Back to Top

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Inkassobransjens representanter med hårreisende uttalelser i Finansklagenemnda inkasso

Vi ser daglig eksempler på hva inkassobyråene tillater seg selv ovenfor skyldnere i diverse inkassosaker. Dette er imidlertid på saksbehandler nivå, uten at det i seg selv gjør saken noe bedre, men kan til en viss grad bortforklares med svikt i opplæringsrutiner og lignende. Dog forventer vi stor grad av seriøsitet fra bransjens ledere, ikke minst av bransjens egne representanter i bransjens egen klagenemnd.

Finansklagenemnda Inkasso ble opprettet for over 10 år siden og er bygd opp slik at det sitter en jurist som leder, to representanter fra forbrukerrådet og to representanter fra inkassobransjen. Her har inkassobransjen med andre ord mulighet til å håndplukke de med aller mest kompetanse fra inkassobransjen til å representere seg. Vi skulle dermed tro at idiotiske uttalelser «på saksbehandlernivå» skulle være fraværende i nemnda men der ser vi dessverre at vi tar feil.

På grunn av fordelingen av representanter fra forbrukerrådet og inkassobransjen er det ikke uvanlig at det innimellom blir såkalt dissens (uenighet) i nemnda, dette til tross for at det er det samme lovverket som alle de antatt kompetente partene skal vurdere sakene ut i fra. Når det er dissens i saker hos Finansklagenemnden inkasso (tidligere inkassoklagenemnda) hvor vi reagerer på merkelig utfall så er det imidlertid nesten alltid inkassobransjens representanter som setter seg på bakbeina.

Dette er jo egentlig merkelig når de tros alt skal være upartiske og vurdere de enkelte sakene ut i fra jussen. Samtidig er det til en viss grad forståelig at når noen først skal være uenige med flertallet i en sak som går i bransjens disfavør, så er det bransjerepresentantene som står for dette.

Nytt hull i lovverket utnyttes av inkassobransjen.

Frem til våren 2017 måtte alle lovpålagte brev fra inkassobyrå sendes fysisk på papir til skyldners postadresse. Fra 18. april 2017 ble det imidlertid foretatt en lovendring i inkassoloven. Dette som en del av en større tilpasning av lovverket i forhold til å øke muligheten til å benytte elektrisk kommunikasjon der det tidligere var krav til at viktige lovpålagte brev skulle sendes fysisk på papir.

Tanken hos lovgiver var veldig bra. De tenkte nok at det faktum at den grunnleggende forutsetningen i lovforarbeidene til inkassoloven om at brev fortsatt skulle være betryggende avsendt sikret skyldners interesser i inkassosammenheng.

Mange som sliter med gjelds og inkassoproblemer vil nok også oppleve det som en fordel at de kan få inkassopost tilsendt på en trygg måte til sin elektroniske postadresse fremfor fysisk post. Fysisk post medfører jo en mye større fare for at posten kommer på avveie og/ eller at postbud, naboer m.m. kan bli klar over betalingsproblemene. For disse vil endringen være en positiv endring så lenge de faktisk blir gjort oppmerksom på endringen slik at de kan tilpasse seg dette.

Her kommer vi inn på det store problemet, nemlig at inkassobransjen har tilpasset seg denne endringen i stillhet og har plutselig begynt å sende post elektronisk uten at skyldner har vært forberedt på endringen. Inkassopost med lovpålagte brev som inkassovarsel og betalingsoppfordring har dermed blitt sendt elektronisk til postbokser som riktignok tilhører eller har tilhørt skyldner, men som skyldner har gjerne ikke benyttet på lang tid.

Benytt deg av muligheten til hemmelig lydopptak i din kontakt med inkassobyrået.

Det er en stor misoppfatning i Norge av at det er forbudt å benytte seg av hemmelige lydopptak av samtaler selv om du er deltaker i samtalen. Dette er faktisk ikke tilfelle, du kan helt lovlig ta lydopptak av samtaler hvor du selv deltar. Dette betyr blant annet at man er i sin fulle rett til å ta lydopptak av telefonsamtale med inkassobyrå, møte i forliksrådet og møte med namsmenn og andre tjenestemenn man kommer i kontakt med i forbindelse med en uoppgjort inkassosak.

Hvordan er regelverket vedrørende hemmelige lydopptak?

Det er klart at så lenge du deltar selv i et møte eller samtale så har du lov til å foreta et hemmelig lydopptak av samtalen. Du trenger i slike tilfeller ikke å informere de andre partene i samtalen om dette. Vær imidlertid veldig klar over at dersom du ikke selv er aktiv deltaker i samtale eller møte så beveger du deg fort inn under det som regnes som ulovlig overvåkning, noe som er straffbart. Dersom du er i tvil er det alltid lurt å være på den sikre siden og opplyse om at du tar opptak eller be om samtykke til dette.

Det er også viktig å være klar over at denne retten til å ta opp lydopptak i samtaler hvor du selv deltar kun gjelder når du gjør dette som privatperson i forhold av privat karakter. Dersom det gjelder en jobbrelatert samtale så må du opplyse eller be om samtykke til at samtalen tas opp. Dog gjelder dette ikke i private forhold på arbeidsplassen for eksempel en medarbeidersamtale mellom deg og sjefen, da kan du lovlig ta lydopptak av møtet uten å varsle om det.

Krav til gjensidig informasjonsflyt mellom kreditor og inkassobyrået.

I inkassoloven § 13 går det frem at en innsigelse som er fremsatt ovenfor inkassobyrå har samme virkning som om innsigelsen var fremsatt ovenfor fordringshaveren. En betaling til inkassobyrået har samme frigjørende effekt som en betaling til fordringshaver og fordringshaver er bundet av de nedbetalingsavtaler som inngås med inkassobyrået.

I tillegg kommer det flere andre forhold inn i bildet blant annet kravet til god inkassoskikk og kravet til god forretningsskikk som begge tilsier at det er en gjensidig informasjonsflyt mellom inkassobyrået og fordringshaver underveis i innfordringsarbeidet. Dette betyr i praksis at dersom det fremmes en innsigelse til en av partene eller foretas en betaling (hel eller delvis) så er dette informasjon som skal meddeles den andre parten omgående.

Hva innebærer et krav til gjensidig informasjonsflyt mellom kreditor og fordringshaver?

Gjensidig informasjonsflyt innebærer at all relevant informasjon om saken som en av partene blir kjent med og som har relevans for den andre parten blir gjort kjent for denne omgående. Med omgående anser vi 2-3 dager som tilfredsstillende i dagens samfunn. Praktiske eksempler på dette kan være følgende men begrenses ikke av disse eksemplene:

Viktige presiseringer i forhold til foreldelse av gjeld og renter.

Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år fra det tidspunktet tidligst kan kreve kravet dekket. Dette gjelder typiske fakturakrav og abonnementer. Eksempler på dette er regninger fra leger, verksteder og håndverkere eller mer faste utgifter som strømregning og abonnementer.

På gjeldsbrevlån og pengelån er foreldelsesfristen 10 år. Her foreldes senere påløpte renter imidlertid etter 3 år.

Dersom foreldelsesfristen er brutt ved at det innen utløpet av foreldelse er igangsatt rettslige skritt (typisk forliksklage eller utleggsforretning) så påløper det en ny foreldelsesfrist på 10 år.

Dersom skyldner erkjenner gjelden, enten ved tydelig erkjennelse eller indirekte erkjennelse som delbetaling eller løfte om betaling, så avbrytes foreldelsesfristen og nytt utgangspunkt for beregning av foreldelse løper fra erkjennelsen.

Du kan forøvrig les mer om foreldelse av gjeld i denne artikkelen.

Foreldelsesfristens utgangspunkt er normalt før fakturaens forfallsdato!

I lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 2 går det frem at den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år. I foreldelsesloven § 3-1 går det frem at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse.

I lovens forarbeider går det frem at dette er et bevist ordvalg. Det er det tidspunktet kreditor tidligst kunne kreve betaling som er utgangspunktet for 3 års foreldelse, ikke det tidspunktet kreditor velger å fakturere. Det betyr at dersom du kjøper en vare eller en tjeneste et sted og det ikke sendes faktura før etter et halvt år senere så foreldes gjelden 2,5 år etter faktureringen.

Derfor bør du betale hovedkravet direkte til kreditor!

Dersom du mottar et inkassokrav og ikke kan eller vil betale hele kravet umiddelbart, så bør du betale hovedstol direkte til kreditor. Det er flere grunner til dette.

Det er vanskelig for inkassobyrået å forsvare rettslige skritt ovenfor kreditor når hovedstol er betalt.

Det er normalt kreditor som skal dekke utlegg til rettsvesenet ved igangsetting av rettslige skritt som forliksklage eller utleggsforretning. Dersom kreditor har mottatt innbetaling av sitt hovedkrav så vil det fort skape dårlig stemning mellom kreditor og inkassobyrået dersom inkassobyrået likevel presser igjennom igangsetting av rettslige skritt på kreditors regning.

Det er ikke noe for kreditor å hente på dette bortsett fra muligens noen få rentekroner når hovedstol allerede er betalt. Dette vil uansett ikke kunne forsvares opp mot kostnadsrisikoen ved rettslige skritt. Dersom skyldner ikke er søkegod (ikke betalingsdyktig) så er det kreditor som blir sittende med regningen frem til kravet eventuelt blir betalt en gang i fremtiden. Dette er derfor ikke populært hos kreditorene.

I de aller fleste tilfellene vil derfor en skyldner, som velger å betale hovedstolen til kreditor på et tidlig tidspunkt i inkassoprosessen og før rettslige skritt, oppleve at de kun mottar purringer pr. post og telefon i 3 år fremover frem til foreldelse nås. Vi må poengtere at dette ikke er noen garanti og inkassobyrå og kreditor er i sin fulle rett til å igangsette rettslige skritt på restkravet, dog er dette som nevnt sjeldent i kreditors interesse.

8,6 millioner nye inkassosaker i 2017. Dette går over stokk og stein!

Vi lever i en høyteknologisk hverdag hvor tilbudet av varer og tjenester blir stadig større. Samtidig er det stadig lettere å legge opp til løsninger hvor tjenester forskuddsbetales, noe som svært mange tilbydere faktisk har lagt opp til.

Netflix og Spotify er multinasjonale aktører som kun har lagt opp til muligheten til å forskuddsbetale for sine abonnement, noe som for øvrig fungerer utmerket. De siste årene har debetkort blitt nesten like brukervennlige ved online kjøp som kredittkort. Dessuten er løsninger som ikke innebærer et kredittelement som Paysafecard og Paypal svært populære. Alt ligger dermed til rette for at kredittbehovet i samfunnet skulle være på vei nedover. Hvorfor tar da antall inkassosaker i Norge helt av?

Finanstilsynet har i forbindelse med sin årsmelding for 2017 også utarbeidet en statistikk for hva de forskjellige kravene stammer fra. Denne oversikten ser slik ut:

Bør du forsikre deg mot kortsvindel og ID-tyveri?

Misbruk av bank og kredittkortopplysninger samt ID-tyveri har blitt et stort samfunnsproblem som vokser i takt med den enorme teknologiske utviklingen. Vi i inkassoguiden.no ser en eksplosiv økning i antall henvendelser relatert til ID-tyveri. I motsetning til antall henvendelser vedrørende misbruk av bank og kredittkortopplysninger som har vært mer konstant er ID-tyveri åpenbart i sterk vekst.

Mange opplever sitt eget personlige lille helvete når de blir utsatt for slik kriminalitet og ut i fra dette dukker det opp nye bransjer for å hjelpe slike ofre. Forliksrådene og inkassobyråene henger etter og viser ofte lite forståelse for dem som er utsatt for slik kriminalitet.

Det er i dag en rekke aktører som tilbyr forskjellige varianter av forsikring mot ID-tyveri og/ eller misbruk av bank og kredittkort. Problemet er at de fleste av disse produktene enten er knyttet opp mot andre produkter som du må ha eller ikke gir fullgod forsikring. Fordelen med disse forsikringene er at dersom du allerede er kunde og har de nødvendige produktene i utgangspunktet så koster en slik forsikring lite eller ingenting ekstra.

Ny aktør spesialiserer seg på forsikringer mot ID-tyveri og kortsvindel.

Det finnes også en aktør som har spesialisert seg på slike nisjeforsikringer, deriblant forsikring mot ID-tyveri og misbruk av kredittkort ogandre bankkort. Dette er selskapet My Safety Group AB som markedsfører sine forsikringer via nettsiden mysafety.no. Disse tilbyr en egen forsikring mot ID-tyveri til kr 99,- pr. mnd. samt en egen kortforsikring til kr 99,- pr mnd. noe som forsikrer deg mot all svindel på alle dine kredittkort og betalingskort.

Endelig riktig fokus i media!

Media sitt fokus på inkassobransjen går i bølgedaler etter hvordan det politiske bildet ser ut. For en god del år siden var det fokus på fattigdomsbekjempelse innenfor Norges landegrenser. I den sammenheng endte fokuset med en betydelig nedgang i salærsatsene og gebyrene til namsmannen.

Etter dette har det vært relativt stille hvis vi ser bort ifra noe sporadisk fokus på de mest useriøse inkassoaktørene som Oslo Creditservice AS, Pri Credit AS, Capsa AS og Melin Collectors AS for å nevne noen som det har vært mye negativt rundt. Videre har det vært mye fokus på produktet forbrukslån men det har først og fremt vært rettet mot markedsføringen av slike produkter og lite om hva som skjer ved mislighold.

Nå ser vi endelig at samfunnsdebatten går i den retningen som vi mener er det riktige fokuset. Dette er mot de store og tunge inkassoaktørene og tilbyderne av forbrukslån. Endelig kommer fokuset er på hvor grådige og aggressive de er i sin innkreving av misligholdte krav. Dagbladet har en flott artikkel med overskriftet "grådigheten har en grense" som et etterspill etter TV programmet Luksusfellen. Artikkelen er skrevet av programleder Hallgeir Kvadsheim hvor det beskrives hvor kyniske og lite imøtekommende enkelte av de store aktørene er.

Bank Norwegian er en versting!

Her blir aktørene Bank Norwegian, Ya bank, DNB og Santanter trukket frem som verstingene på tilbydersiden når det gjelder manglende imøtekommenhet ved fremlegging av saklig løsningsforslag som i det aktuelle tilfellet ville gi full dekning av kravet og mer til.

Vi vil forøvrig bemerke at Bank Norwegian AS hadde et driftsresultat på ikke mindre enn 1,7 milliarder i 2016! Vi ser behovet for å poengtere at vi ikke har skrevet feil, det var milliarder, ikke millioner. Med dette i bakhodet kunne vel Bank Norwegian strengt tatt vært litt mer imøtekommende ovenfor de kundene som ikke klarer å betjene lånene som de markedsfører så aggressivt?