Media sitt fokus på inkassobransjen går i bølgedaler etter hvordan det politiske bildet ser ut. For en god del år siden var det fokus på fattigdomsbekjempelse innenfor Norges landegrenser. I den sammenheng endte fokuset med en betydelig nedgang i salærsatsene og gebyrene til namsmannen.

Etter dette har det vært relativt stille hvis vi ser bort ifra noe sporadisk fokus på de mest useriøse inkassoaktørene som Oslo Creditservice AS, Pri Credit AS, Capsa AS og Melin Collectors AS for å nevne noen som det har vært mye negativt rundt. Videre har det vært mye fokus på produktet forbrukslån men det har først og fremt vært rettet mot markedsføringen av slike produkter og lite om hva som skjer ved mislighold.

Nå ser vi endelig at samfunnsdebatten går i den retningen som vi mener er det riktige fokuset. Dette er mot de store og tunge inkassoaktørene og tilbyderne av forbrukslån. Endelig kommer fokuset er på hvor grådige og aggressive de er i sin innkreving av misligholdte krav. Dagbladet har en flott artikkel med overskriftet "grådigheten har en grense" som et etterspill etter TV programmet Luksusfellen. Artikkelen er skrevet av programleder Hallgeir Kvadsheim hvor det beskrives hvor kyniske og lite imøtekommende enkelte av de store aktørene er.

Bank Norwegian er en versting!

Her blir aktørene Bank Norwegian, Ya bank, DNB og Santanter trukket frem som verstingene på tilbydersiden når det gjelder manglende imøtekommenhet ved fremlegging av saklig løsningsforslag som i det aktuelle tilfellet ville gi full dekning av kravet og mer til.

Vi vil forøvrig bemerke at Bank Norwegian AS hadde et driftsresultat på ikke mindre enn 1,7 milliarder i 2016! Vi ser behovet for å poengtere at vi ikke har skrevet feil, det var milliarder, ikke millioner. Med dette i bakhodet kunne vel Bank Norwegian strengt tatt vært litt mer imøtekommende ovenfor de kundene som ikke klarer å betjene lånene som de markedsfører så aggressivt?

Grunnprinsippet i inkassoloven er at skyldner skal dekke nødvendige utenrettslige kostnader (inkassosalær) ved inndrivningen. Dette er imidlertid under forutsetning av at inkassoselskapet følger inkassolovens bestemmelser deriblant lovens generalklausul om god inkassoskikk. Dersom det er utøvd dårlig inkassoskikk så skal hele inkassosalæret frafalles. Det er ikke tilstrekkelig å korrigere inkassosalæret dersom inkassobyrået feilaktig har avkrevd skyldner for mye i inkassosalær.

Eksempler på saker hvor hele inkassosalæret skal ettergis:

Brudd på god inkassoskikk

All overtredelse av god inkassoskikk medfører at hele inkassosalæret skal frafalles. Det er ikke noe enten/ eller i slike tilfeller. Uansett om det er et lite overtramp eller særdeles grovt overtramp så er konsekvensen at hele retten til å kreve inkassosalær dekket mistes. Ved grove overtramp kan det dog bli aktuelt med ytterligere konsekvenser for selskapet, for eksempel tap av inkassobevillingen.

Formfeil i lovpålagte brev

Inkassovarsel og betalingsoppfordring skal inneholde en rekke opplysninger som fremgår av inkassoloven § 9 og 10. Brevene skal være klare og utvetydige. Det skal ikke være tvil om hva kravet gjelder, kravets størrelse og hvilke betalingsfrister som gis. Dersom inkassovarsel eller betalingsoppfordring ikke oppfyller lovens krav så mister kreditor (og dermed inkassobyrået) sin rett til å kreve inkassosalær dekket.

Grunnprinsippet i den norske inkassolovgivningen er at skyldner selv skal dekke nødvendige inndrivingskostnader kreditor har i saken mot dem. Samtidig er inkassoloven med forskrifter lagt opp slik at det lønner seg for inkassobyrået at saken løses på et så sent tidspunkt som mulig.

Det lønner seg med andre ord for inkassobyråene at fordringer overføres til inkasso så fort som overhodet mulig og at skyldner ikke betaler før det er påløpt tungt salær. Dersom inkassobyrået rekker å igangsette ett eller flere rettslige skritt er det enda mer lønnsomt når kravet til slutt blir innfridd. Den siste gulroten i systemet for inkassobyrået kalles langtidsovervåking og dersom inkassobyrået klarer å overbevise kreditor til å selge gamle fordringer som ligger til langtidsovervåkning til inkassobyråets søsterselskap så er det hentet ut maksimal profitt av en fordringsmasse.

Dette tjener inkassobyråene penger på, steg for steg:

Fakturaadministrasjon

Det er i dag helt vanlig at inkassobyrået har en egen avdeling som tilbyr fakturaadministrasjon for sine kunder. Dette tjener de selvsagt penger på og ikke minst de har mer eller mindre sikret seg kontroll over fordringsmassen før de allerede har forfalt. Dermed kan de sørge for kortest mulig frister og droppe «unødvendige» tiltak som purring som ikke er lovpålagt. De slipper også problemet ved at kreditor lar overføringen til inkasso ligge litt ekstra i håp om at skyldner gjør opp. Selvsagt har kreditorene medbestemmelsesrett for hvilke frister som skal brukes men der er inkassobyråene dyktige på å overbevise kreditorene til å bruke kortest mulig frister. Samtidig fortelles kreditorene at de bare kan skylde på inkassobyrået og at de dermed ikke kan gjøre noe med dette slev om dette selvsagt ikke stemmer.

Selv om spørsmålet om utbetaling av feriepenger og skattepenger ikke har noen direkte relevans til inkasso, så har det indirekte betydning av flere årsaker. Feriepenger og skattepenger benyttes av svært mange skyldnere til å innfri inkassogjeld og er således et tema av generell interesse for våre lesere og noe vi ser mange har spørsmål rundt.

Slutten av juni er den vanligste utbetalingsmåneden for både feriepenger og skattepenger.

For å svare på spørsmålet i hovedoverskriften først. Skattepenger utbetales i de fleste tilfeller til vanlige lønns og trygdemottakere i slutten av juni. Næringsdrivende får normalt dette utbetalt i begynnelsen av august. Begge gruppene kan imidlertid risikere at skatteoppgjøret og dermed utbetaling av skattepengene ikke kommer før i slutten av oktober. Nettstedet skattepenger.net har en ryddig artikkel som oppdateres og justeres fortløpende fra år til år og eventuelt i løpet av året dersom nye opplysninger om justeringer av datoene kommer fra skatteetaten. Du kan lese artikkelen her om når skattepengene utbetales for inneværende år.

Når det gjelder feriepenger er svaret litt mer komplisert. Hovedregelen er at du skal få utbetalt feriepengene på siste utbetalingsdato for lønn før arbeidstakeren tar sin hovedferie, for de fleste er dette i slutten av juni. Dersom du har sluttet i jobben hvor du har feriepenger til gode så kan du kreve feriepengene utbetalt på første utbetalingsdato etter at du sluttet, arbeidstaker kan eventuelt avtale med arbeidsgiver å vente med utbetalingen til året etter når ferie faktisk skal tas og/ eller for å slippe å trekke forskuddsskatt av feriepenger. Du kan lese mer detaljer om utbetaling av feriepenger på feriepenger.org. Der kan du også lese om hvordan feriepenger skal regnes ut samt det evig gjentagende spørsmålet som dreier seg om det er skatt på feriepenger eller ikke.

Den gode nyheten i 2018 er at inkassosatsen forblir uendret fra 2017 til 2018, dette på grunn av lav økning i konsumprisindeksen som inkassosatsen skal justeres i forhold til.

Dessverre hjelper dette lite for dem sol sliter med inkassogjeld så lenge rettsgebyret gjør et betydelig hopp fra kr 1049,- til kr 1130,-, en økning på nest 8 % fra 2018. Rettsgebyret avgjør hva alle rettslige prosesser med en inkassosak koster, herunder det såkalte skrivegebyret som utgjør ett rettsgebyr på kr 1130,-. Skrivegebyret kan inkassobyrået beregne seg hver gang de iverksetter et nytt rettslig tiltak.

Inkassobransjen motiveres til økt bruk av rettslige skritt.

Selv om det først og fremst er kostnadene til domstolene det tas hensyn til ved fastsettelsen av rettsgebyret så gir dette helt feil signaler til inkassobransjen. Inkassobransjen er kommersiell og har en hovedintensjon de jobber ut ifra, nemlig å tjene mest mulig penger. Detter er noe som gjøres i en balansering i forhold til å gjøre sine oppdragsgivere fornøyd.

Hovedinntektene fra inkassobransjen er de utenrettslige salærene sammen med rettslige salær (skrivegebyr) ved igangsetting av rettslige tiltak. I tillegg kommer eventuelle provisjoner fra oppdragsgivere, spesielt ved langtidsovervåkning. Når det utenrettslige salæret holdes uendret samtidig som skrivegebyret øker så drastisk motiverer dette inkassobransjen til å øke bruken av rettslige tiltak i stedet for å jobbe for utenrettslige løsninger. Skrivegebyret er svært profitabelt for inkassobransjen, en bransje som generelt sett allerede går med gigantiske overskudd.

For å forstå hva vi mener med overskriften må vi gå tilbake i tid, ja helt tilbake årtusenskiftet. Den gang fikk problemstillingen med inkassokrav relatert til tvilsomme fakturaer relatert til diverse pornografiske tjenester og ikke minst såkalt sex-telefoni for første gang oppmerksomhet i media. Den gang var dette i regi av Intrum Justitia AS og etter hvert tok selskapets søsterselskap Bryn Creditservice AS over mye av denne type krav. Etter flere års drift ga Bryn Creditservice AS opp etter massivt press fra Finanstilsynet. Intrum Justitia AS mistet også inkassobevillingen i en periode men fikk etter hvert bevillingen tilbake. Intrum forstod heldigvis etter dette at de ikke kunne fortsette på dette viset og kvittet seg med denne typen kunder.

Oslo Creditservice AS i kombinasjon med en utspekulert forretningsmetode så dagens lys!

Tanken om å tjene penger på tvilsomme fakturakrav relatert til diverse pornografiske tjenester via telefon og internett var imidlertid langt i fra død. Et nytt selskap ble født og Oslo Creditservice AS med herrene Thor-Ivar Mathisen, Tage Jønsson og Tommy Jønsson i styret og eiersiden så dagens lys. De finpusset forretningsstrategien og spesialiserte seg på innkrevning av tvilsomme fakturaer fra diverse sex realterte tjenester via telefon og internett samt ubetalte parkeringsgebyr fra tvilsomme mindre parkeringsselskap. Dette var selskap som var mest interessert i å spy ut mest mulig fakturaer og det var ikke så nøye om kundene var fornøyd eller om "kundene" i det hele tatt hadde inngått en avtale med selskapene i utgangspunket.

For å drive kredittopplysningsvirksomhet så trenger kredittopplysningsbyrået å ha konsesjon fra datatilsynet til å drive dette. Det er i dag kun 4 kredittopplysningsbyråer som driver med kredittopplysninger på privatpersoner og bransjen er forholdsvis strengt regulert slik at ikke hvem som helst kan kredittsjekke familie, venner, kollegaer, naboer og lignende. Dessuten så skal den som blir kredittsjekket alltid ha et gjenpartsbrev om at denne er kredittsjekket hvor det fremgår hvem som har foretatt kredittsjekken og hvilke opplysninger som er oppgitt.

Hittil så er personvernet ved inkasso og betalingsproblemer til den enkelte forholdsvis godt ivaretatt. Men dessverre finnes omveier som gir den nysgjerrige nesten alle de samme opplysningene som fremgår av en kredittsjekk. Spesielt dersom den aktuelle personen eier fast eiendom eller bil.

Offentlig tilgjengelige registre gir de fleste kredittopplysningene!

Eiendomsregisteret, løsøreregisteret og skattelistene tilsvarer en nærmest en fullverdig kredittsjekk og selv om det riktignok tar litt mer tid å lete gjennom flere registre i stedet for ett register som har samlet alle godsakene på ett sted så ligger det meste offentlig tilgjengelig og helt gratis. Dette er sidene hvor hvem som helst kan finne ut det meste om din økonomiske situasjon:

Credicare AS ble nylig felt i Finansklagenemnda inkasso (inkassoklagenemnda) i forhold til at de har utøvd inkassovirksomhet i strid med god inkassoskikk samt ikke varslet tilstrekkelig om inkasso (inkassovarsel) ovenfor en skyldner (uttalelse 2017-592). Det som er spesielt i saken er at inkassoguiden er kjent med at overtrampene ligger i såkalte standardbrev hos Credicare AS.

Dette betyr at det er overveiende sannsynlig at de samme overtrampene har skjedd i veldig mange tilsvarende saker. Credicare AS skal i så fall således være pliktig til å slette påløpte omkostninger i alle tilsvarende saker de har liggende til behandling samt tilbakebetale alle innbetalte inkassosalær de har krevd inn i en prosess hvor kun ett av disse overtrampene har funnet sted. Det er uvisst hvor stort omfanget er men vi har mistanke om at det kan gjelde et så stort saksomfang at det sannsynligvis gjelder millionbeløp, eller i verste fall titals millioner i urettmessige inkassosalær. Vi vil påpeke at det fremstår som om innkrevning av treningsavgift på vegne av treningssentre er noe selskapet har spesialisert seg på og at en stor del av inkassoporteføljen gjelder en slik type krav.

På grunn av det antatt store økonomiske omfanget forholdet kan ha, så tviler vi på at Credicare AS på eget initiativ vil sørge for sletting/ tilbakebetaling av feilaktig innkrevd inkassosalær. Vi hos inkassoguiden velger derfor å skrive denne artikkelen samt at vi har bedt Finanstilsynet uttale seg angående forholdet. Dette for å hjelpe Credicare AS på vei med å foreta det rettmessige valget, både moralsk og juridisk.