilbyr fakturaadministrasjon for sine kunder. Dette tjener de selvsagt penger på og ikke minst de har mer eller mindre sikret seg kontroll over fordringsmassen før de allerede har forfalt. Dermed kan de sørge for kortest mulig frister og droppe «unødvendige» tiltak som purring som ikke er lovpålagt. De slipper også problemet ved at kreditor lar overføringen til inkasso ligge litt ekstra i håp om at skyldner gjør opp. Selvsagt har kreditorene medbestemmelsesrett for hvilke frister som skal brukes men der er inkassobyråene dyktige på å overbevise kreditorene til å bruke kortest mulig frister. Samtidig fortelles kreditorene at de bare kan skylde på inkassobyrået og at de dermed ikke kan gjøre noe med dette slev om dette selvsagt ikke stemmer.

Når får jeg feriepengene og skattepengene og bør jeg prioritere inkassogjeld?

Selv om spørsmålet om utbetaling av feriepenger og skattepenger ikke har noen direkte relevans til inkasso, så har det indirekte betydning av flere årsaker. Feriepenger og skattepenger benyttes av svært mange skyldnere til å innfri inkassogjeld og er således et tema av generell interesse for våre lesere og noe vi ser mange har spørsmål rundt.

Slutten av juni er den vanligste utbetalingsmåneden for både feriepenger og skattepenger.

For å svare på spørsmålet i hovedoverskriften først. Skattepenger utbetales i de fleste tilfeller til vanlige lønns og trygdemottakere i slutten av juni. Næringsdrivende får normalt dette utbetalt i begynnelsen av august. Begge gruppene kan imidlertid risikere at skatteoppgjøret og dermed utbetaling av skattepengene ikke kommer før i slutten av oktober. Nettstedet skattepenger.net har en ryddig artikkel som oppdateres og justeres fortløpende fra år til år og eventuelt i løpet av året dersom nye opplysninger om justeringer av datoene kommer fra skatteetaten. Du kan lese artikkelen her om når skattepengene utbetales for inneværende år.

Når det gjelder feriepenger er svaret litt mer komplisert. Hovedregelen er at du skal få utbetalt feriepengene på siste utbetalingsdato for lønn før arbeidstakeren tar sin hovedferie, for de fleste er dette i slutten av juni. Dersom du har sluttet i jobben hvor du har feriepenger til gode så kan du kreve feriepengene utbetalt på første utbetalingsdato etter at du sluttet, arbeidstaker kan eventuelt avtale med arbeidsgiver å vente med utbetalingen til året etter når ferie faktisk skal tas og/ eller for å slippe å trekke forskuddsskatt av feriepenger. Du kan lese mer detaljer om utbetaling av feriepenger på feriepenger.org. Der kan du også lese om hvordan feriepenger skal regnes ut samt det evig gjentagende spørsmålet som dreier seg om det er skatt på feriepenger eller ikke.

Det blir dyrere med inkasso til tross for uendret inkassosalær i 2018.

Den gode nyheten i 2018 er at inkassosatsen forblir uendret fra 2017 til 2018, dette på grunn av lav økning i konsumprisindeksen som inkassosatsen skal justeres i forhold til.

Dessverre hjelper dette lite for dem sol sliter med inkassogjeld så lenge rettsgebyret gjør et betydelig hopp fra kr 1049,- til kr 1130,-, en økning på nest 8 % fra 2018. Rettsgebyret avgjør hva alle rettslige prosesser med en inkassosak koster, herunder det såkalte skrivegebyret som utgjør ett rettsgebyr på kr 1130,-. Skrivegebyret kan inkassobyrået beregne seg hver gang de iverksetter et nytt rettslig tiltak.

Inkassobransjen motiveres til økt bruk av rettslige skritt.

Selv om det først og fremst er kostnadene til domstolene det tas hensyn til ved fastsettelsen av rettsgebyret så gir dette helt feil signaler til inkassobransjen. Inkassobransjen er kommersiell og har en hovedintensjon de jobber ut ifra, nemlig å tjene mest mulig penger. Detter er noe som gjøres i en balansering i forhold til å gjøre sine oppdragsgivere fornøyd.

Hovedinntektene fra inkassobransjen er de utenrettslige salærene sammen med rettslige salær (skrivegebyr) ved igangsetting av rettslige tiltak. I tillegg kommer eventuelle provisjoner fra oppdragsgivere, spesielt ved langtidsovervåkning. Når det utenrettslige salæret holdes uendret samtidig som skrivegebyret øker så drastisk motiverer dette inkassobransjen til å øke bruken av rettslige tiltak i stedet for å jobbe for utenrettslige løsninger. Skrivegebyret er svært profitabelt for inkassobransjen, en bransje som generelt sett allerede går med gigantiske overskudd.

Capsa AS latterliggjør Finanstilsynet!

For å forstå hva vi mener med overskriften må vi gå tilbake i tid, ja helt tilbake årtusenskiftet. Den gang fikk problemstillingen med inkassokrav relatert til tvilsomme fakturaer relatert til diverse pornografiske tjenester og ikke minst såkalt sex-telefoni for første gang oppmerksomhet i media. Den gang var dette i regi av Intrum Justitia AS og etter hvert tok selskapets søsterselskap Bryn Creditservice AS over mye av denne type krav. Etter flere års drift ga Bryn Creditservice AS opp etter massivt press fra Finanstilsynet. Intrum Justitia AS mistet også inkassobevillingen i en periode men fikk etter hvert bevillingen tilbake. Intrum forstod heldigvis etter dette at de ikke kunne fortsette på dette viset og kvittet seg med denne typen kunder.

Oslo Creditservice AS i kombinasjon med en utspekulert forretningsmetode så dagens lys!

Tanken om å tjene penger på tvilsomme fakturakrav relatert til diverse pornografiske tjenester via telefon og internett var imidlertid langt i fra død. Et nytt selskap ble født og Oslo Creditservice AS med herrene Thor-Ivar Mathisen, Tage Jønsson og Tommy Jønsson i styret og eiersiden så dagens lys. De finpusset forretningsstrategien og spesialiserte seg på innkrevning av tvilsomme fakturaer fra diverse sex realterte tjenester via telefon og internett samt ubetalte parkeringsgebyr fra tvilsomme mindre parkeringsselskap. Dette var selskap som var mest interessert i å spy ut mest mulig fakturaer og det var ikke så nøye om kundene var fornøyd eller om "kundene" i det hele tatt hadde inngått en avtale med selskapene i utgangspunket.