Back to Top

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Inkassobyrå mister inkassobevillingen på grunn av aggressiv telefoninkasso!

Inkassobyrå mister inkassobevillingen på grunn av aggressiv telefoninkasso!

Vi har gjentatte ganger tatt til orde for at Finanstilsynet skal være mer aggressive i sitt tilsyn og bruke sin makt til å tilbakekalle useriøse sine inkassobevillinger oftere enn det de faktisk gjør. Dette skjer faktisk innimellom, men det kan gå år mellom hver gang.

Nå er det heldigvis et nytt useriøst inkassoselskap som blir avskiltet av Finanstilsynet. Denne gangen er det en grunn vi ikke har vært borte i tidligere, men hvor vi har påpekt flere ganger at en slik praksis ikke er i henhold til god inkassoskikk. Det er nemlig en grense for hvor ofte et inkassobyrå kan tillate seg å ringe samme skylder ved telefoninkasso og dette gjelder selv om skyldner ikke svarer!

Teleperformance Norge AS heter selskapet som nå mister sin inkassobevilling. Det må for ordens skyld påpekes at avgjørelsen er påklaget til Justis- og beredskapsdepartementet av foretaket, uten av vi tror klagen vil føre frem. Vi har ved tidligere anledninger sett at når Finanstilsynet først går til dette skrittet, så har de gjort grundig jobb med god underdokumentasjon. Dessverre har dette gjerne oppsettende virkning slik at foretaket midlertidig kan fortsette virksomheten før vedtaket er endelig.

Teleperformance Norge AS er et heleid datterselskap av svenskregistrerte Teleperformance Nordic AS og fikk tildelt fremmedinkassobevilling i 2018. Det tok dem med andre ord ikke lange tiden å rote ting til, noe som får selskapet til å fremstå enda mer useriøst. Björn Erik Markus Mauritzon er i skrivende stund registret som daglig leder mens Ioannis Tourkomanis er styrets leder.

Desperat svada fra inkasso Norge.

Den 6.april 2020 kom regjerningen med et hasteforslag til inkassoloven med høringsfrist 17. april. Forslaget medfører en halvering av alle purregebyr, halvering av inkassosalær på saker med hovedstol under kr 2500,-, samt halvering av det såkalte skrivegebyret inkassobyrået kan kreve når de igangsetter rettslige skritt.

I tillegg ble det foreslått 20 % reduksjon i salær på saker med hovedstol på et beløp mellom kr 2500,- og kr 50000,-, samt 10 % reduksjon på saker større enn dette. Utover dette ble det foreslått enkelte mindre endringer.

Frem til dette forslaget ble fremlagt så var den norske inkassobransjen nærmest uberørt av koronakrisen. Ja, antall nye inkassosaker ble midlertidig redusert siden en del oppdragsgiverne holdt stengt, og noen færre innbetalinger ble mottatt siden mange skyldnere var rammet av økt økonomisk usikkerhet, men samtidig vet bransjen veldig godt at dette er en kortvarig negativ effekt som vil bli fulgt opp av enorm vekst i antall saker og økte salærer på saker som har blitt liggende uoppgjort.

Når regjeringen fremmet forslag om hasteendringer i inkassoloven, som vil påvirke bransjen betydelig dersom det går gjennom, så gikk naturligvis alle alarmer i Inkasso Norge. De fleste aktørene har klart å holde seg rolig og la sine organisasjoner svare på vegne av sin bransje, men selvfølgelig er det noen som er så desperate at de slenger inn sine egne høringssvar. Når dette blir gjort nærmest i affekt og med tidspress, så blir ikke alltid alt like gjennomtenkt og kan fort virke avslørende i stedet for å fremme deres synspunkter.

Inkassobyråene jobber for fullt under Corona epidemien.

Mens Norge står stille under Coronaepidemien, så tyder alt på at hos inkasso Norge er det «business as usual». Vi får stadig nye meldinger om fortvilede personer som opplever aktiv pågang fra inkassobyrå, namsmenn og forliksrådet midt i den pågående krisen, en krise hvor flere hundretusen nordmenn er permittert i løpet av få uker.

Realiteten er at ingen av de reguleringene og tiltakene myndighetene har satt i gang den siste tiden påvirker inkasso Norge på noen som helst måte, tvert imot tyder svært mye på at de bruker anledningen til å utnytte kaoset og kjøre mer eller mindre tvilsomme saker gjennom rettsapparatet og namsmyndighetene.

Vi får også svært mange fortvilte henvendelser fra skyldnere under denne perioden som sliter med å få stoppet lønnstrekk hos namsmennene i disse dager.

Ifølge jurist Gordon Spangelid, som har var svært aktiv i kampen mot å stoppe det useriøse nettverket bak det useriøse inkassoselskapet Oslo Creditservice AS, er det nå klare tegn på at inkassobyråene forsøker å få problemsaker gjennom rettsapparatet uten media sitt søkelys. I disse dager forsvinner jo det aller meste under radaren så lenge det ikke er relatert til Corona utbruddet.

Hvilke rettigheter har skyldnere under Corona epidemien?

Selv om ingen av myndighetenes tiltak berører inkasso Norge direkte, så har du som skyldner allerede en del rettigheter som du kan påberope deg under Corona epidemien.

Finanstilsynet bekrefter - Du kan trygt betale fra utlandet på forfallsdato.

Inkassoloven § 9 sier at det er datoen et betalingsoppdrag blir innlevert til bank som er utgangspunktet i forhold til om betalingsfristen i et inkassovarsel er oppfylt. Når betalingen mottas eller registreres hos mottaker er dermed uvesentlig, med tanke på om betalingsfristen er oppretthold.

Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet inkassovarsel, men tolkes til å gjelde alle betalingsfrister i en inkassoprosess.

Finanstilsynet har nå bekreftet, i svar til oss, at det er uvesentlig om betalingen skjedde via utenlandsk bank etter betalingsformidler. Det er fortsatt den dato betalingsoppdraget ble innlevert av betaler som er avgjørende, selv om transaksjonen tar lengre tid å gjennomføre.

Du kan således trygt betale dine regninger på forfallsdato når du betaler fra utlandet, og du trenger med andre ord ikke å betale ekstra tidlig for at betalingen skal komme frem i tide.

Det er ganske åpenbart at vi i inkassoguiden.no den siste tiden har lagt vår elsk på nye Fintech løsninger fra europeiske utfordrer banker, som utfordrer den norske finansindustrien på brukervennlighet, og ikke minst priser.

Dette gjelder ikke minst personer med inkassoproblemer som opplever at norske banker helst ikke vil ha dem som kunder, selv om bankene strengt tatt ikke har noe valg, så lenge det ikke er snakk om kreditt.

Ny kredittopplysningslov viderefører gjeldende regelverk.

Den 10. desember 2019 ble ny kredittopplysningslov vedtatt i Stortinget, loven er pr 20. januar 2020 ikke tredd i kraft ennå. Den nye kredittopplysningsloven er i praksis en ren videreføring av dagens regelverk som baserer seg på konsesjonsvilkår fra Datatilsynet.

Videre er det sendt ut et forslag til forskrift til loven, hvor det kort fortalt kun presiseres hvilke opplysninger som kan lagres og hvor slike opplysninger kan hentes fra. Dette er imidlertid foreløpig kun et høringsforslag.

Med den nye kredittopplysningsloven blir det mye lettere å orientere seg i gjeldende regelverk for kredittopplysninger i forhold til tidligere. Med unntak av at innehavere av enkeltpersonsforetak som får noe bedre rettigheter, så er det ingen styrkning i loven med tanke på forbrukernes rettigheter. Dette er skuffende i disse personverntider.

Ordningen med mulighet for å sperre seg selv for kreditt har derfor blitt videreført. Dessverre har ikke det opprinnelige forslaget, som i stor grad ville innskrenke inkassobyråenes mulighet til å få innsyn i kredittopplysninger, uavhengig av om forbruker hadde opprettet kredittsperre eller ikke, blitt tatt med i det endelige lovforslaget som nå er vedtatt. Dermed har inkassobransjen atter en gang fått godt betalt for å drive aktivt lobbyvirksomhet mot lovgiver.

Betalingsanmerkninger på oppgjort gjeld som skal slettes vil likevel ofte bli stående.

Det er også videreført prinsippet om at oppgjorte saker skal slettes umiddelbart, slik at det ikke blir såtende noen betalingsanmerkninger på slike saker.

Gi inkassobyrået minst mulig informasjon om dine private forhold.

Ingen regel uten unntak, det gjelder også for temaet i denne artikkelen. Likevel vil vi som en tommelfingerregel anbefale våre lesere om å gi inkassobyrået minst mulig informasjon om sine private forhold, spesielt forhold som omfatter din privatøkonomi.

Fakta er at dersom du en eller annen gang i en telefonsamtale med et inkassobyrå for eksempel har nevnt at du før eller siden vil motta en betydelig arv, så kan du føle deg sikker på at dette er notert av den du pratet med. Dette medfører også dersom du har nevnt dette i en bisetning til en telefonkonsulent som ringte deg opp for 5 år siden, så kan du ære rimelig sikker på at dette står notert på dine saker den dag i dag.

Hvorfor er dette så et problem? Jo, dersom du nå 5 år senere fremmer et forslag om minnelig løsning som medfører reduksjon av gjeld, et forslag som normalt ville blitt godtatt, så kan du risikere at dette gamle notatet på saken får en overivrig saksbehandler til å motsette seg forslaget.

Du har jo opplyst at du før eller siden vil motta arv, denne overivrige saksbehandleren vil da tenke at siden du ennå ikke har gjort opp saken så er denne arven nært forestående. Dermed tenker denne saksbehandleren at det er mye mer penger å hente på å bare la saken stå, og dermed fortsette og forrente seg, da du før eller siden vil få penger til å gjøre opp hele gjelden.

Du vil normalt heller ikke få opplyst at dette er årsaken til avslaget, slik at du kan oppklare misforståelser slik som at arven allerede er utdelt og den var mye mindre enn ventet. Inkassobyrået vil nemlig aldri fortelle deg at dette er et notat på dine saker.

Pass på at hovedstol dekkes først ved avdragsordning med inkassobyrået!

Når du delbetaler et inkassokrav så har det veldig mye å si i forhold til sluttsummen at avdragene går til dekning av hovedstolen først. Dette fordi forsinkelsesrenter ikke er rentebærende, men kun beregnes ut ifra restbeløp på hovedstol samt sakens øvrige omkostninger.

Dette betyr at dersom det betales mindre avdrag på et krav, enn det som påløper i nye renter hver måned, så vil kravet bare fortsette å øke, og du vil dermed aldri kunne bli ferdig med saken så lenge renter dekkes først.

Dersom avdragene imidlertid går til dekning av hovedstolen først, så vil den rentebærende delen av kravet minske, og det påløper dermed mindre og mindre renter for hver måned.

Selv om det fortsatt kan ta svært lang tid å betale ned kravet, så går det i det minste mot en slutt. Dette da videre renter ikke vil påløpe når den rentebærende hovedstolen og sakens øvrige omkostninger er nedbetalt.

Hvem bestemmer dekningsrekkefølgen ved delbetaling?

Hovedregelen er at ved tvangsinndrivelse, så er det kreditor som velger dekningsrekkefølgen, men ved frivillige innbetalinger så er det skyldner som kan velge dekningsrekkefølgen.

Kommunale avgifter bør alltid prioriteres når du har betalingsproblemer.

Kommunale avgifter er en kjedelig regning å betale, og dette er ikke den kreditoren som er først til å kaste seg på telefon for å purre ved forsinket betaling. Mange uerfarne gjeldsofre som havner i gjeldsproblemer for første gang, har dermed ofte en tendens til å prioritere andre regninger, før de betaler kommunale avgifter.

Kommunale avgifter inkluderer eiendomsskatt, avgift for vann og avløp, avfallsgebyr og feiegebyr og sendes normalt i kvartalsvis fakturaer. Typisk kommer det en regning for avfallsgebyr, og resterende på en egen regning fra kommunen. Rutinene for dette kan imidlertid variere fra kommune til kommune.

Men hvorfor er det så viktig å betale kommunale avgifter først?

Dersom du bor i eid bolig så har kommunen legalpant i boligen ved betalingsmislighold av kommunale avgifter. Legalpant betyr at kommunen dermed har prioritet foran alle andre kreditorer ved tvangssalg av din bolig, også boliglånet som er sikret med førsteprioritets pant.

Dermed kan kommunen relativt raskt igangsette en tvangssalgsprosess dersom man misligholder betalingsfristen på kommunale avgifter. Det eneste kravet er at det varsles om tvangsfullbyrdelse/ tvangssalg før det sendes en begjæring om tvangssalg til Tingretten.

I praksis vil imidlertid kommunene purre noen ganger først, og vil vente en stund før de igangsetter en så alvorlig prosess. Her er du imidlertid avhengig av godvilje hos den enkelte saksbehandler og rutiner i kommunen. Dette er ikke noe du ønsker å gamble med når det gjelder din faste bolig.

Derfor kastes kredittkort etter deg.

Markedet florerer av tilbydere av kredittkort og sammenligningssider som skal «hjelpe» deg med å finne det beste kredittkortet. Samtidig leser man stadig om at en stor del av kredittkortgjelden misligholdes og ender opp med inkasso.

Det er derfor naturlig å stille seg følgende spørsmål: Hvorfor kastes kredittkort såpass ukritisk etter norske forbrukere?

Svaret er enkelt, det er enorm profitt i kredittkortvirksomhet, og den aller største profitten hentes via kunder som misligholder sin kredittkortgjeld. Så lenge gjelden gjøres opp til slutt, selv om det tar flere tiår, så er dette mer profitabelt jo lengre tid det går.

Dette betyr ikke, at det ikke er penger å hente på kunder som betaler kredittkortregningen sin konsekvent til forfall. Selv i disse tilfellene så kan kredittkortselskapet tjene opptil 3 % på alt du kjøper med kredittkortet, spesielt dersom du bruker det i utlandet.

I tillegg kommer eventuelle årsgebyr, fakturagebyr gebyr for minibankuttak, provisjon fra samarbeidspartnere og mye mer som vi belyser i denne artikkelen.